Før vi starter, en gåte. Vi er på jakt etter et engelsk ord som ifølge Oxford-ordboken også er et synonym for: «an electronic device for preventing unauthorized copying of sound recordings by means of a disruptive signal inaudible on the original». Send svarene til pal@filtermedia.no, og husk å merke e-posten med «Pål liker ponnier». Vi trekker en heldig vinner som får en drømmedag med Filter-redaktøren, med gratis traktekaffe, ryggmassasje og mange artige anekdoter om utfordringene med freelancejournalister som aldri leverer tekstene sine i tide. Hint: dette ordets første to bokstaver er «s» og «p». Ukens «GoT»-recap er som vanlig full av dem, så du er herved advart.

En advarsel til: dette er sesongens hittil lengste recap, for saker begynner å skje i et stadig hurtigere tempo.

Det som vanligvis ville ha tatt en halv sesong er kondensert ned til en timelang episode, mens en bastardkonge møter en kongebastard, bror møter bror, søster krangler med søster, og dronning forhandler med dronning. Tidligere erkefiender danner skjøre allianser, og en krig må vike for en annen.

HOUSE LANNISTER

Da vi sist forlot Jaime Lannister (Nikolaj Coster-Waldau) sank han til bunns som et blylodd, men som vi mistenkte (eventuelt håpet på/fryktet/legg inn det du føler er mest dekkende) druknet han ikke.

Jaime reddes i siste liten av Bronn (Jerome Flynn), som drar ham opp fra Blackwater Rush og sleper ham i trygghet et godt stykke unna slagmarken.

Bronn har gjort seg fortjent til et fint slott med sløyfe på, nå. Han lurer på hva i helvete Jaime prøvde å gjøre, mens han stormet rett mot en Dany og drage på størrelse med passasjerfly. «Ending the war», gurgler Jaime mens han gisper etter luft. Personlig er jeg skuffet over at Dany ikke klarte å ta ham til fange, mye fordi jeg så frem til Jamies gjenforening med lillebroren Tyrion.

Isteden sitter han utmattet ved elvebredden sammen mens Bronn, som gjør det klart at: «Listen, cunt. Till I get what I’m owned, a dragon doesn’t get to kill you. You don’t get to kill you. Only I get to kill you!».

Jaime er fortsatt rystet: Dany forvandlet hele hæren deres til aske med bare en drage, og hun har to til i parkeringshuset sitt. «If she decides to use them, to really use them…»

Bronn avbryter ham: «You’re fucked».

Bronns lojalitet har sine grenser, og den går ved ildsprutende drager. Han akter ikke å være i nærheten når de angriper King’s Landing, uansett hvor mye han får i betaling. Nå er Jaime pent nødt til å dra hjem for å fortelle Cersei hva som har skjedd. Bronn foreslår at han heller hopper tilbake i elven.

Tyrion (Peter Dinklage) vandrer rundt på slagmarken, som er dekket av asken fra brente soldater. Tipper de setter seg fast i bihulene, og gir de overlevende «brent soldat»-hoste flere dager fremover.

Han ser de forkullede restene av en soldat, forsteinet i fosterstilling bak skjoldet sitt som et lite barn i Pompeii. Han liker ikke dette noe særlig. Tyrion var alltid den samvittighetsfulle i Lannister-familien, og uansett hvor iherdig han prøvde å drukne sjelen sin i alkohol er han fortsatt en følsom sjel.

Nå begynner lojaliteten til dragedronningen å vakle litt. Hva om dette vil bli hennes arv: å bokstavelig talt herske i asken? Rundt ham robber Dothraki-barbarene likene for sverd og verdisaker. Er det sånne mennesker han har sverget sin troskap til?

De gjenlevende Tarly- og Lannister-soldatene fraktes til dragedronningen Daenerys (Emilia Clarke) som står foran Drogon.

Han er virkelig enorm nå.

På tide med en tale. Vel, fra Dany – ikke Drogon, selv om det hadde vært mye kulere.

Hun går foran de livredde soldatene: «I know what Cersei has told you. That I’ve come to destroy your cities, burn down your homes, murder you and orphan your children. That’s Cersei Lannister, not me. I’m not here to murder, and all I want to destroy is the wheel that has rolled over rich and poor to the benefit of no one but the Cersei Lannisters of the world. I offer you a choice: bend the knee and join me. Together we will leave the world a better place than we found it. Or refuse, and die».

Noen av soldatene tar knebøy, men mange blir stående. I bakgrunnen brøler Drogon truende. Flere soldater føler at det egentlig er helt uproblematisk å bøye kneet, når de får tenkt seg om litt. Men noen blir fortsatt stående, deriblant Lord Randyll Tarly (James Faulkner) og sønnen Dickon (Tom Hopper).

Dany beordrer lord Tarly til å tre frem. Han akter slett ikke å bøye seg, men Tyrion ber ham om å tenke seg om: «My sister, she wasn’t your queen until recently, though, was she? When she murdered your rightful queen, and destroyed House Tyrell for all time. So it appears your allegiances are somewhat flexible».

