Og så var det plutselig sesongfinale.

Den sjuende episoden i den sjuende sesongen i de sju kongedømmene er dessuten den sju(kt) lengste i seriens historie – så ingen sjokkbombe at dette samtidig blir Filter-historiens aller lengste recap.

Hadde undertegnede fått betalt per ord kunne jeg ha førtidspensjonert meg etter dette. Men det får jeg ikke, så det kan jeg ikke og jeg har bare meg selv å skylde på.

Det skjer sannelig saker denne gangen; som det ville være lumpent å si noe om før vi har klistret en stor spoiler-advarsel i panna og skrudd på spoiler-sirenene. For nå er det tid for åtti minutter med fredsforhandlinger, søskensvik, rettsak, slektstreff, slagsmål, strupekutting, zombieinvasjon og skipslugarsex. Blir det bare kuk til slutt? Heng med. It’s showtime!

HOUSE HELE HURVEN

Det er unntakstilstand i King’s Landing, som står på randen til både krig og fredsforhandlinger. Utenfor murene venter Grey Worm (Jacob Anderson), sammen med flere tusen Unsullied-soldater.

Innenfor er Lannister-hæren i forsvarsmodus, i tilfelle møtet mellom dragedronningen og dronningdragen ender opp med å bli et katteslagsmål.

Bronn (Jerome Flynn) beordrer soldatene til å varme opp til sammen tusen tønner med bek. Jaime Lannister (Nikolaj Coster-Waldau) stirrer melankolsk utover den enorme mengden soldater, trygt plassert oppe på muren. Bronn skjønner ikke helt dealen med The Unsullied: «Men without cocks. You wouldn’t find me fighting in an army if I had no cock. What’s left to fight for?».

Gull er jo null verdt hvis det ikke er null hull å bruke det på. Hva med å bruke pengene på familie, spør Jaime – som sikkert har tankene på babyen han tror søsteren Cersei har i magen.

Men ingen kukk, ingen familie, mener Bronn.

Kanskje han har rett, funderer Jaime: «Maybe it really is all cocks in the end».

Allikevel har Jaimes lillebror Tyrion valgt å stille seg på side med de kukkløse, og det krever jo baller. Eller, du skjønner hva jeg mener.

Jaime har fortsatt respekt for Tyrion: «He’s always been a champion of the downtrodden».

Tut, sier hornet. En horde Dothraki-barbarer stormer skrikende over sletten, gjennom Unsullied-skvadronene og frem til muren. Klare for kamp, plyndring og sikkert litt seksuell trakassering til dessert. «I think we’re about to be the downtrodden», mener Bronn.

Ingen av dem er optimistiske, og denne maktdemonstrasjonen gjør det klart at House Lannister trolig vil falle fort hvis de går til krig med disse oddsene.

På sjøen utenfor King’s Landing venter krigsskipene til Euron Greyjoy, og i horisonten kommer dragedronningens båt. Ombord er Tyrion (Peter Dinklage), Varys (Conleth Hill) og av en eller annen grunn Theon Greyjoy (Alfie Allen) – som trolig mest har fått være med sånn at han kan se noe forferdelig skje med søsteren Yara.

Også på dekk: Titt tei Missandei (Nathalie Emmanuel), Jorah (Iain Glen), Davos (Liam Cunningham) og Jon Snow (Kit Harington) – som ser ut til å ha kviknet fort helt uten dobbeltsidig lungebetennelse. Der har du muligens en av fordelene med å ha kommet tilbake fra døden en gang, antar jeg: mye sterkere immunforsvar.

Jon skjønner ikke hvordan King’s Landing kan romme en million innbyggere, eller hvorfor noen orker å bo så tett innpå hverandre. Tyrion påminner ham om at det er lettere å få jobb i storbyen, og bordellene er av mye høyere klasse. Under dekk holder Sandor «The Hound» Clegane (Rory McCann) et øye med frostzombien de skal levere. Den høres ut til å være i frisk, freidig frokostform.

I The Red Keep lurer den gale dronningen Cersei (Lena Headey) på hvor dragetøsen har gjort av seg, men Qyburn (Anton Lesser) aner ikke. Resten av reisefølget har ankommet The Dragonpit, så fredsforhandlingene er i ferd med å begynne. 

Cersei beordrer Gregor «The Franken-Mountain» Clegane (Hafpor Julius Björnsson) om å stå klar hvis forhandlingene bryter sammen: «Kill the silver-haired bitch first, then our brother, then the bastard who calls himself king. The rest of them you can kill in any order you see fit».

Tipper The Mountain kommer til å bli kjempeglad over å se sin kjære lillebror The Hound igjen, og kanskje denne familiegjenforeningen vil virkeliggjøre drømmene våre om å endelig få se en real Cleganebowl.

Jaime virker urolig, ikke minst over hva søsteren hans kan komme til å finne på. Alt som har utspilt seg disse sesongene koker ned til hva som skjer den neste timen.

Tyrion og gjengen ankommer The Dragonpit, som i sin tid ble bygget for å romme Aegon Targaryens drage Balerion the Black Dread. Tyrion ser for seg at hele stedet endte opp som en trist vits mens dragene var i ferd med å dø ut: «An entire arena for a few sickly creatures smaller than dogs». Men i sin storhetstid var dette Westeros farligste sted å befinne seg.

 «Maybe it still is» svarer Davos, i det et tyvetall soldater tropper opp med Brienne (Gwendoline Christie) og Podrick (Daniel Portman). De utsendte fra Winterfell: Lady Sansa Starks stedfortredere.

Bronn ønsker sin gamle venn Tyrion velkommen, og eskorterer dem til møtet.

Podrick er glad for å se at Tyrion fortsatt er i live, mens Brienne er forbauset over at The Hound fortsatt ikke er død. «Not yet» forteller bikkja uten nevneverdig sinne, «you came pretty close».

Begge prøvde bare å beskytte Arya, og Brienne kan opplyse ham om at den lille kruttønna er levende og trygt tilbake i Winterfell. Han lurer på hvem som beskytter Arya nå som Brienne er her, men ingen grunn til å uroe seg over henne: «The only one that needs protecting is the one that gets in her way».

«It won’t be me», svarer The Hound mens Brienne smiler.

Morsomt å se at det ikke er noe ondt blod mellom Brienne og The Hound, men isteden bare en gjensidig respekt og en antydning til affeksjon.

Noe som selvfølgelig ikke utelukker at de kommer til å gå i strupen på hverandre så fort sjansen byr seg. Eller eventuelt kline med tunge mens Tormund gråter sårt i skjegget sitt og drar ut for å finne en bjørn han kan trøste seg med.

