Fest suspen og søk dekning, for nå er det spoiler-tid igjen.

Ukens «GoT»-episode har fått tittelen «Stormborn», noe som understreker at mesteparten av oppmerksomheten rettes mot en kortvokst, brannsikret platinablondine med tre ildsprutende husdyr på slep.

Eller som hun foretrekker å bli titulert i offentlige sammenheng:

«Daenerys of the House Targaryen, the First of Her Name, The Unburnt, Queen of the Andals, the Rhoynar and the First Men, Queen of Meereen, Khaleesi of the Great Grass Sea, Protector of the Realm, Lady Regnant of the Seven Kingdoms, Breaker of Chains and Mother of Dragons».

Hennes nærvær i Westeros skaper betydelig turbulens i de sju kongedømmene, og forandrer dynamikken betraktelig.

HOUSE TARGARYEN

Lyn, torden og stormende regnvær raser over Dragonstone, akkurat som natten da Dany (Emilia Clarke) ble født.

I følge Varys (Conleth Hill) ulte alle hundene i King’s Landing den natten, muligens fordi de følte en instinktiv frykt for å bli spist opp av drager.

Dany føler at dette er en heller skuffende start på hennes tilbakekomst til barndomstraktene: fanget i et gulvkaldt slott som definitivt ikke føles hjemmekoselig.

Tyrion (Peter Dinklage) forsikrer henne om at de ikke vil forbli i Dragonstone lenge. Det er bare tre løver igjen på det metaforiske sjakkbrettet; tre utfordrere til Danys rettmessige plass på jerntronen, og minst en motstander som må ryddes av brettet.

Cersei Lannister kontrollerer mindre enn halvparten av kongedømmene, og Varys forsikrer at hun er allment forhatt av lordene i Westeros.

Dany er ikke betrygget:

«They cry out for their true queen? They drink secret toasts to my health? People used to tell my brother that sort of thing, and he was stupid enough to belive them».

Med tre drager og en horde balleløse berserkere i ryggen ville hennes salige storebror Viserys allerede ha erobret King’s Landing, men som Tyrion understreker: hun er ikke her for å herske i asken.

Vi hørte pussig nok Varys si noe liknende tilbake i sesong tre, da han fortalte lady Olenna om en mann han anså som en av de farligste i Westeros: Lillefinger.

«He would see this country burn if he could be king of the ashes».

Kanskje en liten påminnelse om at denne kortstokken har en joker som ikke bør undervurderes: sniken Lillefinger, som kan prøve å kuppe tronen fra sidelinjen mens de andre slåss mer åpenlyst om makten.

Daenerys’ mål er uansett å erobre De sju kongedømmene uten å slake befolkningen, og tronespillet er allerede vunnet hvis hun får støtten til de andre husene.

Da vil deres eneste krig være mot Cersei.

De har allerede House Tyrell og Dorne på sin side, så nå trenger de bare å få nordsiden over på Team drage-Dany.

Hun passer på å takke Varys for hans diplomatiske forhandlinger, men liker slett ikke denne liksomfromme rumpeslikkeren og hans silkemyke slangetunge.

Varys er jo en fyr som bøyer seg etter vinden, og engang var i tjeneste for Danys far; den gale kongen Aerys.

Og deretter hadde samme stilling for mannen som styrtet ham:

Kong Robert Baratheon.

Dany føler en dyp avsmak for lojalitetsfleksible taskenspillere som Varys, men han har allerede et velformulert svar klart:

«Robert was an improvement on your father, to be sure. There have been few rulers in history as cruel as The Mad King. Robert was neither mad nor cruel. He simply had no interest in being king».

Så Varys påtok seg oppgaven med å finne en mer kvalifisert monark?

Dany har is i blikket, og forakt i stemmen. Tyrion prøver å forsvare sin gamle venn Varys, men Dany husker godt at Varys engang støttet hennes klysete storebror.

«All your spies, your little birds, did they tell you Viseys was cruel, stupid and weak? Would those qualities have made for a good king, in your learned opinion?»

Varys er trolig allerede godt forberedt på at dette ville komme opp, og hans forsvar er at han ikke ante noe om Dany før hun giftet seg med Khal Drogo.

Vel, rent bortsett fra at hun eksisterte og angivelig var vakker.

Dany er fortsatt rasende over at Varys var delaktig i at hun ble byttehandlet til Dothraki-barbarene som en hest.