Randyll kan ikke benekte at Tyrion snakker sant, men søsteren hans er i det minste født og oppvokst i Westeros. «You, on the other hand, murdered your own father and chose to support a foreign invader. One with no ties to this land, with an army of savages at her back».

Dany kan respektere at han verdsetter æren mer enn livet, og har ingen problemer med å oppfylle Randylls siste ønske.

Tyrion foreslår at hun sender Randyll til The Wall, men han nekter å la seg beordre av en blond dragetøyte. I et utslag av misforstått ridderlighet ønsker sønnen Dickon å bli henrettet sammen med pappa. Tyrion påminner Dickon om at House Tarly vil dø med ham, og har ikke nok hus allerede falt i denne krigen? La gå at Sam fortsatt er der ute og vasker diaré. Men Dickon nekter å bøye kneet.

Tyrion ber dragedronningen om å dytte guttevalpen i et fangehull til han ombestemmer seg, men Dany har ingen intensjoner å sette flere menn i lenker. «I meant what I said. I’m not here to put men in chains. If that becomes an option, many will take it. I gave them a choice. They made it».

Tyrion mener at det er dårlig politikk å halshugge mektige familier, men ingen fare. Dany akter ikke å halshugge noen. Hun akter å gi dem til Drogon. Randyll og Dickon dømmes til døden med en rask «Dracarys», og dragen griller dem begge til aske på sekunder.

Etter dette føler alle soldatene at det egentlig er et helt rimelig ønske at de bøyer kneet for sin nye dronning, så fort knærne holder dem. Tyrion er rystet over denne nådeløse forestillingen, og Danys iskalde maktarroganse understreker at hun ikke nødvendigvis er den lederen Tyrion håper at hun er.

Men hun har samtidig tatt overtaket i krigen på rekordtid. Tyrions møysommelig planlagte strategier mislyktes totalt, men en brutal maktdemonstrasjon med Drogon overvant all motstand i løpet av en kort arbeidsdag.

Tilbake i King’s Landing må Jaime fortelle søsteren Cersei (Lena Headey) at dritt har truffet vifte.

Hun er ikke nevneverdig urolig over at utallige soldater er sprøstekt, eller at resten er tatt til fange av dragedronningen. Hun har jo fått pengene, og det er det viktigste. Med gullet fra House Tyrell har hun Jernbanken i lomma, og kan kjøpe seg en ny hær med leiesoldater.

Jaime bare rister på hodet. Etter å ha sett hvordan Dothraki-barbarene fighter vet han at de lett vil overvinne alle leiesoldater hun måtte sende i deres retning. «They’ll beat any army I’ve ever seen. Killing our men wasn’t war for them, it was sport. Her dragon burnt a thousand wagons. Qyburn’s scorpion fired bolts bigger than you. They couldn’t stop it. And she has three of them. This isn’t a war we can win!».

Cersei har allikevel ingen planer om å heise det hvite flagget, hun akter å gå ned med skuta. Cersei sitter på tronen til Danys far, kongen Jaime myrdet. De er ikke akkurat i en posisjon til å inngå fredsforhandlinger.

Cersei legger spydig til at de kanskje kan få Tyrion til å forhandle på deres vegne, som en unnskyldning for å ha myrdet deres far og sønn. Å, ja. Apropos det. Jaime kan fortelle søsteren at Tyrion ikke egentlig drepte Joffrey. Cersei blir rasende bare over tanken på at Jaime fortsatt er villig til å forsvare lillebroren, men han avbryter henne. Olenna tilsto jo at hun sto bak forgiftningen av Joffrey, etter at hun selv drakk gift.

Jaime er ikke i tvil om at lady Olenna snakket sant. «If you were Olenna, would you rather have seen your granddaughter married to: Joffrey or Tommen? Which one would Margaery have been better able to control? Which one would have made Olenna the true ruler of the Seven Kingdoms?».

Dette fyller bare Cersei med enda mer bitterhet. Jaime overtalte Cersei til å gi lady Olenna en verdig død, og nå er det for sent å torturere henne i månedsvis. Urettferdig. Jaime påpeker at hele Lannister-huset kommer til å ende opp som House Tyrell, med mindre de finter seg ut av denne krigen. For Cersei gjenstår det bare to valg: «So we fight and die, or we submit and die».

Cersei velger alternativ A), men Jaime er langt fra like overbevist.

HOUSE STARK

Tilbake utenfor Dragonstone står endelig Jon Snow (Kit Harington) ansikt til ansikt med Drogon, som trolig kan lukte at han er en Targaryen.

Jon får lov til å klappe Drogon på snuten, og han har åpenbart dragetekke. Drogon lager koselyder og greier. Dany er forbauset; ikke bare over Jons fryktløshet, men over Drogons reaksjon. Den eneste som får lov til å klø ham på magen er jo dragemamma, og dette er så vidt jeg vet første gangen noen andre enn henne rører en av dragene uten å bli grillet.