Tyrion påminner Bronn om at han fortsatt har en åpen invitasjon til å tre over på Dragedronningens side, med dobbel betaling. Bronn forsikrer sin gamle kompis om at han klarer seg fint, men den lojalitetsfleksible rabagasten ser ikke ut til å være særlig optimistisk over vinnersjansene.

Det er en risiko for Bronn bare å være til stede på dette møtet, men han påminner Tyrion om at det ikke er hans hode dronning Cersei vil ha på et fat. Nå som Varys er her har Bronn levert to «forrædere» på ett fat, og så er det opp til Cersei om hvorvidt hodene deres ender opp på det.

Varys smuglet jo som kjent Tyrion ut av King’s Landing, rett under nesa på Cersei – så han er plassert høyt på drittlisten hennes. Betryggende å se at Cersei ikke tvang Jaime til å straffe Bronn for å ha arrangert møtet med mellom brødrene.

Så er de i ruinene av The Dragonpit, som for anledningen ser ut som et amfiteater.

Bronn tar med seg Podrick for en drink mens «the fancy folks talk», og The Hound lurer på om han kommer til å dø i denne drittbyen. Tyrion mener at muligheten absolutt er til stede.

Og så kommer dronning Cersei inn i manesjen, flankert av The Mountain, Qyburn, Euron Greyjoy (Pilou Asbæk) og Jaime.

Brienne flakker med blikket så fort hun ser ham, som en sjenert skolepike. Sorry, Tormund. Briennes hjerte banker for en umulig kjærlighet, men det er jo derfor Gud skapte fanfiction.

Mye ondt blod i denne forsamlingen: mange fiender som står ansikt til ansikt for første gang på lang tid. En liten gnist og hele dette stedet kan eksplodere på sekunder.

Tyrion ser olmt på søsteren Cersei, Theon sender skråblikk til onkel Euron, og The Hound er ikke kjempehappy over at The Mountain er på plass. Han strener rett bort til storebroren: «Remember me? Yeah, you do. You’re even fucking uglier than I am now».

Han skulle sett fyren uten hjelm. «What did they do to you? Doesn’t matter. That’s not how it ends for you, brother. You know who’s coming for you. You’ve always known».

Og så går han sin vei, som en boss. Jeg antar at det dessverre betyr at Cleganebowl-turneringen er utsatt til neste sesong.

Den eneste som mangler nå er dragedronningen, som vet å gjøre en skikkelig entre. Hun stormer naturligvis ned på ryggen til Drogon: et så mektig syn at selv Cersei må trekke pusten, uansett hvor iherdig hun prøver å virke uberørt.

Daenerys (Emilia Clarke) spaserer sakte bort til setet sitt, og setter seg kokett ned. Forhandlingene kan begynne. Cersei liker ikke å måtte vente: «We’ve been here for some time». Dany beklager, men ikke så veldig.

Innen Tyrion får begynt talen sin blir han avbrutt av psykopaten Euron: «Theon, I have your sister. If you don’t submit to me here, now, I’ll kill her!».

Tyrion sender et raskt blikk mot Jaime, som trekker oppgitt på skuldrene. Tyrion føler at de kanskje bør starte med litt større ting, men blir nok en gang avbrutt av Euron: «Then why are you talking? You’re the smallest concern here». Flott, dvergvitser.

Euron forteller at de ikke engang lar folk som Theon få leve på Jernøyene: «We kill you at birth. An act of mercy for the parents».

Jaime foreslår at Euron setter seg ned, og holder kjeft. Han får støtte av Cersei. Enten setter Euron seg ned som en flink gutt, eller så blir han dratt ut etter ørene av The Mountain. Så han setter seg, som en trassig niendeklassing som får kjeft av læreren.

Tyrion prøver igjen: «We are a group of people who do not like one another, as this recent demonstration has shown. We have suffered at each other’s hands. We have lost people we loved at each other’s hands. If all we wanted was more of the same, there would be no need for this gathering. We are entirely capable of waging war against each other without meeting face to face».

Cersei har ikke den store troen på at de alle kommer til å holde hender, synge Kumbaya og leve i fredelig harmoni resten av livet. Jon tar over podiet: «This isn’t about living in harmony. It’s just about living».

Han gjentar sin gamle tale om at De dødes hær kommer for å utslette dem alle, og yada yada yada. «Lord Tyrion tells me a million people live in this city. They’re about to become a million more soldiers in the Army of the Dead». Cersei er ikke akkurat en dronning av folket:«I imagine for most of them it would be an improvement».

Jon betviler at Cersei skjønner alvoret i situasjonen, og han har helt rett. Hun bare fnyser: «I don’t think it’s serious at all. I think it’s another bad joke». 

Cersei har forstått det sånn at dragedronningen vil ha en våpenhvile. Enten fordi hun vil dra ut på jakt etter monstre, eller eventuelt prøver å forsterke sin krigsposisjon. Dany garanterer at Cersei vil være trygg helt til trusselen i Nord er overvunnet. Tyrion understreker at ingen samtale kan hviske bort det som har skjedd de siste femti årene, men han har noe å vise søsteren sin.

The Hound bærer opp en kasse med jaktbyttet fra forrige episode, åpner lokket – og ut stormer en rasende zombie rett mot Cersei.

Wights er enda iltrere i varmt klima, tydeligvis. Selv hun skvetter skikkelig.

Kjettingen rundt halsen forhindrer at iszombien jafser opp fjeset til Cersei. The Hound hugger wighten i midten med sverdet sitt, men den fortsetter å krype rundt etter armene.

The Hound hugger av zombiens venstrehånd, og den fortsetter å dra seg rund med høyrearmen. Alle er i sjokk, bortsett fra Qyburn. Han studerer fascinert den avhugde hånden, som fortsatt spreller.

Jon brenner opp hånden, og stikker i hjel den skrikende iszombien med en dolk, for å bevise at de kan overvinnes med ild og Dragonglass. Endelig litt fred. «If we don’t win this fight, then that is the fate of every person in the world». 

Selv Cersei virker rystet over denne demonstrasjonen. Jon understreker at dette er den eneste krigen som betyr noe nå, og den har allerede startet. Dany forteller at hun heller ikke trodde på Jon, før hun så de levende døde med egne øyne: «I saw them all». Over hundre tusen frostzombier, på vei mot Veggen.