Varys forsvar er at Dany snudde den situasjonen til sin egen fordel, men hun har null tålmodighet med falsk smiger og lurer på hvem som beordret at hun skulle myrdes.

Nå ble det plutselig enda kaldere i rommet. Hvorvidt Varys overlever dette er avhengig av hva han sier nå.

«King Robert», svarer han.

Men hvem ansatte snikmorderne, og hvem sendte ordren til Essos?

Dany vet allerede svaret. Varys gjorde alt sammen. Hvis Varys fortsatt hadde vært i besittelse av en pung, ville den ha vært temmelig svett nå.

Tyrion prøver nok en gang å forsvare kompisen, og gå god for hans lojalitet – men Dany mener at Varys er det stikk motsatte av pålitelig.

«If he dislikes one monarch, he conspires to crown the next one. What kind of a servant is that?»

Akkurat den type tjener kongedømmene trenger, mener Varys.

Noe sier meg at han har øvd inn denne monologen foran speilet noen ganger, men han overbeviser Dany.

Hun vil bare at Varys sverger på en ting:

«If you ever think I’m failing the people, you won’t conspire behind my back. You’ll look me in the eye as you have today, and you’ll tell me how I’m failing them».

Varys sverger helt uten jugekors. Og Dany sverger at hun vil brenne Varys levende hvis han noensinne forråder henne. Greit, da har de en deal på det.

En hårete situasjon er over, og så får Dragonstone besøk av nok en gåtefull skikkelse med fleksibel moral:

Den røde heksa Melisandre (Carise Van Houten).

Selvfølgelig.

Etter å ha blitt utstøtt fra Team Snow for å ha grillet småjenter på bål, var det jo bare et sted Melisandre kunne vende tilbake.

Til slottet der hun nylig rådførte salige kong Stannis.

Heksa titulerer Dany på flytende Valyriansk, og ønskes hjertelig velkommen med åpne armer.

Dany fikk god hjelp av de røde prestene til å holde freden i Meereen, og har et helt chill forhold til dyrkere av den hellige Lysherren.

Varys påpeker litt snurt at Melisandre tidligere assisterte en annen utfordrer til Jerntronen, og Stannis kan jo ikke sies å ha gått seirende ut av tronespillet.

Så flaks for Melisandre at hun har kommet til Dragonstone på den offisielle «La oss benåde alle som har jobbet for feil konger»-dagen.

Skulle Dany ha straffet alle i hoffet med forbindelse til andre regenter, så hadde hun stått alene foran et speil akkurat nå.

Så Melisandre får frikort og umiddelbar plass i Danys innerste krets.

Skal bli spennende å se om det betyr at The Brotherhood without Banners-gjengen også snart ender opp på Team Dany, siden hun allerede har Lysherren på sin side.

Dany lurer på hva Han forventer av henne. Melisandre gjentar profetien:

«The long night is coming. Only the prince who was promised can bring the dawn».

Synd Dany ikke er en prins, da.

Missandei (Nathalie Emmanuel) påpeker at oversettelsen er en smule upresis.

Ordet «prins» mangler kjønnsbestemmelse i High Valyrian-språkdrakt, så det kan dermed like gjerne bety prinsesse.

Dany liker den oversettelsen mye bedre.

Klok av skade nøler Melisandre med å påstå at profetien henviser spesifikt til Dany, så hun nøyer seg med å si:

«I belive you have a role to play. As does another. The King in the North, Jon Snow».

Veldig interessant. Et klart hint om at hverken Dany eller Jon Snow bør ta det som en selvfølge at de vil ende opp som vinnere i tronespillet.

La oss håpe at det ikke betyr at The Night King eller Lillefinger kupper tronen til slutt.

Hadde jo vært litt gøy hvis serien ender med at Gendry plutselig ror seg inn på førsteplass i de siste minuttene av finalepisoden.

Tyrion er uansett forbløffet over å høre at bastardsønnen Jon Snow nå er en maktfaktor.

Sist de så hverandre reiste de jo sammen til The Wall for å joine Nattvokterne.

Varys er så syrlig at han burde få sin egen Haribo-pakke (Evnukkens eventyrblanding?), og lurer på hvorfor Melisandres flamme-visjoner har så stor tro på Jon Snow.