Drogon flakser av gårde for å leke med søsknene sine, og Dany føler litt prikking i badebukseområdet for den ubehøvlede nordboeren. Det store spørsmålet er nå: hvem vil Jon få ri på først; Drogon eller moren hans? Synd hun er tanten hans, da.

«They’re beautiful, aren’t they?». Jon er i ferd med å svare: «It wasn’t the word I was thinking of, but…». Han ror seg raskt i land så fort øynene hans møter dragedronningens iskalde blikk: «…but yes, they are. Gorgeous beasts».

Dany anser ikke dragene som beist. Uansett hvor skremmende de er for alle andre, forblir dragene barna hennes.

Dany kan fortelle Jon at svippturen til Highgarden gikk som forventet: «I have fewer enemies today than I did yesterday».

Jon er ikke helt sikker på hva han føler om det, men Dany mener at kriger krever ofre. Tusenvis av soldater måtte bøte med livet under slaget ved Blackwater, og tusenvis døde nå. Null forskjell. «We both want to help people. We can only help them from a position of strength. Sometimes strength is terrible».

Dany er forresten nysgjerrig om dette med at Jon tok en kniv i hjertet for folket sitt, men han er ikke så keen på å snakke om det. Kanskje når det har blitt bedre kjent, vært på noen flere dates og rotet litt med hverandre.

De blir avbrutt av Dothraki-barbarene, som har med en mann som har en tendens til å dukke opp når Dany treffer menn hun er interessert i. Kongen av vennesonen og det evige tredje hjulet Jorah Mormont (Iain Glen)! Nå Greyscale-fri og klar for kos. Dany er glad for å se ham, men ikke «kyss på munnen»-begeistret. Bare «en vennskapelig klapp på skulderen»-småglad.

Jorah kan fortelle at han er frisk, frank og veldig single: «I return to your service, my queen, if you’ll have me». Siden Jorah tross alt er smittefri får han en godklem allikevel, mens Jon ser på dem med en god porsjon skepsis og forvirring.

Det treøyde Bran Stark (Isaac Hempstead Wright) er på warg-reise med ravnekompisene sine. Han flakser langt forbi Winterfell, over muren og mot hundretusenvis av White Walkers som trasker taktfast i retning Nord.

Det er ufattelig mange av dem. The Night King (Vladimir Furdik) får øye på ravnene, og sender Bran rett tilbake i kroppen sin. Han beordrer Maester Wolkan (Richard Rycroft) om å sende ravner. Mange ravner, av den toøyde typen. Trusselen er enda nærmere enn de fryktet.

HOUSE TARLY

Samwell (John Bradley) vet ennå ikke at han er den siste bærebjelken i House Tarly, nå som pappa Randyll og broren Dickon får plass i et askebeger.

Han slaver fortsatt for masterne i The Citadel, som ikke har den store troen på at dommedagen nærmer seg. At Maester Wolkan har sendt dem en hastemelding med ravn-ekspressen forandrer ikke deres syn på saken.

Maester Sandhu (Julian Firth) har heller ikke stor tro på deres kollega Wolkan: «The North has dulled many good maesters’ wits. Hard to say whether it is the cold, the drink or the company».

Den arrogante tåpen fnyser foraktfullt over nyheten om at en handicappet guttunge har sett zombier på vei mot Veggen, takket være magisk hjelp fra en treøyd ravn. Og når du sier det sånn så høres det jo litt tøysete ut.

Sam overhører samtalen, og forteller at guttungen de snakker om må være Brandon Stark. «I led him through the Wall years ago. I saw him go beyond the Wall. Somehow a crippled boy survived for years beyond the Wall when no one else could. Not the Night’s Watch, not the Wildlings, no one. Perhaps we ought to listen to what he has to say».

Maester Sandhu mener at kanskje Sam kan holde munnen lukket, men Archmaester Ebrose (Jim Broadbent) vet nok til å gi Sam en sjanse. Gutten klarte jo tross alt å kurere Jorahs Greyscale, med hjelp av den revolusjonerende behandlingsmetoden «kutte bort infeksjonen fra huden, og smøre på salve».

Så hva foreslår han at de skal gjøre? Sam tar sats: «Everyone in Westeros trusts and respects you. If you tell people the threat is real, they’ll believe it. If you advice all the lords to send their men North to hold the Wall, they’ll do it. And if you tell every maester in the Citadel to search every word of every faded scroll about the Long Night, they may find something to let us defeat the Army of the Dead for good».

Ebrose mener at det i teorien er mulig å gjøre alt dette, for all del. Men det er også er mulig at hele greia bare er en felle diktet opp av dragedronningen – for å lokke soldatene bort fra områdene de forsvarer, sånn at hun lettere kan erobre dem. Så maesterne akter å gjøre det de gjør best: ikke en dritt.

Det beste Ebrose kan gjøre er å sende en beskjed til Wolkan om å utdype alt dette nærmere. I mellomtiden kan Sam fortsette arbeidet sitt. Er det ikke noen dobøtter som må skrubbes?

En Maester fnyser hånlig at alt dette minner ham om Jenny of Oldstones: «The charlatan who claimed to descent from the Children of the Forest». Sandhu legger arrogant til: «Don’t forget the prophet Lodos, who promised that the Drowned God would rise up and destroy Aegon the Conqueror». Ha ha, tøysepinnen Lodos.

