Velkommen tilbake til tronespillet, eller «The Peter Dinklage Emmy Hour». Ukens episode har tittelen «Mockingbird»; en referanse til House Baelish, som har en spottefugl på familiefanen.
Så vi kan trygt gå ut i fra at Lillefinger har en.. vel, finger med i spillet denne gangen. Det er også mulig at tittelen har en dobbeltbetydning, siden spottefuglen er kjent for å etterlikne andre fuglearters sang. Ikke helt ulikt hvordan Lillefinger spiller forskjellige roller alt etter som hvem han manipulerer, kanskje?
Siden undertegnede for øyeblikket befinner seg ved Hyde Park i London med dritt internettkobling og latterlig kort tid til deadline, foreslår jeg at vi bare freser i gang med det samme.
HOUSE LANNISTER
Tyrion Lannister (Peter Dinklage) hadde en heller dårlig dag sist vi så ham – selv om han prøvde å holde humøret oppe:
Rettsaken mot Tyrion endte som kjent med et løgnaktig vitnemål fra hans forsmådde elskerinne Shae, noe som fikk Tyrion til å detonere med en hjerteskjærende tirade. Nå har han brent alle broer, og sabotert pappa Tywins planer om å redde livet hans med en finte.
Muligens ikke Tyrions smarteste sjakktrekk, men på den positive siden slipper han i det minste å hutre på muren resten av livet. Noe sier meg at Tyrion neppe er særlig velegnet til jobben som Nattvokter, selv om han hadde fått sjansen til å bygge snømann med Jon Snow og gjengen.
Nå er det uansett duket for «trial by combat». Tyrions skjebne er overlatt i hendene på de sju gudene. Så minst fjorten hender.
Jaime (Nikolaj Coster-Waldau) er mektig frustrert over lillebrorens utbrudd i retten:
«I made a deal for you: to keep your ungrateful head on your ungrateful neck a little longer!»
Han frykter at Tyrion har kastet bort hele livet sitt, men den gode nyheten er at han ikke er nødt til å utkjempe denne kampen selv. I følge de offisielle reglene for denne typen rettskamper kan Tyrion få en annen person til å kjempe på sine vegne. Jaime er ikke rede for oppgaven, uansett hvor mye han har trent sammen med Bronn.
En gullforgylt høyrehånd duger dårlig mot motstanderen som skal kjempe på Lannister-familiens side.
«I can’t save you this time, either. My training has proved that I can’t beat a stable boy with my left hand».
Selv hvis han tapte tvekampen ville det være en seier bare å se fjeset på Tywin etterpå, mener Tyrion. Men nei.
Her er en enda dårligere nyhet: At Cersei (Lena Headey) har rekruttert den sosiopatiske drapsmaskinen Gregor «The Mountain» Clegane (Hafpor Julius Björnsson) til å kjempe på Lannister-familiens side. Westeros mest fryktede fighter, som forbereder seg til kampen ved å bruke livredde fanger som treningsdukker.
Milde Kristus, han er en diger jævel. Enda digrere enn sist. Ikke bra. Tyrion ser i ettertid at han kunne ha håndtert denne rettsaken bedre, men Shae dyttet ham ut av likevekt:
«Yes, I fell in love with a whore, and I was stupid enough to think that she had fallen in love with me».
Jaime can relate, bro. Tyrion må innrømme at det føltes veldig bra å sabotere pappa Tywins planer:
«He knows I’m innocent, and he’s willing to sacrifice me anyway».
Jaime mener at faren er villig til å ofre alle og enhver, men Tyrion avbryter ham:
«Not you! You’re the golden son. You can kill a king, loose a hand and fuck your own sister, you’ll always be the golden son!».
Aj, det er en linje i sanden, og Tyrion er i ferd med å trampe over den. Dårlig stil å fornærme Jaime, som er den eneste vennen han har igjen.
Og Tyrion burde være smartere enn dette. Smartere enn å gi opp livet sitt for sin sprede stolthet og knuste hjertet. Det var ikke så lenge siden Tyrion så på seg selv som en av King’s Landings fremste «players», og se på ham nå.
Han ber allikevel Jaime om ikke å gi ham opp helt ennå.
Tyrion har jo vunnet en «trial by combat» tidligere. Planen er at Tyrions eventuelle skyld i giftmordet på Joffrey skal avgjøres med en kamp mellom to jevnbyrdige motstandere.