Euron lurer på om disse skapningene kan svømme, noe Jon kan avkrefte. Bra, mener Euron – som bestemmer seg for å ta hele skipsflåten og pelle seg tilbake til Jernøyene frem til dette kaoset er over. «I’ve been around the world. I’ve seen everything, things you couldn’t imagine. And this… this is the only thing I’ve ever seen that terrifies me». Damn.

Han takker for seg, og anbefaler Dany å gjøre det samme. «When winter’s over, we’ll be the only ones left alive». En uventet vending, får man si.

Cersei står plutselig mye svakere, men er ikke særlig overrasket av sviket: «He’s right to be afraid, and a coward to run. If those things come for us, there will be no kingdoms to rule. Everything we suffered would have been for nothing. Everything we’ve lost would have been for nothing».

Hun ser bort mot Dany. «The crown accepts your truce. Until the dead are defeated, they are the true enemy».

Huh. Uventet. Jon puster lettet ut.

Men selvfølgelig må Cersei benytte muligheten til å skape baluba: «In return, the King in the North will extend this truce. He will remain in the North where he belongs. He will not take up arms against the Lannisters. He will not choose sides».

Dany, derimot, må ikke akseptere de samme betingelsene: «I would never ask it of you. You would never agree to it. And if you did I would trust you even less than I do now. I ask it only of Ned Stark’s son. I know Ned Stark’s son will be true to his word».

Jon ser bort på Dany, og nøler. Han er naturligvis altfor naivt ærlig til å sverge en ed han ikke kan holde. Han har allerede sverget troskap til dragedronningen, og må dessverre takke nei til den gale dronningens sjenerøse tilbud.

Cersei føler at det i så tilfelle ikke er noe mer å diskutere, så takk for i dag: «The dead will come North first. Enjoy dealing with them. We will deal with whatever is left of you». Da er vel møtet ferdig, da. Kaffe og rullekake i lobbyen.

Brienne prøver å snakke fornuft med Jaime, som åpenbart ikke likte denne vendingen noe mer enn henne. Men han forblir lojal til sin dronning, mens Brienne er lojal til Sansa og den teite broren hennes.

«Oh, fuck loyalty!», mener Brienne. «This goes beyond houses and honor and oaths. Talk to the queen!».

Men Jaime har allerede valgt sin seng, og han akter å fortsatt ligge i den sammen med søsteren sin. Synd for Brienne, og resten av Westeros. Alt styret med å fange en zombie var forgjeves, så Viserion døde uten annen hensikt enn å gi The Night King et masseødeleggelsesvåpen.

Alt i alt hadde det nok vært bittelitt smartere om Jon hadde løyet til Cersei, men han følger i fotsporene til adoptivfaren Ned og broren Robb – som begge ble drept takket være sin rigide ærbarhet. Man skulle trodd at Jon lærte leksen sin da han ble dolket i hjel, men kanskje han må dø et par ganger til før han kunnskapen fester seg.

Dany er heller ikke særlig fornøyd, uansett hvor stor pris hun setter på Jons lojalitet. Tyrion er glad for at Jon endelig bøyde kneet for dragedronningen: «But have you ever considered learning how to lie every now and again? Just a bit?!».

Jon er klar over av denne typen prinsippfasthet kostet Ned Stark livet, men akter ikke å fire på staheten: «When enough people make false promises words stop meaning anything. Then there are no more answers, only better and better lies. And lies won’t help us win this fight». 

Tyrion er mer opptatt av et mer umiddelbart problem: «That we’re fucked». Han har en nødløsning som kanskje kan redde dem inn med et nødskrik, og det innebærer at han tar en prat med søsteren sin alene.

Så igjen får Tyrion en sjanse til å motbevise Danys påstand om at han ikke er en helt. Han eskorteres inn i The Red Keep, og møter Jaime. 

Han har heller ikke hatt noe hell i få Cersei på bedre tanker: «She thinks I was an idiot to trust you. A lot of people seem to think that, actually».

Tyrion tror ikke at han har særlig bedre odds: «I’m about to step into a room with the most murderous woman in the world. Who’s already tried to kill me twice, that I know of. Who’s an idiot?».

Jaime føler at det kanskje er på sin plass at de sier farvel til hverandre, en idiotbror til en annen, men noe sier meg at Tyrion vil overleve dette.

Han går inn til søsteren, tett etterfulgt av The Mountain. Cersei har allerede skrevet noen saftige spydigheter bare i tilfelle hun skulle få bruk for dem. Hun er ikke forbauset over at Tyrion snudde ryggen til sin egen familie for å støtte Dany: «She’s your kind of woman: A foreign whore who doesn’t know her place».

 

Et stygt spark rettet mot hans store kjærlighet Shae, som Tyrion endte opp med å drepe selv. En lang historie. I motsetning til Shae er i det minste Dany er utenlandsk tøsepike Cersei ikke har muligheten til å bortføre, torturere og true. «That must be difficult for you». Cersei raser mot Dany og tøytas «kjæledyr» fra Nord, som nå har dannet allianse med hverandre for å overvinne henne.

Cersei velger å tro at alt dette er Tyrions feil, i likhet med absolutt alt annet vondt som noensinne har skjedd familien deres. Tyrion hevder at han prøver akkurat det motsatte: å redde Lannister-huset fra å bli brent ned.

Dany var jo egentlig ikke interessert i å forhandle med Cersei: «She wanted to bring you fire and blood until I advised her otherwise. I don’t want to destroy our family. I never have».

I motsetning til Jon er Tyrion veldig flink til å lyve. Cersei påminner lillebroren om at han drepte deres far Tywin, men Tyrion forsvarer seg med at det først skjedde etter at pappa dømte ham til døden for en forbrytelse han ikke begikk.

«Yes, I killed him. Hate me for it if you want. I hate myself for it, in spite of what he was. In spite of what he did to me». Cersei fråder av forakt: «Oh, poor little man. Your papa was mean to you».

Hun mener at drapet på faren rammet hele familien. «You laid us bare for the vultures, and the vultures came and tore us apart». Cersei har akseptert at Tyrion ikke sto bak giftmordet på Joffrey, men gir ham skylda for at Tommen og Myrcella døde. Ingen hadde våget å røre dem hvis pappa Tywin fortsatt var i live.

Tyrion hevder at han er knust over ungenes død, men Cersei har giret seg opp nå. Hun brøler hysterisk: «I will not hear it!».

Så greit. Hvis Cersei mener at Tyrion virkelig drepte hele familien gjenstår det jo bare en ting å gjøre: «I will always be a threat. So put an end to me».

The Mountain står klar til å drepe Tyrion sekundet Cersei gir ham et lite nikk. Lillebroren utfordrer Cersei til å drepe ham nå med det samme: «I’ve thought about killing you more times than I can count. Do it! Say the word».