Etter at Sam stormer frustrert ut spør Sandhu diskret om han er den gutten som akkurat fikk faren og broren brent levende. Ebrose har ikke hatt hjerte til å fortelle Sam om den tragedien ennå. «He’s a good lad».

Synd pappa Randyll aldri fikk sjansen til å se at sønnen er en av Westeros sanne helter, men noe sier meg at Sam ikke kommer til å savne ham så fryktelig. Frynsegode: han kan nå beholde familiesverdet Heartsbane uten frykt for represalier – og et sverd i Valyrian-stål kan jo bli nyttig når zombiehordene kommer. Så win-win.

HOUSE TARGARYEN

Varys (Conleth Hill) har mottatt akkurat samme ravn-melding som maesterne, men den er adressert Jon Snow – og Varys er uansett distrahert av dragedronningens inferno i flammer.

Tyrion prøver å overbevise seg selv om at alt er normalt, for hva annet kunne Dany ha gjort med Randyll Tarly? Vel, kanskje ikke brent ham levende sammen med sønnen, foreslår Varys.

Han har de samme bange anelsene som Tyrion. Neppe et godt tegn at Tyrion bøtter i seg vin igjen: «I am her hand, not her head. I can’t make her decisions for her».

Akkurat hva Varys sa til seg selv da han var rådgiver til hennes far, Den gale kongen. Han likte også å brenne folk levende.

«I found the traitors, but I wasn’t the one burning them alive. I was only a purveyor of information. It’s what I told myself when I watched them beg for mercy: I’m not the one doing it. When the pitch of their screams rose higher: I’m not the one doing it. When their hair caught fire and the smell of their burning flesh filled the throne room: I’m not the one doing it».

Han styrter et beger vin, og sukker.

Denne krigen går ikke som noen av dem hadde håpet på. Tyrion understreker at Dany tross alt ikke er sin fars datter, og Varys er enig. Men hvis ikke Tyrion kan få henne til å høre på fornuft, kan dette gå ille for dem alle. Spørsmålet er om Danys maktdemonstrasjon forhindret flere krigsofre, eller skapte større motstand mot henne – og hvorvidt Dany er en kløktig strateg, eller bare er drevet av hovmod som kan felle henne.

Men tilbake til ravn-meldingen: Tyrion spør om Varys har lest den. Det er en forseglet melding adressert til kongen i Nord, så selvfølgelig har han det. Mer dårlige nyheter. Er det noe mer vin her, eller?

HOUSE STARK

Jon er sjokkert over å oppdage at halvsøsknene Arya og Bran fortsatt er i live, men er enda mer rystet over å at Bran så White Walker-horder marsjere mot Eastwatch.

Han må komme seg hjem igjen, selv om de ikke fikk den militære støtten han håpet på fra Dany. «We’ll fight with the men we have. Unless you’ll join us».

Overraskende nok sier ikke Dany et knyst om knebøying denne gangen. Hun trenger de soldatene hun har i krigen mot Cersei: «As soon as I march away, she marches in».

Kanskje ikke, mener Tyrion. Cersei tror at historiene om The Night King og hans zombiehorde bare er eventyr, men hva om de beviser for henne at de er høyst virkelige? Hun vil ikke høre på Jon Snow: «so bring the dead to her».

De trenger ikke hele White Walker-horden, bare en av dem – som de tar med til King’s Landing som bevis på at zombie-invasjonen er virkelig. Tyrions plan er vågal, og samtidig skrekkelig dumdristig: tror han i fullt alvor at Cersei bryr seg om noe annet enn å klamre seg til tronen nå?

Varys er skeptisk: «Anything you bring back will be useless unless Cersei grants us an audience, and is somehow convinced not to murder us the moment we set foot in the capital».

Men det er en person hun fortsatt hører på: Jaime. Og han vil muligens høre på Tyrion. Davos Seaworth (Liam Cunningham) kan smugle Tyrion inn i King’s Landing, men det betyr enorm risiko for dem begge. Og alt vil være forgjeves hvis de ikke klarer å fange en White Walker. Jorah melder seg frivillig til å dra ut på jakt: «You asked me to find a cure so I could serve you. Let me serve you».

Jon vet allerede at dette må bli hans jobb: han er kanskje kongen i Nord, men er samtidig den eneste av dem som har kjempet mot disse dypfryste zombiene – og den eneste som kan få hjelp av de ville wildlingene i Eastwatch.

Dany vil nødig gi ham tillatelse til å dra fra Dragonstone, men Jon bryr seg ikke: «With respect, your grace, I don’t need your permission. I am a king. And I came here knowing that you could have your men behead me, or your dragons burn me alive. I put my trust in you, a stranger, because I knew it was the best chance for my people, for all our people. Now I’m asking you to trust is a stranger, because it’s out best chance».

