George A. Romero døde søndag 16. juli 2017, etter en tids sykeleie med lungekreft. Som regissør etterlater han seg 16 filmer, de aller fleste i skrekksjangeren.

I den forbindelse har vi bedt JR Bruun skrive noen ord til minne om regissøren. Bruun er skrekkfilmentusiast og har tidligere øst av sin kunnskap i fanziner som Videogore, Headpress og Cinema Sewer.

Ingen hadde trodd i 1968, da George Andrew Romero kom med sin svart-hvitt zombiefilm «Night of the Living Dead», at horder av menneskeetende zombier skulle bli en nærmest daglig foreteelse på tv-skjermer og kinolerret, med dusinvis av regissører som prøver seg.

Romero var født og oppvokst i Bronx, New York. Etter universitetet, på tidlig 60-tall,  begynte han som regissør av kortfilmer og reklame.

For å komme inn i langfilmbransjen skrev han og kompisen John Russo manuset til en skrekkfilm som kunne skytes lokalt i Pennsylvania på et overkommelig budsjett, skrapt sammen fra lokale investorer.

Samfunnskritiske zombier

Zombier hadde dukket opp i filmer før, som «White Zombie» (1932) og «I Walked With a Zombie» (1943), men disse var knyttet til voodoo og magi fra Haiti.

Zombiene hans kommer uten forklaring, de ønsker å ete oss, og de kan brukes som metaforer for hva som helst som måtte plage menneskeheten til enhver tid.

I «Night of the Living Dead» er det en undertone av datidens Vietnam-protest og borgerrettighetskamp.

Romero ble etter hvert en slags horror-auteur, ofte involvert i både produksjon, manus, regi og klipp av sine filmer.

Den italienske horror-regissøren Dario Argento lurte etter hvert på om ikke Romero skulle lage en til zombiefilm, og inviterte han til Roma for å skrive manus.

«Dawn of the Dead» ble en amerikansk-italiensk samproduksjon, utgitt under tittelen «Zombi», i en litt annen klipp i Italia.

«Dawn» fant sted i et nyåpnet kjøpesenter i Pennsylvania, lettvint fordi Romero kjente han som eide det, men filmen ironiserer også over forbrukersamfunnet.

«Night» var en storsuksess på drive-in kinoer i sin tid. «Dawn» var en mer påkostet produksjon i farger, og en hit på både kino- og etter hvert videomarkedet.

Italienske exploitation-regissører fulgte opp med uoffisielle oppfølgere (som Lucio Fulcis «Zombi 2») og en rekke liknende epos med mye tygging på innvoller, som «Zombie Holocaust» og  «Zombie Creeping Flesh».

«Dawn» var også et gjennombrudd for spesialeffektmakeren Tom Savini, som ble dyrket som en rockestjerne på 80-tallet.

«The Walking Dead»-sjef lagde effektene

Den opprinnelige trilogien ble fullendt med «Day of the Dead» i 1985, som for det meste foregikk nedi en bunker. Denne gangen var det den kalde krigen og militarismen som var bakteppet.

Zombiehordene hadde overtatt det meste, og noen få holdt seg inne i en bunker, der en halvveis gal doktor utførte eksperimenter på zombien Bob, i håp om å kunne kommunisere.

I denne filmen gjør Greg Nicotero seg bemerket med spesialeffekter av lateks og dyreinnvoller. Nå er han mest kjent som spesialeffekt-sjef og regissør for «The Walking Dead».

Etter dette lå zombie-sjangeren nede en god stund, og Romero lagde andre filmer, som regel skrekk, f.eks. «Two Evil Eyes» (1990), der han og hans gamle kompis Argento regisserte en historie hver.

Zombiene tar over verden

«The Walking Dead» og den store populariseringen av zombier kom ikke før i 2010, men i 2005 var det allerede laget remakes av både «Night» og «Dawn», og Romero klarte å mase til seg penger for å lage «Land of the Dead», en fjerde zombiefilm der hele verden ser ut til å være overrent av de levende døde.

Bare et lite område er trygt, med en skyskraper der Dennis Hopper holder til som en slags Donald Rumsfeld-inspirert president.

Asia Argento, datter av Dario, har også en stor rolle.

I denne filmen raljerer Romero videre over det moderne Amerika, kapitalisme, elitisme, terror og så videre. Alltid en «hippie at heart».

Trenden med «found footage»-filmer hadde kanskje begynt å bli litt forslitt da Romero kom med «Diary of the Dead» i 2007, men filmen er ikke så verst om man klarer å unngå hodepine fra all kamera-viftingen.

Den siste og sjette fullførte zombiefilmen var «Survival of the Dead» (2009), om en gjeng som søker tilflukt på en øy. Men øya er ikke øde, og full av egne konflikter, mennesker imellom.

Som Romero selv sa:

«Filmene handler ikke om zombier, egentlig. De handler om menneskene, og hvordan de takler ting som skjer.»

Romero var overbevist om at det var fint lite hjelp å få om ting først går skikkelig ille, og filmene hans reflekterer dette.

Da han døde, pågikk det forarbeid til en film som skulle hete «Road of the Dead», der Romero var produsent og medforfatter. Filmen vil sikkert se dagens lys selv om Romero har gått bort.

Når det ikke er mer plass i Helvete

Foto øverst i saken: Beskjært versjon av Nicolas Genin/Wikipedia (CC BY-SA 2.0)