Heksa kan opplyse dem om at Jon har forent wildling og husene i Nord mot en felles fiende.

Melisandre foreslår at Dany innkaller Jon til et møte:

«Let him stand before you and tell you the things that have happened to him. The things that he has seen with his own eyes».

At de er tante og nevø er jo bare en ekstra bonus ingen av dem vet ennå.

Tyrion har ikke den helt store troen på religiøse profetier, men stoler på Jon Snow.

«And I am an excellent judge of character».

Dany gir ordre om å sende en ekspress-ravn i retning Nord:

«Tell Jon Snow that his queen invites him to come to Dragonstone, and bend the knee».

En uheldig formulering som muligens hadde fungerte bedre hvis ikke Cersei akkurat hadde sent en ravn for å fortelle Jon Snow akkurat det samme.

Danys arroganse er en akilleshæl, men Jon er trolig tilstrekkelig smart til å se fordelene med en allianse med dragedronningen.

HOUSE STARK

I Winterfell blir barna trent opp i bueskyting, mens Sansa (Sophie Turner) og Jon (Kit Harington) hutrer på balkongen.

De har allerede mottatt ravn–SMS fra Tyrion, men Sansa frykter at alt sammen bare er en felle.

Tyrion har imidlertid lagt inn en liten hilsen i siste setning av brevet:

«For all dwarves are bastards in their father’s eyes».

Det samme Tyrion fortalte en glattbarbert Jon da de først møtte hverandre tilbake i seriens premiereepisode for over seks år siden.

Heldigvis ikke et knyst om å bøye kneet til den nye dronningen, noe som antyder at Tyrion trosset Danys ordre til fordel for litt snik-diplomati.

Sansa vet at den fraseparerte ektemannen har et godt hjerte, og at Tyrion alltid behandlet henne alltid med omtanke – men hun føler fortsatt at dette er et risikoprosjekt.

Davos Seaworth (Liam Cunningham) påpeker at brevet også i forbifarten nevner at Dany har tre drager til sin disposisjon.

En usjarmerende trussel, som allikevel kan være nyttig i kampen mot White Walker-hordene.

De liker jo ikke liker ild noe særlig, så kanskje det er verdt risikoen å slå av en prat med dragedronningen?

HOUSE LANNISTER

I mellomtiden prøver den gale dronningen Cersei (Lena Headey) å overbevise den gjenlevende adelen i King’s Landing om at Dany er en større trussel mot deres sikkerhet enn hun selv er.

En vanskelig salgsjobb, med tanke på at hun drepte mesteparten av dem i den mest spektakulære, grønne eksplosjonen siden Kermit bollet miss Piggy.

Cersei har innkalt den gjenværende makteliten i hovedstaden, men det er temmelig glissent i tronsalen.

Hun hevder at dragetøytas hær med barbarer, hedninger og villmenn vil bety slutten på dem alle.

At «den gale kongens datter» vil brenne byene til grunnen, slakte barna deres og voldta husdyrene.

Hvis Cersei mister jerntronen kunne hun garantert fått seg ny jobb som ny pressetalsmann for Donald Trump.

Hun har et bra håndlag med propaganda – og påpeker at Dany er sin fars datter.

«In Essos her brutality is already legendary. She crucified hundreds of noblemen in Slaver’s Bay. And when she grew tired of that, she fed them to her dragons».

Noe som strengt tatt stemmer, selv om hun hadde noble intensjoner.

Cersei sverger at hun vil oppfylle sin plikt om å beskytte sitt folk, men trenger hjelp fra de innkalte lordene.

I bakgrunnen står Jaime Lannister (Nikolaj Coster-Waldau) og ser skikkelig miserabel ut.

Fan-teoriene om at han vil ende opp med å kverke sin egen søster virker stadig mer plausible.

Han har allerede avlivet en gal konge, så å drepe en like gal dronning vil være poetisk symmetri på høyt plan.

Sams varmhjertede pappa Randyll Tarly (James Faulkner) påpeker at Daenerys har tre drager til rådighet.

Akkurat som kong Aegon hadde da han erobret Westeros for over tre hundre år siden.

Hvordan kan Cersei stoppe noe sånt?

Maester Qyburn (Anton Lesser) jobber med en løsning på problemet – men vi får dessverre ikke en morsom montasjesekvens der The Mountain prøver et assortert utvalg av mekaniske vinger mens han deiser i bakken rundt The Red Keep.