Han er bare en nevø, som står foran sin tante, og forteller at han liker henne. Dany sender et blikk mot Tyrion, som nikker. Ok, da. Jon kan dra ut på zombiejakt, så får vi se hva dette sjansespillet leder til.

Stemningen i Winterfell er laber: Lord Robett Glover (Tim McInnerny) mener at kongen i Nord burde holdt seg i Nord, og Jon kan seile sin egen sjø. Mange av lordene føler at Lady Stark burde være deres sanne leder, akkurat i henhold til Lillefingers planer. Sansa (Sophie Turner) liker åpenbart alt dette, men understreker at Jon Snow fortsatt er deres konge. Senere klager hun allikevel til Arya (Maisie Williams) at folket ikke bare kan sitte lydig og vente på ham, som Ghost.

Betryggende å høre at Ghost fortsatt er i Winterfell, vi har ikke sett bisken på mange episoder. Arya er litt forbauset over at Sansa nå bor i rommet som engang tilhørte foreldrene: «You always liked nice things. They made you feel better than everyone».

Arya er ikke særlig imponert over at storesøsteren satt taus mens lordene kritiserte Jon. Sansa prøver å forklare at det eneste de oppnår med å fornærme lordene er at Jon mister hæren sin. Arya er ingen tilhenger av diplomati: hvorfor ikke bare halshugge dem alle sammen?

Jeg vet ikke riktig hvorfor Arya plutselig har forvandlet seg til en trassig fjortis, men Sansa prøver tålmodig å forklare situasjonen: «Winterfell didn’t just fall into our hands. We took it back, and the Mormonts and the Hornwoods and the Wildlings and the Vale. All of us, working together. Now, I’m sure cutting off heads is very satisfying, but that’s not the way you get people to work together».

Arya mener at storesøster også trenger lordene hvis Jon ikke kommer tilbake, sånn at hun kan få det hun egentlig drømmer om. Underforstått: å bli kronet dronningen av Nord.

For en frekkhet, hvordan kan Arya si noe sånt til sin egen storesøster? Arya bare smiler kaldt: «You’re thinking it right now. You don’t want to be, but the thought just won’t go away». Kanskje Arya har rett, eller kanskje hun bare er miljøskadd. Sansa blir uansett litt rystet, og unnskylder seg. Hun har jobb å gjøre, så Arya får gå og psyke ut noen andre. «Mylady» sier Arya sarkastisk, og går videre med iskalde øyne.

HOUSE LANNISTER

Her går det unna! Tyrion og Davos har allerede rodd over til King’s Landing, noe som burde ha tatt et par episoder, minst.

Tyrion er ikke så fryktelig glad for å være tilbake: «The last time I was here, I killed my father with a crossbow». Davos har sine egne minner: «Last time I was here, you killed my son with wildfire». Koselig å mimre om gode, gamle dager, men de har en jobb å gjøre.

Tyrion sniker seg inn bakveien til The Red Keep, mens Davos har egen business å gjøre. Business som ikke er Tyrions business. Og hva om noen stjeler robåten deres i mellomtiden? «Then we’re fucked. Best hurry».

Bronn lurer Jaime ned i krypten under påskudd at de skal trene, og der venter Tyrion. Jamie sprudler ikke av gjensynsglede: han ser sliten og gammel ut i dette lyset. Tyrion prøver å bryte isen ved å rose brorens snedige snumanøver for å beleire Highgarden. Han forlot familiehjemmet Casterly Rock uten et snev av sentimentalisme: «Father would have been proud».

Jaime vil ikke høre lillebroren snakke om faren han myrdet på do, og minner Tyrion om at han aktet å kutte ham i to hvis de noensinne så hverandre igjen. Noe som kan ta litt tid med treningssverd. Tyrion påminner Jaime om at faren ville henrette ham, selv om han visste at Tyrion var uskyldig. «He didn’t hate me because of anything I did, he hated me because of what I am. A little monster sent to punish him. Did he think I wanted to be born this way?»

Jamie har ikke lyst til å høre dette, og avbryter ham. Ha er det Tyrion egentlig vil? Vel, dragedronningen kommer til å vinne denne krigen, og Jaime er smertelig klar over det. «Daenerys is not her father. She’s even willing to suspend the hostilities if Cersei agrees to certain terms».

Målet er ikke å få Cersei til å gå ned i knebøy, de har noe viktigere å spørre om.

I mellomtiden spaserer Davos rundt i King’s Landing, mens han ser etter en gammel kjenning. Jøsseball. Gendry (Joe Dempsie) er tilbake! Davos er glad for å se ham igjen: «Thought you might still be rowing».

Ja, det trodde vi alle. Davos har lett etter Gendry i lang tid: sjekket buler, butikker og horehus. Og så er han i King’s Landing, rett under nesa på dronningen, mens han jobber som våpensmed for Lannister-hæren uten at noen aner hvem han er.

Davos er heller ikke særlig urolig for å bli gjenkjent, han kjenner knapt igjen seg selv: «Nothing fucks you harder than time».

Davos er full av visdomsord i dag, og han advarer Gendry om at: «Safety is never a permanent state of affairs. Bad things are coming».

