Ved sin første opptreden som seriehelt klinte han til Hitler, ikledd helamerikansk trikot, stapp full av patriotisme og anabole steroider (unnskyld, supersoldatserum). I 2012 flekser Captain America amerikanske muskler igjen, side om side med norrønne guder.

Møt Manhattan-gutten som nekter å forandre seg.

I tegneseriens skapelseshistorie møter vi Steve Rogers, en astmatisk og tuberkuløs pingle fra Manhattan hvis høyeste ønske er å kjempe for landet sitt – men som blir nektet grunnet skrantende fysisk form.

Rogers nekter å gi opp, og insisterer på å kjempe for rettferdighet, selv om han konsekvent får juling.

Dette gjør ham til den heldige (?) forsøkskaninen i et kjemisk eksperiment, hvor han blir pumpet full av et stoff som gir ham et enormt atletisk fortrinn. Siden den gang har den helamerikanske helten vært en del av amerikansk kontrafaktisk- og kulturell historie.

Kjernen i Captain America har alltid vært hans karakter – superhelten glemmer aldri hvem han er eller hvor han kommer fra. En simpel gutt fra New York med en overordnet rettferdighetssans, nå komplett med en overmenneskelig fysikk som tillater ham å utøve amerikansk rettferdighet hvor enn den skulle trenges.

Det er også denne historien som gjenfortelles i  «Captain America – The First Avenger», som nå altså er tilgjengelig for leie hos Comoyo.

Hovedrolleinnehaver Chris Evans gjør denne ellers ålreite filmen til en svært god seeropplevelse, i et fargesprakende spetakkel hvor erkefienden heter Red Skull, og er medlem av den nazistiske fraksjonen Hidra. Captain America gjør det han gjør best, nemlig å være fysisk og moralsk overlegen alle andre. Han får til og med dengt Hitler – på en måte.

Tilbake til tegneserien: Etter 2. verdenskrig var det prekære behovet for kapteinen mindre, og i tegneserieversjonen ble han ble lagt på is – bokstavelig talt. Siden den gang har han blitt tint opp hver gang amerikanerne trenger en helt, det vil si om lag hvert tiår.

Etter å ha hamlet opp med kommunisme på 50-tallet og trusselen om rominvasjon på 60-tallet, kompliseres det politiske landskapet rundt helten som kun vil én ting – nemlig å kjempe for det han innerst i magen føler er riktig.

Vietnamkrigen splittet det amerikanske folk, som var vant til å forholde seg til idéen om å kjempe på de godes side. Tv-bilder med brennende barn og et skiftende politisk landskap gjorde at soldatene som ble sendt ut som helter ble mottatt som forrædere. Dette plager Captain America, men gleden er stor når han kommer over en snill doktor som har hjulpet sårede på begge sider av krigen, men som nå er i fangenskap under den onde Mandarinen.

Verden er igjen svart-hvit, og vår stjernespraglede kaptein drar over dammen for å fiske opp ufisken.

På 80-tallet veksler Captain America mellom å kjempe mot romvesener og å løse problemer som bare løst kan relateres til sosiale temaer, som når han banker opp antinasjonalist-terroristen The Flag Smasher (!) og når han treffer igjen en gammel barndomsvenn som har kommet ut av skapet. Men i det store og det hele holder han seg unna storpolitikk – USA har åpenbart mindre behov for en superhelt som ham.

Helt frem til 9/11 så klart.

Fremveksten av amerikanske superheltfilmer de siste ti årene har vært markant. Bare fra Marvel-universet alene har vi fått tre Spider-Man-filmer (som nå blir til seks), fem X-Men-filmer og tre Fantastic Four-filmer, for å nevne noen.

Etter hvert har de ulike superheltuniversene også begynt å forholde seg til hverandre, slik de også gjør i tegneserien.

Etter to filmer med Iron Man, et par mer eller mindre vellykkede innspillinger med den uregjerlige Hulken og filmen om Thor, bestemmer disse heltene seg for at de er sterkere samlet enn hver for seg, og går sammen i en allianse som kalles The Avengers. Det er også tittelen på spillefilmen som kommer på norske kinoer 27. april. Og opp fra fryseren tar de også med seg Captain America.

Briljante Chris Evans har tegnet kontrakt for et halvt dusin filmer, og godt er det. For i «The Avengers» er verden nok en gang truet. Ikke av kompliserte miljøspørsmål, territoriekonflikter eller uenighet om fordeling av velstand. Selv om det på en måte toucher temaet religion. Uten å fornærme noen andre enn dem som eventuelt har et langt over middels nært forhold til norrøn mytologi.

For i år skal Captain America banke opp selveste Loke, ved hjelp av Hulken, Iron Man og Samuel Jackson.

America, fuck yeah!