HOUSE TARLY

Etter dette møtet tar Jaime en prat med Lord Tarly og den klysete sønnen Dickon (Tom Hopper), som ikke vil si noe definitivt om hvilken side av denne krigen han kommer til å kjempe for.

Jaime er veldig keen på å lokke Randyll over på søsteren side:

Hans hær var jo den eneste som klarte å overvinne Robert Baratheon i kamp.

Tarly er ikke særlig keen på å gå til krig mot House Tyrell, og selv en muggen drittsekk som ham har en æreskodeks:

«I’m a Tarly. That name means something. We’re not oathbreakers. We’re not schemers. We don’t stab our rivals in the back, or cut their throats at weddings».

Han sverget troskap til House Tyrell, og har kjent Olenna siden han var en gutt.

Jaime mener at valget er enkelt:

«I know you don’t like my sister, but you have to make a choice. Do you fight with us, or the foreign savages and eunuchs?»

Jaime klarer kanskje å trigge noen følsomme millennials med sånt prat, men Randyll virker ikke overbevist.

Selv ikke etter at Jaime lokker med en stilling som ny Warden i Sør så fort krigen er vunnet, men det gjenstår å se om han tar agnet.

I mellomtiden er Randylls favorittsønn Samwell (John Bradley) travelt opptatt med å assistere Archmaester Marwyn (Jim Broadbent), som undersøker den stadig mer forsteinede Ser Jorah Mormont (Iain Glen).

Hans Greyscale-sykdom har nå gått så langt at Marwyn mener at armen hans for lengst burde være amputert.

Den gode nyheten er at Jorah kan leve ti til tjue år til.

Den dårlige nyheten:

At han vil miste vettet i løpet av det neste halvåret.

Marwyn gir ham generøst en dag å vurdere selvmord med æren i behold, før han eventuelt sendes til Valyria for å flytte inn hos steinmennene.

Jorah lovte imidlertid sin elskede khaleesi å finne en kur, så han kaster seg neppe på sverdet.

HOUSE LANNISTER

Så hva er Cersei og hennes klamme hånd Qyburns plan for å få has på dragene?

Nede i krypten lagret kong Robert hodene til Aegons drager som trofeer.

«He couldn’t keep them around. They would have made him look small».

Og der er hodeskallen til Balerion:

Dragen kong Aegon red på over havet til Westeros, som sørget for at han erobret De sju kongedømmene.

Et mektig beist, men ikke uovervinnelig. En av Danys drager ble såret av et spyd i Meereen, og hvis de kan skades kan de drepes.

Qyburn avduker en diger armbrøst, konstruert av de dyktigste smedene i King’s Landing.

Et våpen sterkt nok til å kverke en fullvoksen drage.

Litt skuffende.

En gal vitenskapsmann som Qyburn burde ha klart å komme opp med noe mer spektakulært.

I det minste en sprettert som skyter Wildfire-vannballonger.

HOUSE GREYJOY

Yara Greyjoy (Gemma Whelan) begynner å bli mektig utålmodig, og føler at Dany-alliansen burde ha invadert King’s Landing i går.

Det var åpenbart en smule overilt (eller eventuelt et utslag av umotivert optimisme) at jeg i forrige recap påsto at Sand-slangene trolig var ute av serien.

For her er dronning Ellaria Sand (Indira Varma), på plass i Dragonstone – og hun er helt enig med Yara.

Tyrion påminner dem om at et frontalangrep vil koste tusenvis av sivile liv, men pytt i sånt mener Ellaria.

«It’s called war. You don’t have the stomach for it, scurry back into hiding».

Selv har hun null problemer med å forgifte uskyldige barn, sånn som niesen til Tyrion, så noen sprøstekte fotgjengere er ikke akkurat en prioritet for Ellarias del.

Tyrion liker henne ikke, og følelsen er helt gjensidig.

«My greatest regret is that Oberyn died fighting for you».

Mye ondt blod her.

Dany påminner dem alle om at Tyrion er dronningens høyre hånd, og skal behandles med den respekten stillingen fordrer.

Hun gjentar Tyrions ord:

«I am not here to be queen of the ashes».

Lady Olenna Tyrell(Diana Rigg) er også på plass:

«That’s very nice to hear. Of course, I can’t remember a queen who was better loved than my granddaughter. The common people loved her. The nobles loved her. And what is left of her now?»