Gendry trenger ikke å overbevises: «I’m ready. Let’s go!».

Han har forberedt seg på dette siden de sist så hverandre. Gendry grabber en warhammer på veien ut, av den typen undertegnede foretrekker å bruke i «Skyrim». Gudene gav ham to hender, og Gendry bruker dem begge på våpenet sitt. Det kan vi respektere. Flaks at Gendry har pumpet opp overarmsmusklene med all roingen. Neppe en tilfeldighet at dette også var favorittvåpenet til hans pappa Robert Baratheon. Gendry har dannet fred med sin fortid, og er rede til å være sin fars bastardsønn.

På veien til robåten blir de oppdaget av to Goldcloak-vakter. «No lollygagging!». Davos prøver å bestikke dem med fem mynter, men prisen har gått opp til femten mynter hver. «I can’t say it was a pleasure doing business with you».

Synd vaktene ikke gir seg, og lurer på hva som er i båten. Kanskje litt vin eller mat? Nei, bare fermentert krabbe. Gjør vidundere for potensen, og kan tredoble inntjeningen i et bordell. Eventuelt gi alle horekundene matforgiftning i flere uker.

Akkurat i det Davos endelig klarer å jage bort de innpåslitne vaktene kommer Tyrion. Dritt timing, så Gendry kakker dem begge ihjel med hammeren sin. Hils pent på Gendry, Tyrion. «He’ll do». Nå burde i alle fall roturen tilbake til Dragonstone gå mye fortere.

Interessant: Mens Jaime entrer kammerset til Cersei blir hun undersøkt av Qyburn (Anton Lesser), på en måte som antyder at hun muligens er gravid. Nok en incestbolle i ovnen? Jaime forteller at han har møtt Tyrion, og Cerseis ansikt er så botox-stivt at det er umulig å tyde hva som skjer inne i hodet hennes.

Daenerys vil arrangere et møte, og Cersei lurer på hvorfor: «To discuss her surrender?». Nei, for å diskutere våpenhvile før is-zombier invaderer De sju kongedømmene.

Cersei lurer bare på en ting: akter han å straffe Bronn for å ha arrangert dette møtet uten tillatelse? For ja, hun vet allerede alt sammen. «Do you think anything of importance happens in this city without me knowing?».

Cersei forhindret allikevel ikke dette møtet, fordi hun føler at en avtale med dragedronningen kan være i den gale dronningens umiddelbare interesse. «She has the numbers. If we want to beat her, we have to be clever. We have to fight her like father would have. Dead men, dragons and dragon queens. Whatever stands in our way, we will defeat it. For ourselves, for our house, for this».

Cersei holder seg på magen. Jepp, hun er preggers! Jøsseball, igjen.

Jamie er dypt beveget, men lurer på hvem faren offisielt kommer til å være denne gangen. Euron Greyjoy? Nix. Cersei akter å fortelle folket at kosebroren Jaime er faren, og bryr seg ikke en døyt om skandalen det vil medføre. Som pappa engang sa: «The lion does not concern himself with the opinion of the sheep». Og hvis løver ikke bryr seg om sauer, bryr drager seg enda mindre om løver. De liker til gjengjeld sauer veldig godt.

Eh, hvor var vi? Jo, incest. Kos for hele familien. Jaime kysser søsteren sin, som samtidig gir ham en advarsel: «Never betray me again».

Ingen fare. Kommer sikkert ikke til å skje igjen. Neida. Ingen fare for at dette vil ende med at Jaime forråder sin egen søster. Host. Det er selvfølgelig også en liten mulighet for at Cersei diktet opp graviditeten for å beholde grepet på Jaime, men det vil vise seg. Selv Jaime vil ha vanskeligheter med å svelge en jukseincestbaby, så å si.

HOUSE STARK

Som sagt: her går det unna! Davos, Tyrion og Gendry har allerede rodd tilbake til Dragonstone, og nå gjør Jon seg klar til å forlate stedet.

Davos gir Gendry klokkeklar beskjed om at han fra nå av er Clovis, en smed som har kommet for å vise sin respekt til kongen i Nord før han drar for å jobbe i Winterfell. Ingen grunn til å distrahere Jon med at Gendry er bastardsønnen til kong Robert, og egentlig har like stort krav på jerntronen som noen andre.

Davos understreker at han ikke under noen omstendigheter må fortelle hvem han egentlig er. Så det første Gendry sier da han møter Jon Snow er selvfølgelig: «Name’s Gendry, your grace. I’m Robert Baratheon’s son. Bastard son».

Gendry føler at siden fedrene deres stole på hverandre, så burde de gjøre det samme. La gå at det gikk heller dårlig for dem begge.

Jon påpeker at Gendry er betydelig slankere enn faren sin, og Gendry påpeker at Jon er mye kortere en pappa Ned. Gøy.

Gendry vil være med på zombiejakt, og hvorfor ikke? Davos påminner Gendry om det faren hans alltid sa: bedre å være feiging et minutt enn å være død resten av livet. Gendry vet at han står i gjeld til Davos; uten hans hjelp ville den røde heksa ha brent ham levende som offer til Lysets glade herre, og Shireen ville fortsatt ha vært i live. Så Davos har ofret mye for å holde ham i live, men Gendry føler en moralsk plikt å gjøre en innsats i den kommende krigen. Han er tross alt kongesønn.

