Det er ingen vits i å gjøre noe stort nummer ut av at NRK har gitt opp å presentere musikkjournalistikk på TV. Det signaliserte de i fjor, da musikkprogrammet ble underholdningsavdelingens gebet og signalene var klare om at profilen skulle bli «bredere» og at nyhetsjournalistikken ble vurdert som mer vellykket på andre plattformer.
Det er en ærlig sak og fjorårets hodepine: slaget om den tv-sendte musikkjournalistikken er tapt mellom budsjettpostene, jeg mistenker riktignok at NRK kommer til å prøve igjen om noen år, når de har glemt hvorfor de ga opp i utgangspunktet.
De vil antageligvis finne ut at de er kommet akkurat like langt.
Nå har vi fått fasiten på hva NRK erstatter Lydverket med. Det viser seg å være et program med det kjønnsløse navnet «Studio1», hvor artister som Åge Aleksandersen, Madcon og CC Cowboys får ta regien selv i et konsept fritt for musikkjournalister og annet kostbart fjas.
Prosjektleder Stig Karlsen har ifølge NRK.no seg lei av at folk på TV gjør ting de ikke kan (hvilket kanskje forklarer fraværet av musikkjournalister), og vil heller at de gjør det er blitt kjent for (nøkkelfrasen her er «blitt kjent»). NRK går motstrøms! På NRK skal du slippe å se Magnus Grønneberg forsøke seg på en piruett! Kari Bremnes skal slippe å ta oppvasken!
Ærlig talt, gå hjem og vogg.
NRK har selv banet vei når det gjelder å få artister til å gå med på vrøvl de ikke er kvalifisert til – eksemplene her er for mange til at jeg gidder å nevne dem. Når NRK faktisk skryter av selvfølgeligheten i at musikere skal få lov til å spille sine egne låter på lufta, er det vanskelig å si om det er skamløshet eller selvbedrag vi er vitne til.
«Studio1» går ikke, som Karlsen hevder, på tvers av rådende trender på TV, programmet ser ut til å bli selve innbegrepet av trenden: Prat og jamming med svære artister i beste sendetid. Det bør vekke bekymring ikke bare hos de som er over gjennomsnittet interessert i ny musikk, men også de som mener at brede artister har en naturlig plass i sendeflaten. NRK er i ferd med å drive rovdrift på begrepet folkekjært: mer enn noen sinne betyr ordet, som burde være en hedersbetegnelse, også fortrengning av ny kultur.
Jeg skjønner godt at et band som Kaizers Orchestra (bildet øverst) sier ja til denne gullkantede eksponeringen – hvem kan klandre dem for det? Men jeg skjønner dem også godt om de skrider til verks med en viss bismak.
De må vite bedre enn de fleste at veien fram for et nytt band som opptrer med gassmasker og oljefat er lengre nå enn den har vært på veldig lenge.