Cersei nikker, og The Mountain deler lillebroren på langs mens tarmene hans sklir ned på marmorgulvet. Neida. Hun bare ser på ham med raseritårer i øynene, og snur ansiktet vekk. Sjansespillet fungerte. Tyrion heller seg et velfortjent glass vin, og styrter det i en slurk.

Han heller et glass til, og gir det til søsteren som en slags fredsgave. «I am more sorry about the children than you could ever know. I loved them. You know I did. You know it in your heart, if there’s anything left of it». Kanskje, men det spiller ingen rolle for Cersei.

Hva lillebroren føler er irrelevant: «Your love doesn’t matter. Your feelings doesn’t matter. I don’t care why you did what you did. I only care what it cost us. It cost us our future».

Hvis Lannister-huset uansett ikke har noen fremtid, hvorfor gadd hun å delta i fredsforhandlingene? Noe må hun jo ha håpet på å oppnå med dette møtet. Selv håper Tyrion at Dany vil ende opp på jerntronen, fordi han tror hun vil gjøre verden til et bedre sted. Ok, hun truet med å brenne hjembyen hans til grunnen, men kjenner i det minste sine egne svakheter. «She chose an advisor who would check her worst impulses instead of feeding them. That’s the difference between you».

Cersei er ikke interessert i å opparbeide bedre impulskontroll, og driter langt i å gjøre verden til et bedre sted. «Hang the world», alt hun bryr seg om er familien.

Hun vet hva De dødes hær innebærer for dem alle: «That thing you dragged here. I know what it is, I know what it means. And when it came at me I didn’t think about the world. Not at all. As soon as it opened its mouth the world disappeared for me, right down its black throat. All I could think about was keeping those gnashing teeth away from the ones that matter the most, away from my family. Maybe Euron Greyjoy had the right idea. Get on a boat, take those who matter…»

Og det er i det øyeblikket Tyrion fersker at søsteren er gravid. Eller i det minste tror det selv.

Tilbake i The Dragonpit depper Jon over at han spente ben på seg selv med sin utagerende ærlighet. Dany respekterer Jon for det han gjorde, selv om hun hadde foretrukket at han ikke gjorde det.

Denne arenaen representerer begynnelsen på slutten for familien hennes. Hun gjentar det valyrianske visdomsordet: «A dragon is not a slave». I gamle dager var dragene skremmende, imponerende og fylte folk med ærefrykt. Og de døde ut da menneskene låste dem inn der de står nå. «They wasted away. They grew small. And we grew small as well. We weren’t extraordinary without them. We were just like everyone else».

Men Dany er ikke som alle andre, føler Jon. Han føler noe annet, også. Både i hjertet og tissen.

Dany påminner ham om at hun ikke kan få barn, som en diskret advarsel om at han burde finne seg en mer fruktbar dame. Men Jon bryr seg ikke, og tror uansett ikke noe på at Dany er steril.

Hun ble fortalt dette av Mirri Maz Duur, heksa som drepte hennes første ektemann Drogo, men det er jo ikke akkurat et håndfast bevis.

Jon påpeker at hun muligens ikke var en pålitelig kilde når det gjelder generell fruktbarhetsinformasjon. Det er håp i øynene til Dany. Håp om at han kanskje har rett, og håp om at noe kanskje vil skje mellom dem. «You were right from the beginning. If I had trusted you, everything would be different».

Vel, hun ville i alle fall hatt en ekstra drage. Så hva skjer nå? De kan ikke overse White Walker-horden, men Cersei vil gjenerobre alt hun kan det øyeblikket de marsjerer mot Nord.

Jon mener at Tyrions vurdering av situasjonen stemte temmelig bra: «We’re fucked». Men så kommer Tyrion tilbake. Håper noen kjørte ham til porten, lang vei å gå med de små bena. Han er i alle fall fortsatt i live, og har dessuten klart å få Cersei tilbake til forhandlingsbordet! Vi kan regne med at han fikk sitte på med henne, da.

Så dette er dealen, ifølge Cersei: «My armies will not stand down. I will not pull them back to the capital. I will march them North to fight alongside you in the Great War. The darkness is coming for us all. We’ll face it together. And when the Great War is over, perhaps you’ll remember I chose to help with no promises or assurances from any of you. I expect not».

Huh. Tyrion fortjener sannelig et ekstra stykke med rullekake. Bra jobba!

I Winterfell furter Sansa (Sophie Turner) over at Jon ikke gidder å ta seg bryet med å holde henne oppdatert: «This is the way he is, the way he’s always been. He never asked for my opinion, why would he start now?».

Lillefinger (Aidan Gillen) kan ikke forstå at Jon ville bøye kneet til dragedronningen uten å engang diskutere det med lady Stark, men jubler sikkert inni seg som et sukkergira barn over at alt går i henhold til de sleske planene hans.

Han har hørt rykter om at dragedronningen er litt av en skjønnhet. Både Jon og Daenerys er unge og ugifte, så en allianse virker logisk. Sammen vil de være vanskelig å overvinne så lenge Jon er kongen i Nord. Men det er han jo ikke nødt til å være for evig. «He was named king in the North. He can be unnamed».

Og der er den. Lillefingers lumske plan i fullt dagslys.

Med Sansa som dronning i Nord vil Fitteskjegg lettere kunne klatre opp de siste stigtrinnene mot Jerntronen. Mange tanker ser ut til å gå gjennom skolten til Sansa på en gang. Men selv hvis hun gikk med på å styrte halvbroren ville Arya stikke skarpe kjepper i hjulene. «She always loved Jon far more than she ever loved me, and she’d kill anyone who betrayed her family».

Lillefinger vet ikke hva Arya pønsker på, men har en teori: «Sometimes when I try to understand a person’s motives, I play a little game. I assume the worst. What’s the worst reason they could possible have for saying what they say, and doing what they do? Then I ask myself: How well does that reason explain what they say, and what they do?».

Så hva er det aller verste Arya kan være ute etter? Å drepe Sansa for å ha forrådet familien. Og hvorfor gravde Arya opp brevet Sansa skrev som naiv ungjente? For å finne bevis på Sansas bedrag, som kan legges frem etter at Arya har drept henne.

For hva blir Arya etter å ha drept storesøsteren sin? Lady Stark av Winterfell. Pow.