Litt grønnfarget aske i ruinene av The Cept, muligens.

Hennes livsfilosofi er at arbeidsfolk og adelsfolk alle bare er barn, som kun adlyder hvis de frykter deg.

Å danne allianser med en så ideologisk vidtspennende gjeng som dette har sine utfordringer.

Mange av dem vil bare ha hevn, og se Cersei bli slaktet – men Dany er dronningen, og hun har allerede bestemt at de ikke skal angripe King’s Landing direkte.

De skal beleire byen fra alle sider, og sørge for at hverken folket eller soldatene vil få tilgang til mat.

Cersei skal sultes og tvinges ut.

Tyrion vet at Cersei vil prøve å få lordene over på sin side ved å spille på deres nasjonalisme, noe vi allerede har sett.

Så de vil ikke ta i bruk The Unsullied-hæren eller Dothraki-barbarene i beleiringen.

Krigsstyrken må bestå utelukkende av soldater fra Westeros.

Greyjoy-skipene vil frakte Dornish-hæren til King’s Landing, som sammen med Tyrell-soldatene vil omringe byen. The Unsullied-hæren vil i mellomtiden ta Lannister-familiens hovedsete:

Casterly Rock.

Alle kan se visdommen i denne planen, og gir Dany sin støtte.

Bra jobb, Tyrion! I alle fall hvis planen din fungerer.

Dany tar en prat på tokvinnshånd med Olenna og sverger at Cersei vil betale for drapet på barnebarnet Margaery.

Olenna har null tro på at Danys hersketid vil medføre fred i Westeros. Hun har et lite råd:

«He’s a clever man, your Hand. I’ve known a great many clever men. I’ve outlived them all. You know why? I ignored them. The lords of Westeros are sheep. Are you a sheep? No. You’re a dragon. Be a dragon!»

Missandei er vonbroten over at Grey Worm (Jacob Anderson) ikke har sagt farvel før han seiler i retning Casterly Rock.

Han hevder at ikke er redd for noe, men er redd for å ikke se henne igjen. Så de kysser endelig.

Hun kler av seg, og kler av ham.

Grey Worm er redd for en ting til:

Å la Missandei se hva han mangler, men de får det til å fungere – på måten Jon Snow i sin tid imponerte Ygritte.

Med munnen.

HOUSE TARLY

Erkemester Marwyn laster stakkars Sam full av bøker, som kan lære ham å skrive med litt stil.

Hadde lite ikke vært meta hvis han ender opp med å skrive en bokserie med tittelen «A Song of Ice and Fire», da.

Sam mener at han muligens har funnet en måte å behandle Greyscale-problemet til Jorah:

Han har funnet dokumentasjon om to tilfeller der Greyscale har blitt kurert. Synd forfatteren av læreboken Sam leste dette i døde av… vel, Greyscale.

Metoden Sam snakker om er så farlig at den nå er forbudt, men det kommer jo ikke til å stoppe ham.

Jorah tilbringer dagen med å skrive kjærlighetsbrev til sin elskede khaleesi, men vi ser dessverre ikke hva han skriver.

Sikkert noe pinlig.

Sam har uansett bestemt seg for å gjøre et forsøk på å kurere Jorah, som tross alt er sønnen til avdøde Lord Commander Jeor Mormont, som engang reddet livet til Sam.

Nå vil han gjengjelde tjenesten ved å gi Jorah en alternativ behandling, som involverer mye rom mens Sam skreller bort hele det ytre hudlaget hans så verket spruter.

Au. Så veldig au.

Men en veldig elegant redigeringsovergang til sprøstekt ostepai som skjæres opp.

Nam nam.

HOUSE STARK

Arya Stark (Maisie Williams) overhører at King’s Landing er i ferd med å bli beleiret, noe som betyr at hun neppe vil komme seg inn i byen tidsnok til å snikmyrde Cersei.

Hun befinner seg tavernen til sin gamle venn Hot Pie (Ben Hawkey), som er overrasket over å se henne igjen.

Sist gang de møtte hverandre var tilbake i sesong fire, og mye har sannelig skjedd siden den gangen.

Arya grabber tak i paien han har på serveringsbrettet, og jafser den i seg.

Rart hun er så sulten, siden hun akkurat delte kanin med Ed Sheeran, men uansett.

