Halla på dere, bygdegutter og -jenter! Les Hasse Hopes sak om KriRe. Helgen har jeg brukt til å forsøke å ta inn over meg det som kunne ligne mistenkelig på kritikk i torsdagens kommentarfelt.
Selv om det selvfølgelig er helt utenkelig at noen ville finne på å kritisere meg, eller at jeg i så fall ville tatt det inn over meg.
Te Klokken Tre er ute med nytt innlegg!
Uansett, vi er inne i en skeiv uke på hotellet. Introen er preget av regnbueflagg, YMCA og en Triana som blir filmet i profil og dermed ikke ser noen grunn til å spre armene. Bildet av henne er til og med tiltet, så hun er, gjett a… Skeiv, selvfølgelig. Go morn, Janni.
Erik ligger tankefull på sengen, ser ut i luften og angrer på at han innrømmet at han syns Triana er en pen jente, «Je ska ta reppern, jeg gruer me te å se ho igjen. Dette blir for mykje for bygdegutten. E vil bare padle over Stillehavet, heim te Vallers.»
«Det sjekker inn en jente», sier Tina skråsikkert ved frokostbordet. «Hvorfor det?» Lurer de andre. «Se på serviettene da, de er rosa», brekker hun ut av seg uten å vie samtalepartnerne sine så mye som et blikk, men bare fortsetter å smøre brødskiven sin, eksperten selv.
«Den villeste jenta og den mest pripne gutten skal utføre en koffertsjekk», forteller brevet ved frokostbordet. Tina og KriRe løper av gårde, som de pripne villbassene de til sammen er.
Og det slår meg at jeg skulle ønske det var en arbeidsuke på hotellet, der deltagerne selv måtte holde gjøre husarbeidet. Det hadde jo skapt ekstremt mye konflikt, det vet alle som har bodd i kollektiv.
I tillegg ville KriRe og Tina antagelig kommet verst ut av det, noe vi kunne ansett som en bonus. Og noe de gjør uansett, egentlig.
Birger er ikke fra seg av begeistring. «Dem e ikke populær, de e så jævla disrespect.» Tenk at det var han jeg skulle ende opp med å heie på, det ville jeg aldri trodd starten. Jeg sliter litt med å tro på det nå også.
Koffertsjekken konkluderer med at det er en gutt, «en liten jævel. Han kan være i sizen te Erik.» Godt skjult hersketeknikk fra psykopaten der. Erik merker ingen ting, som forventet. «Je trur det e en liten dverg utifrå dataene de har samla», ler han. Som alltid uvitende. Denne gangen om at det egentlig er seg selv han rakker ned på.
KriRe er animert inn som den lille tassen han er. Jeg ler litt.
Gjengen samles i loungen. Triana står foran dem, klare til å introdusere den nye gutten. Tina avslører til kamera at hun «håper det ikke er en kæksete fyr som bare ja ja.» Hun spyr nemlig av sånt.
«Den nye deltagern har min stil, men ingen kan kopiere mæ, æ e mye stærkere, ska bære han på barnestol ut igjen», sier KriRe. Han klarer ikke en gang å beherske selvskrytet sitt i de andres nærvær lenger.
Magne sier at «det er viktig å ta nye godt i mot, fordi de kan gi deg fordeler.» Det var da voldsomt så ærlig slemmelaget tillater seg å være nå. Kanskje det kan få fortgang på Slemmerikets fall.
«Erik, har du det bra med Pia?» «Ja, men jeg skal ikke legge skjul på at jeg føler meg dolka av Magne.»
Erik er virkelig ikke i stand til å svare på det han blir spurt om. Er dette fordi han er en jævlig dårlig skuespiller som skal leke bitter, eller bare fordi han kun er i stand til å snakke om det som opptar mesteparten av hjernen hans i øyeblikket?
Hadde jeg vært sånn, hadde jeg ikke vært i stand til å snakke om annet enn hvor begrenset Erik er, og det klarer jeg heller ikke.
La oss hilse på den nye homsen. Han heter Glenn og er idrettsassistent i førstegangstjenesten, hva nå enn det måtte bety. Jepp, han er streit nok til å marsjere stivt i uniform, men sprø nok til å ta kamuflasjecapsen bak frem.
«Et par tequila eller to, det blir deilig.» Han får i oppdrag å late som han er hetero frem til morgendagens parsplitt. Da skal han splitte et par og stå sammen med en gutt.
Det vil si at det er den andre uken hvor jentene står utrygt, men i begynnelsen skal guttene tro at det er de selv som står og vakler. Jentene syns han er megakjekk. «Ville foretrukke han fremfor en godtepose på lørdagskvelden, han e til å spise opp for å si det sånn», sier Louis og smattehvisker det på en ganske ubehagelig måte.