Med dette har Lillefinger sådd et stygt, lite frø i hodet på Sanda, og stadfestet at han har gullmedalje i manipulasjon. Vel, med mindre Sansa endelig har lært av sine feil, og vet akkurat hva han prøver på nå: Å få Sansa til å kvitte seg med den brysomme lillesøsteren sin, og deretter ta tronen fra bastardbroren Jon.

Dany og gjengen har allerede dratt hjem til Dragonstone, der de planlegger strategien før de går inn i Den store krigen.

Jorah foreslår at Dany flyr Drogon til Winterfell for å minimalisere risikoen for snikmord. Familien hennes er jo ikke superpopulær i Nord.

Jon mener at det vil være fordelaktig at folket hans ser at de er allierte, så han ville foretrekke om de seilte til White Harbor sammen. Dany blir gjerne med på en romantisk båttur. «We sail together».

Jorah ser ut til å skjønne hva dette betyr: hankipanki på sjøen. Han som skrev kjærlighetsbrev, risikerte livet og skrapte av seg all Greyscale – bare for å bli dyttet tilbake i vennesonen så fort han vendte tilbake. Han kunne jo like gjerne ha joinet The Unsullied. Pinlig stillhet rundt bordet. Stakkars Jorah.

Litt senere vil gjerne Theon slå av en prat med Jon før de reiser. Han er forundret over at Jon risikerte hele oppdraget i King’s Landing bare fordi han insisterte på å fortelle fienden sannheten. Theon beundrer Jons moralske kompass mer enn jeg personlig gjør: «You’ve always known what was right. Even when we were all young and stupid, you always knew. Every step you take, it’s always the right step».

Jon forsikrer ham om at det ikke stemmer: han har gjort nok av ting han angrer på. Ikke i forhold til Theon, som betalte en veldig høy pris for den bedritne oppførselen sin. Inklusive penisen. «I always wanted to do the right thing. Be the right kind of person. But I never knew what that meant. It always seemed like there… was an impossible choice I had to make. Stark or Greyjoy».

Ned Stark var mer av en far for Theon enn den biologiske faren Balon noensinne var, men han bedro Ned likevel. Jon kan gi litt trøst: «But you never lost him. He’s a part of you. Just like he’s a part of me».

Det er ikke Jons oppgave å tilgi Theon for alt det bedritne han har gjort, men han tilgir det han kan. «You don’t need to choose. You’re a Greyjoy, and you’re a Stark». Theon blir rørt til tårer, men er fortsatt full av skam over sin egen svakhet. Da han ble torturert og kastrert av Ramsay Bolton var søsteren Yara den eneste som prøvde å redde ham. Og da Yara ble fanget av Euron sviktet han totalt. «She needs me now».

Theon tar mot til seg, og nærmer seg de få overlevende fra House Greyjoy. De mener at Yara garantert er død, selv om Euron ikke har tatt seg bryet med å kutte strupen hennes. Så deres plan er å finne seg en fin øy, drepe alle mennene der og ta damene deres mens de venter på våren.

Men Theon akter å dra ut på redningsaksjon, selv om det blir en selvmordsaksjon. «We’re going to find her, and we’re going to set her free!».

Svaret han får er en slimete spytteklyse i trynet og mye juling. Theon bankes til blods, men nekter å bli liggende. Han kjemper for sjelen sin nå, og for siste rest av selvrespekten. Selv ikke flere harde ballespark feller på en mann som for lengst har mistet utstyret sitt, og har ingenting igjen å tape. Han denger løs på motstanderen så blodet skvulper, og vinner kampen – sammen med respekten til resten av Greyjoy-karene.

Så selv om Theon knapt klarer å stå på bena er det duket for redningsaksjon. «Not for me. For Yara!». Lykke til med det prosjektet. Onkel Euron har tusen krigsskip til rådighet, mens dere har et par robåter. Dette kommer sikkert til å gå bra.

Tilbake i Winterfell innkaller Sansa søsteren sin til møte i storhallen. Bran (Isaac Hempstead Wright) er til stede, sammen med rundt femti soldater i rustninger. Arya (Maisie Williams) måler motstanderne, og ser ut til å like oddsene. «Are you sure you want to do this?».

Nei, men Sansa føler det er hva æren krever: «That I defend my family from those who will harm us. That I defend the North from those who would betray us».

Lillefinger flirer selvtilfreds i fi**eskjegget. Greit, mener Arya. «Get on with it». Tiltalen er klar: «You stand accused of murder. You stand accused of treason. How do you answer these charges… lord Baelish?». Ha ha, akkurat det vi håpet på. Sansa har gjennomskuet ham!

Denne rettsaken er naturligvis myntet på ham. Lillefinger ser seg perpleks rundt i rommet før han skjønner hva som er i ferd med å skje. Dette var et av de uendelige utfallene han slett ikke så for seg i hodet sitt.

Arya er også med på dette spillet, og forventer at Lillefinger svarer på spørsmålet. Første tiltalepunkt: han dyttet psykotante Lysa Arryn ut av Måneporten.

Lillefinger hevder at han drepte henne for å beskytte Sansa. Bullshit, mener Sansa. Før den tid hadde Lillefinger konspirert for å drepe hennes ektemann Jon Arryn, og sendte deretter brevet som la skylda på Lannister-familien. «The conflict between the Starks and the Lannisters, it was you who started it».

Noe sier meg at mye av denne informasjonen kommer fra Brans tredje øye.

Lillefinger hevder at han ikke vet noen verdens ting om dette brevet, men fyren virker oppriktig urolig nå. Et sjeldent syn. La oss nyte det.

Sansa forsetter å ramser opp neste tiltalepunkt: han konspirerte med Cersei og Joffrey for å bedra deres far Ned Stark, som senere ble henrettet på basis av falske anklager. Lillefinger benekter alt, og dessuten var ingen av dem til stede da han begikk disse forbrytelsene, så. Men Bran var der, i sinn om ikke i legeme. Og han har sett alt sammen: «You held a knife to his throat. You said: I warned you not to trust me».

Arya har dessuten noe å legge til: At Lillefinger også sviktet kvinnen han hele tiden har hevdet å elske, Catelyn Stark. «You told our mother this knife belonged to Tyrion Lannister. But that was another one of your lies. It was yours».

Hun tar frem dolken Lillefinger var dum nok til å gi til Bran.

Taskenspilleren begynner å få panikk nå: han sverger at han har prøvd å beskytte Sansa hele livet. Hun vet at det også er en løgn, fyren solgte henne tross alt til House Bolton. Lillefinger påstår at han kan forklare alt sammen på tomannshånd, sånn at han kan prøve å manipulere henne igjen.