Der ikke mye igjen av gladjenta Hot Pie engang kjente, og han spør hva som har skjedd med henne.

Arya svarer ikke, og styrer en mugge øl.

Han lurer på hvorfor Arya ikke har tenkt seg til Winterfell, nå som House Bolton er styrtet, og halvbroren Jon Snow er den nye kongen i Nord.

Nyheter for Arya, som nå har et nytt mål.

Kanskje vi endelig se de gjenlevende Stark-søsknene gjenforent, nå som den treøyde broren Bran forhåpentligvis er på vei i samme retning.

Før Arya styrter ut påpeker Hot Pie:

«Can’t believe I thought you were a boy. You’re pretty!»

Hun ber Hot Pie om å ta vare på seg selv, og ikke bli drept.

Ingen fare, i likhet med Arya er han en survivor.

På veien til Winterfell varmer Arya foran bålet i skogen, men hesten hennes er urolig.

Det rasler i kvister, og de sirkles av sultne ulver.

Lederen deres?

Aryas enorme direulv Nymeria, som stakk av til skogs etter å ha angrepet Joffrey tilbake i første sesong.

Hun flekker tenner, vill etter den lange tiden på egen hånd.

Selv om Nymeria til slutt kjenner igjen Arya, vil hun ikke bli med tilbake til Winterfell.

«That’s not you» hvisker Arya gåtefullt mens hun står igjen alene.

Muligens som et ekko av det hun engang sa etter at pappa Ned mente at ville gifte seg med en adelig kjekkas og tilbringe livet i kjole:

«That’s not me».

Arya eller Nymeria er begge villdyr nå, og har vært i villmarken for lenge til at de kan temmes som husdyr.

Men Arya er i det minste på vei hjem igjen, og der er jo hyggelig å se at enda en av de seks direulvene fortsatt lever.

Bare to av dem igjen nå, sammen med Jon Snows trofaste kumpan Ghost.

Jon mottar en ravn fra The Citdel, og får beskjeden fra Sam.

Dragonstone er bygget på drageglass, noe som er nok en god grunn til å ta en kopp te med Dany.

Han deler denne beslutningen med lordene i Winterfell, og ingen av dem er sjenerende entusiastiske over tanken.

Minst av alle Sansa, som frykter en reprise på hva som skjedde med deres bestefar Rickard.

Han ble invitert til King’s Landing av Den gale kongen, bare for å bli grillet levende.

Jon er enig i at dette er en risk, men stoler på Tyrion og vet at krigen mot The White Walkers krever utradisjonelle grep.

Lordene mumler og protesterer, selv lillelady Lyanna (Bella Ramsey) mener at kongen i Nord bør holde seg i Nord.

Jon har triste øyne og ser skrekkelig sliten ut:

«You all crowned me your king. I never wanted it. I never asked for it. But I accepted it because the North is my home. It’s part of me, and I will never stop fighting for it, no matter the odds. But the odds are against us».

De trenger allierte i krigen mot The Night King, gjerne en snerten khaleesi som kan tilby tre drager, en horde barbarer og mer dragonglass-våpen enn du får plass i en trillebår.

Så Jon Snow må dra, for bare en konge kan overtale dragedronningen til å stille opp.

Sansa har allerede glemt alvorspraten de hadde i forrige episode, og skriker:

«You’re abandoning you people! You’re abandoning your home!»

Som en jævla dramadronning. Petyr «Littlefinger» Baelish (Aidan Gillen) flirer i fitteskjegget sitt.

For Jon overlater ansvaret til Sansa mens han er bortreist, og Winterfell er hennes frem til kongen i Nord vender tilbake.

Ok, da. Sansa roer seg ned.

Før reisen besøker Jon krypten til adoptivpappa/onkel Ned, og Lillefinger sniker seg innpå ham og påpeker at han personlig leverte benrestene til stemoren Catelyn som et tegn på respekt fra Tyrion.

«Seems like a lifetime ago. Do give Tyrion my best when you see him».

Dette er så vidt jeg vet første gang Jon og Lillefinger snakker sammen.

«I was sorry when he died», påstår Lillefinger mens han ser på statuen av Ned Stark.

«Your father and I had our differences, but he loved Cat very much. So did I. She wasn’t fond of you, was she? Well, it appears she vastly underestimated you. Your father and brothers are gone, yet here you stand. King in the North. Last best hope against the coming storm».