Mens Jorah gjør seg klart til å dra ut på White Walker-jakt kommer Tyrion en tur innom: «You might not believe it, but I’ve missed you, Mormont. Nobody glowers quite like you. Not even Grey Worm».

Tyrion gir Jorah lykkemynten han fikk av slavehandleren som kjøpte dem begge tilbake i sesong fem. En av veldig mange «call backs» denne sesongen, og muligens et lite hint om at Jorah neppe kommer levende tilbake fra denne reisen.

Han tar et varmt farvel med Dany, kysser henne lidenskapelig på hendene og hopper i båten sammen med Jon, Gendry og Davos. På veien sier Jon farvel til Dany, også: «If I don’t return, at least you won’t have to deal with the King in the North anymore».

Hun virker litt keen: «I’ve grown used to him».

Og så råkliner de med tunge, mens Jorah hulker i fosterstilling. Neida. Jon foretrekker å holde tonen formell, og ønsker dragedronningen lykke til videre i krigen. Snakkes, sikkert.

HOUSE GILLY

Gilly (Hannah Murray) plager Sam med trivia-kunnskaper om The Citadel, men han vil bare jobbe med renskrivning i fred. Fun fact: det er 15.782 trappetrinn i The Citadel. Gjett hvor mange vinduer det er the Great Sept of Baelor? Svar: ingen, etter at Cersei sprang den i fillebiter.

Gilly har studert notatene til High Septon Maynard, som inkluderer en hendig oversikt over når han gjorde bommelom. Gilly leser at Maynard annullerte ekteskapet til en prins Raggar-et-eller-annet, sånn at han kunne gifte seg på nytt i en hemmelig seremoni i Dorne. Hun har snublet over viktig info om prins Rhaegar Targaryen, og hans hemmelige forhold til Lyanna Stark – de egentlige foreldrene til Jon Snow.

I et utslag av ekstremt dårlig dømmekraft avbryter Sam henne for å legge ut om sine frustrasjoner med maesterne. Her er noe jeg aldri trodde at jeg kom til å si: du burde høre på kona di, Sam. Hun har noe viktig å si.

Isteden stormer Sam ut, raider det låste biblioteket i The Cept for viktige scroller og sier farvel til drømmene om å bli en Maester. «I’m tired of reading about the achievements of better men».

Han putter familien på en vogn, og drar i retning… tja, ikke vet jeg.

Kanskje tilbake hjem til Horn Hill, eller eventuelt Winterfell?

HOUSE STARK

Der pønsker Petyr «Littlefinger» Baelish (Aidan Gillen) på muffens-streker med en blond tjenestepike, og Arya ser alt sammen. Maester Wolkan gir ham en scroll fra arkivene til salige Maester Luwin, og Lillefinger forsikrer seg om at han er i besittelse av den eneste kopien av teksten.

Han takker Wolkan med ordene «Lady Stark thanks you for your service», noe som bare gjør Arya enda mer nysgjerrig. Hun dirker seg inn i værelset hans, snoker litt rundt, og finner det hun leter etter stukket inn i et hull i madrassen.

Jeg måtte, for å være ærlig, jukse litt for å finne den komplette teksten i denne beskjeden, og hva den betyr. Så takk til Vanity Fair for hjelpen, der:

«Robb, I write to you with a heavy heart. Our good king Robert is dead, killed from wounds he took in a boar hunt. Father has been charged with treason. He conspired with Robert’s brothers against my beloved Joffrey and tried to steal his throne. The Lannisters are treating me very well and provide me with every comfort. I beg you: come to King’s Landing, swear fealty to King Joffrey and prevent any strife between the great houses of Lannister and Stark».

Meldingen Sansa ble presset til å skrive av Cersei tilbake i første sesong, på den tiden hun var et naivt, selvopptatt pikebarn. Planen fungerte uansett ikke, og Robb Stark lot seg ikke lure. Men Arya vet ingenting om noe av dette, annet enn at Sansa ser ut til å ha forrådet hele familien.

Hun vet heller ikke at Lillefinger iscenesatte dette teateret for å skape større splid mellom søstrene. Han ser at Arya sniker seg ut av rommet hans, med et skurkete smil.

Jon og co. har ankommet Eastwatch, der de møter vår mann Tormund Giantsbane (Kristofer Hivju). Yay!

Han føler at dette er en skikkelig drittplan, og at Davos burde vite bedre: «Isn’t it your job to talk him out of stupid fucking ideas like this?».

Tormund er litt forvirret over politikken i Westeros, og det faktum at det nå er to dronninger å forholde seg til. Hvem av dem er det egentlig Jon er ute etter å overbevise her: «The one with the dragons, or the one who fucks her brother?». Vel, begge.