Men Sansa har spilt det samme spillet Lillefinger spiller. Hun har fundert på hva den verste motivasjonen Lillefinger kan ha for å ødelegge forholdet hennes til Arya. Splitt-og-hersk-teknikken er jo en av hans gamle favoritter; han splittet søstrene Catelyn og Lysa, akkurat som han prøvde å gjøre Sansa og Arya til fiender. Sansa innrømmer at hun lot seg lure en stund: «I’m a slow learner, it’s true. But I learn».

Mikrofonen faller i gulvet.

Lillefinger forlanger en mulighet til å forsvare seg selv, og da det ikke fungerer beordrer han Yohn Royce (Rupert Vansittart) til å eskortere ham trygt tilbake til the Eyrie. Og da det mislykkes faller han på kne og ber sippende om lady Starks tilgivelse som en ynkrygg.

Slingrefitte bedyrer sin kjærlighet til Sansa og den avdøde moren hennes, men han bedro dem begge – og det er for sent nå. Lillefingers spill er over. Stigen har deiset rett i hodet hans. Sansa reiser seg: “When you brought me back to Winterfell, you told me there’s no justice in the world. Not unless we make it. Thank you for all your many lessons, lord Baelish. I will never forget them».

Arya spaserer bort med dolken som felte Lillefinger – og kutter strupen hans!

Milde Molly i majones!

Lord Baelish dør gurglende i en fontene av blod, akkurat som hans elskede Catelyn Stark gjorde under det røde bryllupet. Retten er hevet. Vel, det var sannelig et tilfredsstillende øyeblikk, selv om jeg gladelig innrømmer at det er litt trist å se den sleske luringen forsvinne ut av serien på en såpass patetisk, stakkarslig måte. Farvel, Lillefinger. Du er nå offisielt sesongens store taper både i stige- og tronespillet.

The playa got played!

Akkurat når han ble played er mer usikkert. Jeg lurer litt på hvilket tidspunkt Sansa og Arya fersket hva Lillefinger pønsket på.

Var all kranglingen mellom dem bare et spill for galleriet, eller ble søstrene plutselig venner igjen en scene vi ikke fikk se? Jeg har uansett følelsen av at noen sentrale øyeblikk ble snauset bort på veien her, trolig for å opprettholde overraskelsesmomentet.

I The Red Keep beordrer Jaime soldatene om å marsjere mot Nord om tre dager, og han virker veldig lettet over at alt ordnet seg til slutt. Søsteren ønsker en liten prat med ham på tomannshånd, og flirer hånlig av det lettlurte fjolset: «I always knew you were the stupidest Lannister. The Starks and Targaryens have united against us, and you want to fight alongside them? Are you a traitor or an idiot?».

Øh, vent. Hva? Cersei har selvsagt ingen intensjoner om å gjøre det eneste rette, og er den eneste i Westeros som lyver bedre enn Tyrion. «I’ll say whatever I need to say to ensure the survival of our house».

Der er den Cersei vi alle har lært å hate, ja. «You expect me to trust the man who murdered our father? You expect me to command our troops to fight beside foreign scum, to fight for the dragon queen?».

Jaime virker oppriktig fortvilet over å ha blitt sveket av søsteren. Hun så jo med egne øyne hva de har i vente. Cersei er mer opptatt av makt enn hun er av å redde verden. Det sa hun jo selv til Tyrion. Disse beistene tåler dessuten ikke ild, så Danys drager blir sikkert kvitt dem.

Hvis ikke dragedronningens allianse klarer å bekjempe De dødes hær på egen hånd vil ikke Lannister-styrkene gjøre noen forskjell. «Let the Stark boy and his new queen defend the North. We stay here where we’ve always been».

Jaime understreker at han ga et løfte han slett ikke akter å bryte. Han prøver tross alt å være en mann av ære, som lever i en verden der løfter fortsatt betyr noe. Akkurat som Jon Snow.

Cersei drar umiddelbart frem babykortet: «Our child will rule Westeros».

La oss trykke på pauseknappen noen sekunder. Hvis vi går ut ifra at Cersei virkelig er gravid (og jeg har fortsatt mine tvil), så vil hun ifølge heksas spådommer aldri føde barnet. Hun ville jo kun få tre barn, som alle ville dø før henne, og de er alle døde nå.

Cersei bryr seg uansett ikke et døyt hva som skjer med noen andre enn henne selv: «The Monsters are real. The White Walkers, the dragons, the Dothraki screamers. All the frightening stories we heard when we were young, they’re all real. So be it. Let the monsters kill each other. And while they battle in the North, we take back the land that belong to us. And then we rule».

Jaime prøver å forklare søsteren hva som vil skje. Enten vinner de levende døde krigen, marsjerer sør og dreper dem alle. Eller så vinner de levende, marsjerer sør og dreper dem alle for å ha forrådet dem. Jaime har allerede møtt Daenerys på slagmarken, og vet at de ikke kan overvinne drager, barbarer og balleløse soldater.

Cersei er overbevist om at en av dragene allerede er død, noe som betyr at de er sårbare. Hun har dessuten Jernbanken på sin side: «You should have listened more when father spoke of the importance of gold. Oh, I know it is boring for you. You just wanted to hunt and ride and fight. But I listened, I learned».

Gullet fra Highgarden har betalt for den mektigste hæren i Essos: The Golden Company. 20.000 menn, hester og muligens noen elefanter.

For esset Cersei har gjemt i jakkeermet er Euron Greyjoy.

Han flyktet nemlig ikke til Jernøyene med halen mellom bena, alt det var bare skuespill. Han dro rett til Essos for å hente soldatene. «No one walks away from me». Damn. Lurer forresten på om elefantene får plass på båtene til Euron, eller om de må bli værende i Essos.

Cersei pønsket ut hele denne planen uten å fortelle Jaime, og han har aldri vært mer såret. Hun anser det som en straff for å ha konspirert med Tyrion. Kan dette være øyeblikket han endelig våkner opp, og snur ryggen til søsteren?

Jaime gjør det klart at han akter å oppfylle løftet om å dra Nord, og kjempe mot de levende døde. Søsteren advarer ham om at dronningen vil anse det som høyforræderi. The Mountain står klar til å stoppe Jaime fra å forlate The Reed Keep. «I told you no one walks away from me».

Jaime lurer på hvor langt søsteren er villig til å gå: «Are you going to order him to kill me? I’m the only one you have left. Our children are gone, our father is gone. It’s just me and you now».

Cersei tror uansett at hun har en bolle i ovnen: «There’s one more yet to come».