Lillefinger vet neppe at Ned ikke var den biologiske faren til Jon.

Eller at både Arya og Bran er på vei til Winterfell, akkurat for sent for å bli gjenforent med Jon.

Han liker ikke Lillefinger noe særlig, og har ingenting å si til den sleske taskenspilleren.

Lillefinger kunne i det minste tenke seg en liten takk for hjelpen: uten ham ville jo Jon han blir slaktet under bastardenes basketak.

«You have many enemies, my king, but I swear to you I am not one of them. I love Sansa, as I loved her mother».

Ikke det Jon ville høre. Han grabber tak i strupen på Lillefinger og klemmer hardt.

Akkurat som Ned Stark gjorde tilbake i første sesong.

«Touch my sister, and I’ll kill you myself!»

Noe sier meg at dette var akkurat den reaksjonen Lillefinger håpet på:

En utspekulert provokasjon for å piske opp mer splid mellom halvsøsknene.

Jon og Davos rir sin vei, og overlater fortet i hendene på Sansa.

HOUSE GREYJOY

Mens Greyjoy-skipene seiler mot King’s Landing krangler Sand-slangene om hvem de skal drepe.

Mamma Ellaria drikker dårlig vin med Yara og Theon (Alfie Allen), som blir litt ubekvem over søsterens historier om sin sans for både gutter og jenter.

Frilynte Ellaria liker det hun hører, og ber Theon om mer vin. Han er jo vant til å servere.

Ellaria ser for seg en trekant, men Theon hverken kan eller vil være med på leken.

De rekker knapt å kysse hverandre før noe kolliderer inn i skipet med full kraft. Et bakholdsangrep fra onkel Euron (Pilou Asbæk), som virkelig kan dette med å gjøre en entré.

Full krig!

Sandslangen Tyene (Rosabell Laurenti Sellers) beskytter mamma under dekk, mens Yara og Theon kjemper for livet over dem.

Rundt dem brenner Greyjoy-skipene, og soldater blir slakter i alle retninger.

Sandslangene Obara (Keisha Castle-Hughes) og Nym (Jessica Henwick) gjør et helhjertet forsøk på å kverke Euron, men villmannen viser seg å være for seig.

Han dreper dem begge.

Under dekk blir Ellaria og Tyene overmannet, men ikke drept.

De er trolig forlovelsespresangen til Cersei, så vi får håpe de tok med seg mye gift.

Kvinnen som drepte Cerseis datter, spent fast i krypten ved siden av Septa Unella.

The Mountain klapper allerede begeistret i hendene, sikkert.

Yara kaster seg skrikende over sjonkel Euron som en rabiat sjørøver, og kampen er i gang.

«Give your uncle a kiss!» flirer Euron, som virkelig er i sitt element her.

Han overvinner Yara raskt, og plasserer henne med strupen mot øksebladet.

Euron klarer ikke å redde søsteren sin, Han fryser av skrekk, mens gamle traumer veller over ham.

Plutselig Reek igjen, og han hopper livredd overbord som en stakkarslig ynkrygg.

Euron ler seg skakk, men vi ser ikke hva han gjør med niesen sin – som vi kan anta overlever til neste episode.

Stakkars Theon-Reek snufser hjelpeløst i havet, som en patetisk sjørøver senket av Asterix og Obelix. Greyjoy-skipsflåten er like ødelagt som selvfølelsen til Theon.

Euron seiler i retning King’s Landing og så er det slutt for denne gang.

Jøjje sin hatt, det var litt av en avslutning!

Alt dette stikker kjepper i hjulene på krigsstrategien til Dany og Tyrion, som nå er tvunget til å beleire King’s Landing med barbarene sine.

Et annet alternativ er selvfølgelig at Dany følger rådet til lady Olenna, slipper løs sin rasende indre drage og revurderer dette med å herske i asken.

Uansett, det finnet vi først ut neste uke.

BESTE REPLIKK: Varys snakker sosialisme med Dany:

«Incompetence should not be rewarded with blind loyalty. As long as I have my eyes, I’ll use them. I wasn’t born into a great house. I came from nothing. I was sold as a slave and carved up as an offering. When I was a child I lived in alleys, gutters, abandoned houses. You wish to know where my true loyalties lie? Not with any king or queen, but with the people. The people who suffer under despots and prosper under just rule. The people whose hearts you aim to win. If you demand blind allegiance, I respect your wishes. Grey Worm can behead me, or your dragons can devour me. But if you let me live, I will serve you well. I will dedicate myself to seeing you the Iron Throne, because I choose you. Because I know the people have no better chance than you».