Til og med homoen velger seg Isabell som den peneste jenta. Men det er egentlig Magne han digger. Og Magne «Må bare gratulere deg med bra stil, da. Ser skikkelig bra ut.» Herrejesus, er det en ting som jeg hater mer enn gutter som elsker sitt eget utseende, er det gutter som er skikkelig opptatt av klær.
Eller, i hvert fall de som sitter i poloskjorten med den alt for store logoen og påstår at de er opptatt av stil.
«Jeg er ganske enkel å ha med å gjøre i fylla så æ kunne godt hatt sex på hotellet», sier Glenn. Magne tar ham med seg på rommet og smisker med ham, akkurat som Birger forutså. «Nå vil jeg bare baonde med han», sier luringen Magne til kamera.
Fy faen så lur han tror han er. Og jeg gleder meg over det, for det kommer til å gjøre fallet hans så knallhardt, ydmykende og sårt.
Patrik, Birger og Erik tar en prat. De gjennomskuer Magnes sluhet. «Je sku virkelig ønske vi bare var en gjeng som nøyt utsikta», sier Erik. Han tar Glenn til side «Du må lese mellom linjene, føle på åssen samtalen er cirka halvveis, få med deg solnedgangen, følg med på kroppsspråket te folk her.» I et forsøk på å bonde med Glenn, gi ham velmente råd eller sette rekord i usammenhengende prat.
Tina sier til gjengen at Glenn er blant de mest veltrente på hotellet. KriRe reiser seg og begynner å mase om hvor tjukk han har blitt i puppen sin.
Så blir det fest. «Sjælveste bygdegutten håpe på en real Situationfest og han får dyppan i ei eller anna kvige.» De bestemmer seg for å ha Jersey Shore-tema. «Det viktigste av alt er å fistbumpe, bare baom baom baom.» Nå bruner det helt for bygdegutten.
Apropos Jersey Shore, kan man få strekkmerker på brystet uten å bole, Erik? Kan man fistbumpe seg til et vennskap, Erik? Og kan man fistbumpe seg ut av et vennskap ved å gjøre det for mye når det ikke er musikk på, Erik?
Det er igjen klart for Birger Show. «Æ har blidd smålig betadd a dæ, Pia, men så lå æ med firogførti dama i fjor, så ikke føl dæ spesiell.» Herrejesus, er dette virkelig personen jeg håper at skal vinne?
Glenn dras opp på scenen og skal kline med alle jentene med bind for øynene. Erik melder seg frivillig. Han klarer ikke en gang å være konsekvent i homofobien sin.
Erik rapper. Helvete. «Erik speak faster than a em. Emineminem in beat. Just flip one eighty. Stick inside her. Motherfucking stop.» Jeg orker ikke å være vitne til dette en gang til.
Bygdegutten tar med seg showgutten på rommet for å prate. «Je høre han fortelle historier te han nye og gjett hvem han fortelte dem te før, det var me. Det er kroppsspråk.» Birger er glad for å få med seg noen til å sparke ut Magne. Håper det går.
KriRe ler av Eriks forsøk på å fistpumpe seg inn på Glenn. Men latteren stilner når Tina kliner med homoen. «Æ blir forbanna. Du kyssa han utaførr en lek.» Tina går i forsvarsposisjon, «Så nå skal du få meg til å føle meg som dritt lissom?» «No tenkje du ikkje smart», svarer han på det.
Tina nekter for at hun kysset Glenn, «Han beskylder meg bla bla bla exetra exetra.» KriRe slenger et plastkrus i veggen. Magne står ved siden av. «Nå må jeg sette fra meg glasset så jeg ikke kaster det, jeg også.» Mulig dette er Magnes hittil mest patetiske øyeblikk.
Patrik har den samme bekymringen og ber Isabell slappe av med å gi Glenn for godt inntrykk. «Du må være hard og skyve den nye vekk.» Louis setter seg på sengekanten og hermer etter Isabell.
Charlotta skal til å legge seg, men der roter Pia og Birger. Derfor går hun og legger seg hos Erik. De roter også.
Birger og Pia puler. Birger får tidlig utløsning og sier «jeg hater deg» til henne. Jeg må virkelig kjenne etter, om jeg er i stand til å heie på ham.
Erik fortsetter å sette pinlighetsrekorder. Han hvisker følgende: «Det e nesten flaut å innrømme. Det e ett eller anna kanskje på grunn a je er dum og en bygdefyllik, du e en a dem spesielle, det kan jeg love de, har lyst te å se de i morgen, dagen derpå, du e hvertfall jævla søt jente, full a liv, full a lyd, kem gut hakje lyst på en sånn jente?»
Jeg tror hun svarer «Magne.»
For en kul eppis. For en innholdsrik eppis. For en pinlig eppis.