Jaime vil heller dø enn å være med på dette. Hun nikker til The Mountain, som hever sverdet. Jaime tror ikke på henne, hun har løyet en gang for mye. Så Jaime går sin vei for å google «innbilt svangerskap».

Cersei stopper ham ikke, og The Mountain dreper ham ikke. Omtrent det samme skjedde akkurat med Tyrion, så jeg tipper at The Mountain føler seg skikkelig snytt.

Cersei står uansett igjen mutters alene. Hennes eneste støttespillere består nå av en gal vitenskapsmann, hans Frankenstein-monster og en rabiat, tungekuttende psykopat som vil gifte seg med henne. Fin gjeng.

Alt Cersei har igjen nå er troen på at hun vil få et nytt barn. Fra nå av vil hun trolig bare bli enda farligere, galere og enda mer uberegnelig. Bare gudene (og eventuelt Bran) vet hva Cersei kan finne på etter at hun spontanaborterter.

Jaime forlater King’s Landing og rir mot Winterfell mens de første snøflakene faller.

Yup, vinteren er definitivt her. Frem med julepyntesken. Snøen daler over King’s Landing, og Cersei har ingen som varmer sengen hennes nå. Kanskje The Mountain stiller opp som lilleskje?

Hei, Samwell (John Bradley) og Gilly (Hannah Murray) har endelig ankommet Winterfell. Sam banker på hos Bran, som husker ham godt. Men han husker jo alt som noensinne har skjedd nå. «You helped us get beyond the Wall. You’re a good man».

Sam skjønner at noe har skjedd med Bran siden sist de så hverandre. Han er litt rar nå. Bran forklarer at han er Den treøyde ravnen, og alt hva det innebærer.

Høres ikke så mye rarere ut enn alt annet som har skjedd den siste tiden, mener Sam. Han har kommet til Winterfell for å hjelpe Jon i den kommende krigen, og Bran vet allerede at Jon er på vei hit sammen med dragedronningen. Ikke fordi han så det med sitt tredje øye, men fordi han har fått en ravn-melding.

«He needs to know the truth». Ingen andre en Bran vet sannheten om Jon Snows egentlige opphav, rent bortsett fra absolutt alle som ser på «Game of Thrones».

Bran sier uansett endelig høyt det som lenge har ligget mellom linjene ganske lenge nå: «Jon isn’t really my father’s son. He’s the son of Rhaegar Targaryen and my aunt Lyanna Stark. He was born in a tower in Dorne. His last name isn’t really Snow, it’s Sand. Dornish bastards are named Sand».

Sam påpeker det Gilly oppdaget for noen episoder siden: at Rhaegars første ekteskap ble annullert, sånn at han i all hemmelighet kunne gifte seg med Lyanna Stark. Noe som dermed betyr at Jon slett ikke er en Sand-bastard. Han er en vaskekte Targaryen. Så vi får håpet at han ikke gjør noe dumt, som å ligge med tanten sin eller noe sånt. Det hadde tatt seg ut.

Selv ikke Bran visste dette, men han tar en Greenseer-tur rett tilbake til bryllupet. Han ser øyeblikket Rhaegar (Wilf Scolding) og Lyanna (Aisling Franciosi) giftet seg.

«Robert’s Rebellion was built on a lie. Rhaegar didn’t kidnap my aunt, or rape her. He loved her. And she loved him».

Et helt annet sted, mye senere, er historien i ferd med å gjenta seg. Jon banker på døren til Danys lugar, uten å ane at de er i ferd med å gjøre noe som man i de fleste områder utenfor Alabama rynker litt på nesen over.

Utenfor blir dette stevnemøtet observert av en skikkelse, som overraskende ikke nok er Jorah med tårer i øynene. Det er Tyrion, som ser bekymret ut. Kanskje han enser at dette kjærlighetsforholdet kan forandre alt. Dany og Jon elsker med en lidenskap, intensitet og sensuell ømhet som bare en tante kan ha for nevøen sin.

I mellomtiden stadfester Bran at Jon Snows fødenavn er Aegon Targaryen «He’s never been a bastard. He’s the heir to the Iron Throne. He needs to know. We need to tell him».

Skal bli spennende å se hvordan Dany vil reagere på dette. Ikke bare er de i slekt, og ikke bare er Jon/Aegon den rettmessige arvtageren av Jerntronen Dany er så gira på. Han har dessuten samme navn som bestefaren hennes (og sin egen, avdøde halvbror!), og det må jo føles litt kleint.

Arya og Sansa står på toppen av Winterfell-muren, mens de puster ut etter rettsaken mot Lillefinger. Som oss har Sansa litt blandede følelser over taskenspillerens død: «It’s strange. In his own horrible way, I believe he loved me».

For å ikke se ut som en dverg i forhold til søsteren sin har Arya tatt på seg høyhælede støvler. Hun ser ikke på seg selv som noe mer enn bøddelen i rettssaken, mens Sansa var dommeren. Hun har ingen problemer med at Sansa er ladyen av Winterfell: «I was never going to be as good a lady as you. So I had to be something else. I never could have survived what you survived».

Et ekko av det Sansa sa til henne i forrige episode, men nå mener hun noe annet: «You would have. You’re the strongest person I know».

Arya tror det er det snilleste Sansa noen gang har sagt til henne. «Well, don’t get used to it. You’re still very strange and annoying». De siterer pappa og stirrer ut i horisonten. «The lone wolf dies, but the pack survives». De er sterkere sammen. Bra prat.

Bran flyr med ravnene mot Eastwatch, der Tormund (Kristofer Hivju) og Beric Dondarrion (Richard Dormer) forbereder det store basketaket mot de levende døde. På toppen av veggen kan de skimte skikkelser som kommer ut av skogen. Flere White Walkers på ryggen til sine råtne wight-springere, pluss titusenvis av frostzombier og minst to wight-kjemper.

 

Vinterkrigen har offisielt startet!

Dette avkrefter teorien om at De dødes hær ville spasere rett over isen på Østsiden. For hele hurven er på vei rett mot The Wall, der de stanser og venter på The Night King (Vladimir Furdik) – som sitter på ryggen til wight-Viserion. I likhet med Dany kan han sannelig gjøre en entre.

Tormund skjønner hva som er i ferd med å skje, og skriker til mennene sine at alle må løpe så fort bena bærer dem.

Viserion spruter det som ser ut til å være en blanding av is og ild mot Veggen, som rystes med bulder og brak.

Inni faller wildlinger til sin død i alle retninger. Vel, mest nedover.