De har langt fra nok folk til denne jobben, og Tormund er skikkelig skuffet over at Brienne ikke er en av dem. Davos velger dessuten å holde seg i Eastwatch, så det er et åpent spørsmål hvorfor han egentlig ble med på turen.

Tormund lurer på om Jon er sikker på at han vil bevege seg ut på den gale siden av Veggen igjen? Alt som venter dem der er neglesprett, frostskader og mange tusen dypfryste zombier.

Han er ikke den eneste som vil ut dit, heller. Wildlingene har nemlig fanget hele Brotherhood without Banners-gjengen, inklusive The Hound (Rory McCann)! Beric Dondarrion (Richard Dormer) forteller at de var på vei til den gale siden av Veggen fordi The Lord of Light har fortalt dem om den kommende krigen mot The Night King.

Gendry stoler ikke på Beric i det hele tatt, for sist de så hverandre solgte han jo Gendry til en heks som aktet å kaste ham på bålet.

Jorah kjenner igjen Thoros of Myr (Paul Kaye), som sliter litt uten sprit.

Bare for å gjøre stemningen enda dårligere oppdager Tormund at Jorah er sønnen til lord commander Jeor Mormont, som jaktet på wildlinger som om de var dyr.

Beric ser alt dette som Den hellige lysherrens vilje: «Here we all are, at the edge of the world, at the same moment, heading in the same direction for the same reason».

Han gjør seg klar til å holde en enetale om hvordan høyere makter har ført dem sammen, før han blir avbrutt av The Hound: «For fuck sake, will you shut your hole? Are we coming with you or not?». Ok, da.

De er alle på samme side nå, siden ingen av dem er is-zombier. Ennå. Så Jon slipper dem ut, og tar hele gjengen med ut på skitur i friskt snøvær. Synd de ikke har ski, og heller dårlige odds for å overleve.

Kunne kanskje også vært en ide å ta med seg noen hundre wildlinger, men jeg antar at statistbudsjettet er brukt opp denne episoden. Nå er det uansett slutt for denne gang. Vel, med mindre du allerede har lastet ned den neste episoden – fordi blant annet HBO Nordic i en kort periode la den ut ved en feitagelse. Doh. Vi som må holde oss innenfor lovlige rammer er pent nødt til å vente til neste uke. Bare to episoder igjen!

BESTE REPLIKK: Visdomsord fra Davos: «Nothing fucks you harder than time».

KRISTOFER HIVJU-WATCH: Yup, Tormund er endelig tilbake, og vil etter alt å dømme spille en sentral rolle i forsøkene på å fange en livs levende, levende død White Walker. Så her er det fare for mye rim i skjegget.

FERSKE FOLK: Den arrogante klysemaesteren Sandhu. Vi får dessuten et gjensyn med Gendry, som ingen har sett siden sesong tre.

R.I.P: Randyll og Dickon Tarly grilles til aske.

MISSING IN ACTION: Yara blir trolig fortsatt waterboarded av sjonkel Euron, mens Theon fra tid til annen forvandler seg til Reek og mumler noe om «my precious». Brienne of Tarth tegner rødt skjegg på bilder av Jaime, og sliter med de rare følelsene det fører til. Missandei viser Grey Worm hva prostatakjertelen kan brukes til, og jeg angrer allerede på at jeg skrev det. Isj.

SEX: Fint lite.

GØRR: To vakter blir most med hammer, og to medlemmer av Tarly-familien blir grillet. Så en temmelig pasifistisk uke i Westeros.

FORHOLDSVIS FUN FACTS:

Uansett hva mange nyhetsmedier påstår så fikk vi hverken se et lite glimt av Lady Stoneheart eller spøkelset av Catelyn Stark i forrige episode. Det var dessverre bare en statist som vandret rundt i bakgrunnen.

I denne episoden dukker Eastwatch opp i tittelsekvensen for aller første gang.

Den ene Goldcloak-vakten Gendry kakker i hodet ble spilt av komikeren Kevin Eldon, kjent fra oppviglerske humorserier som «It’s Kevin», «The Day Today» og «Jam». Dette er heller ikke Eldons første rolle i «Game of Thrones», han dukket opp som teaterskuespiller i forrige sesong.

Jeg regner med at mange allerede vet at Grey Worm-skuespilleren Jacob Anderson også er en musiker under aliaset Raleigh Ritchie, men vi bør allikevel passe på å varmt anbefale hans debutalbum «You’re a Man Now, Boy» (link: https://www.youtube.com/watch?v=mVlH6GjkOXM) og EP-en «Mind the Gap» – som begge er helt glimrende.

Davos’ kommentar til Gendry om at han «thought you might still be rowing» er en liten inside-spøk om den enorme mengden av «Gendry ror fortsatt»-memer som finnes der ute på interwebsen. LOL, liksom.

For dem som liker spoilers, her er noen pikante avsløringer fra HBO-hackerangrepet.

Og for dem som ikke liker spoilers, her er en bøtte.

Ukens «Inside the Episode»:

Og her snakker skuespillerne om Lannister-familiens kompliserte familieforhold:

KARAKTER: 8 av 10 horekunder liker fermentert krabbe.