KRISTOFER HIVJU-WATCH: Tormund og hans ville wildlinger er på vei mot Hardhome, så det kan muligens ta noen episoder før vi ser ham igjen.

FERSKE FOLK: Ingen nye folk av betydning, men vi får til gjengjeld et velkomment gjensyn med folk og fe vi ikke har sett på en stund. Deriblant Hot Pie og Nymeria.

R.I.P: Euron slakter sandslangene Obara og Nym, samt en stor mengde soldater fra Dorn og Jernøyene. Sannelig ikke så godt å si hvor mange som stryker med, men totalt er det sikkert snakk om mange hundre.

MISSING IN ACTION: Bran og Meera burde snart være framme Winterfell, bare for å oppdage at Jon har reist videre til Dragonstone – der dragene Drogon, Rhaegal og Viserion sikkert gleder seg skikkelig til å møte ham. The Hound og broderskapet uten bannere burde også stikke en tur innom Dragonstone. Bronn, Gilly, Tormund og The Night King er dessuten fraværende denne episoden, men jeg tviler litt på at de har funnet på noe gøy sammen.

SEX: Missandei viser sine for- og bakdeler før hun har munnkos med Grey Worm. Det unner vi dem, virkelig. Ellaria rekker så vidt å tafse litt på Yara, før helvete bryter løs.

GØRR: De siste ti minuttene er en massakre; med mer blodsprut og mutilasjon enn vi har tid til å kartlegge i detalj her. Allikevel gullstjerne for Tyenes entusiastiske penistrauma.

FORHOLDSVIS FUN FACTS:

Sesongpremieren ble sett av 16 millioner mennesker, og fanget den offentlige oppmerksomheten så til de grader at PornHub-trafikken sank dramatisk.

Det gjenstår fortsatt en del episoder før «Game of Thrones» er fiks ferdig fortalt, men serieskaperne David Benioff og D. B. Weiss har allerede begynt planleggingen av sitt neste HBO-prosjekt, den umiddelbart kontroversielle borgerkrig-fantasien «Confederate».

I mellomtiden har George R.R. Martin uttalt på Livejournal-siden sin at «Winds of Winter» kanskje, muligens, med litt flaks blir publisert i 2018. Med andre ord: ikke en sjanse i havet. Var jo ikke så mange måneder siden han hevdet at boken trolig ville komme i løpet av 2017. Martin vil ikke si så mye mer om hvordan skrivingen går enn at: «I still have good days and bad days, and that’s all I care to say». Til gjengjeld vil Goggen med temmelig stor sikkerhet publisere første halvdel av den todelte Targaryen-historikken «Fire and Blood» i slutten av 2018, eller begynnelsen av 2019. Eller eventuelt i 2029. Vi får nå se.

Forresten noen som la merke til at Dickon Tarly så litt annerledes ut? Han ble tidligere spilt av Freddie Stroma, men nå har «Black Sails»-kjenningen Tom Hopper tatt over rollen.

I åpningsanimasjonen er Shivering Sea-havet til øst for Veggen dypfryst, i tråd med The Hounds visjoner i forrige episode. Noe som enten bare er en visuell referanse til at vinteren har kommet, eller eventuelt bekrefter at White Walker-horder bare kan spasere forbi hele The Wall, og marsjere rett inn i Westeros.

Vi kan skimte at mennene til Euron kutter tungen av soldatene de overvinner. Dette er en referanse til bøkene, der vi får vite at dette er bestialsk ritual psykopaten Euron utsetter mennene han overvinner i kamp for, før ham lar dem leve hvis de kjemper på hans side. Så vi kan anta at han har tvangsrekruttert mange av Danys tungeløse allierte over på sin side nå.

Her er «Game of Thrones»-panelet fra ukens Comic-Con i San Diego:

Etter å ha hoppet av HBO-serien «Silicon Valley» har i alle fall T.J. Miller mer tid til å utfolde sin cosplay-entusiasme for «Game of Thrones».

KARAKTER: 8 av 10 tronespillere gleder seg til askesøndag.