Tilstanden ser ikke bra ut for Tormund og Beric, som er fanget på toppen av muren da den begynner å kollapse. Kjedereaksjonen jevner en betydelig del av The Wall, men siden vi ikke ser Tormund og/eller Beric dø er det en betydelig sjanse for at de begge kom seg i sikkerhet.

Ser uansett ut til at Danys estimat på antallet wights var veldig konservativt. Det må være flere hundre tusen av dem nå, alle på taktfast marsj rett inn i Westeros for første gang på åtte tusen år. The Night King flakser over dem på Viserion, og ovenfra ser de ut som en maurkoloni.

Zombieinvasjonen har startet, og finale-episoden er slutt! Wow.

Jaime hadde i alle fall litt rett: for Danys del ble det i alle fall kuk til slutt, og wildlingene ble grundig rumpekjørt. Nå kan vi bare vente på finalesesongen, som har mange spørsmål å svare på. 

Ikke minst: vil den siste sesongen bli døpt om til «The Walking Dead: Westeros», «Dawn of the Thrones» eller «Long Winter Night of the Living Dead»?

Skal vi summere opp denne sjuende sesongen kan vi vel slå fast at serien har forandret seg en del etter at den freste forbi bøkene til George R.R. Martin. Uten ham har fortellertempoet blitt mye kjappere, hendelsene mye mer kondensert, kanskje litt mer konvensjonelle – og til tider ikke helt logiske.

Formatet har dessuten blitt betydelig større, ikke bare enn tidligere sesonger – men også i forhold til alt annet på TV. Kanskje ikke så rart at serieskaperne David Benioff og D.B. Weiss har vært nødt til å kutte ned på antallet episoder for å holde budsjettet i sjakk, selv om det til tider sikkert har bydd på sine dramaturgiske utfordringer.

Det hadde teknisk sett ikke vært så fryktelig vanskelig å kutte opp denne finalepisoden i to separate deler, og utøke spilletiden med noen forklarende scener. En rekke scener ble angivelig klippet bort fra denne sesongen, men flere av dem vil garantert gjenoppstå på blu-ray-utgivelsen som slippes før jul.

En betydelig del av denne sesongen var viet til å flytte alle brikkene på brettet i forberedelse til Den store krigen, men Westeros er likevel ikke særlig godt forberedt på White Walker-invasjonen. Skal jeg råtippe hva som skjer i sesong åtte er min spådom at Dany blir gravid, mens Cersei spontan-aborterer og endelig dør. At Jon Snow taper Vinterkrigen, før Bran drar tilbake til fortiden og warg-forandrer tidens gang – og at wight-horden blir overvunnet ved å drepe The Night King på omtrent samme måte som Skogsbarna skapte ham.

For all del, kan jo hende at jeg tar feil – men alle har uansett glemt dette lenge før sesongen kommer. Så jeg kan spå akkurat hva jeg vil. Siste episode ender med at George R.R. Martin kommer ridende kliss naken på en drage for å fortelle oss at «The Winds of Winter» endelig er ferdig, men kun vil bestå av en serie erotiske selvportretter han har tegnet med fargeblyanter. #Tormundpåjerntronen.

Vi kan i alle fall gå ut ifra at sesong åtte vil ha en veldig høy bodycount, og at mange av våre favorittfigurer vil stryke med. Det ryktes at de totalt seks episodene vil være i spillefilmlengde, så det vil jo gjøre jobben med å recappe episodene mye raskere. Det kan i midlertid ta sin søte tid før vi får se dem. I følge enkelte kilder helt til langt ut i 2019. Kanskje vi snakkes igjen da. Vår watch har uansett endt for denne gang; valar dohaeris og vaya con Dios!

BESTE REPLIKK: «Maybe it really is all cocks in the end». Kanskje det, Jamie. Kanskje det. Vi har også stor sans for Sansas badass-replikk: «I’m a slow learner, it’s true. But I learn».

KRISTOFER HIVJU-WATCH: Tormund viste seg bare noen minutter mot slutten, men vi velger å tro at han overlevde katastrofen på muren – og garantert er tilbake i finalesesongen, med mye is i skjegget.

FERSKE FOLK: ikke noe poeng i å introdusere nye personer så sent i spillet, så de eneste nye tilskuddene denne gangen var rundt hundre tusen flere wights. La gå at de ikke kan beskrives som direkte ferske. Snarere overmodne.

R.I.P: Lillefinger triller ned fra stigen, det samme gjør en masse wildlings. Men Tormund og Beric gjorde det nok neppe.

MISSING IN ACTION: Så godt som alle dukket opp i denne episoden! Lordene i Winterfell var av ukjente årsaker ikke til stede under rettssaken mot Lillefinger, Yara må vente til neste sesong for hun eventuelt blir reddet av broren sin – mens Melisandre forhåpentligvis pønsker på en deus ex machina som kan bidra at til at De dødes hær overvinnes.

SEX: Jon og Dany gjør sex til et familieanliggende, mens Emilia Clarke dekker til nippler og dusk med kontraktklausulen som understreker at hun ikke akter å delta i flere nakenscener.

GØRR: Theon deltar i en brutal slåsskamp, mens Lillefinger dør i en fontene av blod.

FORHOLDSVIS FUN FACTS:

Her er en interessant gjennomgang av hva som skjedde sist gang White Walker-horden invaderte Westeros.

Scenene i The Dragonpit er spilt inn i ruinene av det romerske Italica-amfiteateret ved Sevilla i Spania.

Ja, nå kan du kjøpe «Game of Thrones»-joggesko inspirert av den avkuttede hånden til Jaime. For en tid å være levende!

Mens vi er innom årsakene til at HBO burde vurdere å sparke merchandise-avdelingen sin: har du en tante eller nevø du er skikkelig sugen på? Vis hva du føler med denne finfine, incest-relaterte T-skjorten som er i salg nå.

Man kan nesten mistenke at George R.R. Martin formet Jon Snow etter seg selv.

Undertegnede har liten tålmodighet med tabloidsladder, men dette er litt interessant. Det ryktes at Lena Headey og Jerome Flynn har et så stormfullt forhold bak seg at de nekter å være på settet samtidig. Noe som langt på vei forklarer hvorfor Bronn plutselig stakk av for å drikke sekunder før Cersei entret The Dragonpit.

Enkelte fans hevder at oversiktsbildet av White Walker-horden viste at de vandret i formasjonen til House Stark-seglet.

Ukens «Inside the Episode»:

Og til slutt: første episode av dokumentarserien «Game Revealed»:

KARAKTER: 9 av 10 barn født i Westeros har foreldre som er i slekt med hverandre.