Denne taktikken fungerte glimrende for Tyrion tilbake i sesong en, da han sto tiltalt for mordet på Jon Arryn i The Eyrie. Tyrion var uskyldig da, også – og i forrige episode oppdaget vi at det faktisk var luringen Lillefinger som sto bak drapet, sammen med den sprøyte gale kona Lysa.
Den gangen kjempet Bronn på vegne av Tyrion, og vant det minneverdige basketaket mot vaktkapteinen Vardis Egen. Bronn har imidlertid holdt en lav profil siden arrestasjonen, og vi finner snart ut hvorfor det har tatt så lang tid for ham å presse Tyrion inn i den hektiske timeplanen sin.
Litt senere kommer Bronn (Jerome Flynn) for å besøke Tyrion, og han har fått seg en ny garderobe. Bronn skal gifte seg med Lollys Stokeworth, og det er selvfølgelig Cersei som står bak denne koblingen.
La gå at den kommende kona er evneveik, så lenge Bronn kvitter seg med den eldre søsteren hennes vil han snart være herre i Castle Stokeworth.
«What, ladies fall from their horses and snap their pretty little necks all the time.»
Bronn er ikke nødvendigvis en mann av ære, men han er en mann av sitt ord:
«You once said that if anyone ever ask me to sell you out, you’d double their price… But if you want me to kill The Mountain for you it better be a damned big castle!»
Synd ikke Tyrion er i en posisjon til å tilby Bronn en rik kone og et stort slott, og hans vage løfter om en fremtidig plass i Winterfells hoff frister ikke særlig.
«It’s bloody cold up North. Lollys is soft and warm and close. If I gave you the choice between fucking Lollys and fighting The Mountain, you’d have your breaches down and your cock up before I could blink.»
The Mountain er en mektig motstander, og selv Bronn er klar over at oddsen for å drepe ham ikke er særlig høye. Bronn vil gjerne være kompis, men når var det sist Tyrion risikerte livet for ham, liksom?
Lojalitet får deg bare drept i Westeros, så uansett hvor mye Bronn liker Tyrion liker han seg selv bedre. Sorry. Tyrion er skuffet, men no hard feelings.
«Why are you sorry? Because you’re an evil bastard with no conscience and no heart? That’s what I liked about you in the first place.»
De tar hverandre i hånden, og sier farvel med respekt. Jeg håper virkelig ikke dette betyr at Bronn er ute av serien for nå. Han er en kul fyr.
Men hva skal Tyrion gjøre nå:
«I suppose I’ll have to kill The Mountain myself. Won’t that make for a great song?»
Jeg tipper at noen på verdenswebben allerede er i full ferd med å komponere denne sangen. «The Imp and The Mountain High», eller noe sånt.
HOUSE STARK
I mellomtiden er Fjellets lillebror Sandor «The Hound» Clegane (Rory McCann) på ridetur med Arya Stark (Maisie Williams) , og de møter en dødelig såret bonde.
Arya overtaler ham til å gjøre slutt på lidelsene sine med den filosofiske tesen:
«Nothing could be worse than this. Nothing isn’t worse or better than anything. Nothing’s just nothing.»
Det smellet du akkurat hørte var bare hjernen din som offisielt ble sprengt. Hun forteller den døende mannen at hun er Arya Stark, og The Hound forteller at han er mannen som har fanget Arya og er på vei til tanten for å selge henne. Bonden synes det høres helt rimelig ut:
«A fair exchange, that is. Always held to the notion of fair exchange in all my dealings. You give me, I give you. Fair. A balance. No balance anymore.»
Heavy shit.
The Hound gir ham litt vann, og en barmhjertighetsdolk rett i hjertet. Whups, jeg skvatt! For der spretter plutselig noen frem, og biter Bikkja i halsen!
Det er den stumme villmannen Biter (Gerard Jordan), som virkelig lever opp til navnet sitt. Sandor knekker nakken hans umiddelbart.
Og der er psykopaten Rorge (Andy Beckwith), som vi heller ikke har sett på et par sesonger. Han kan fortelle det vi allerede vet: at Tywin har utlovet en klekkelig belønning til enhver som måtte klare å pågripe/kverke bikkja.
Han kan også fortelle Arya og The Hound noe de ikke vet: at kong Joffrey er død. Et navn mindre på drittlista til Arya, som kjapt blir erstattet med et nytt. For Arya kjenner igjen Rorge:
«You were Yoren’s prisoner when he was taking me to The Wall. He told me he’d fuck me bloody with a stick!»
Whups.
Han får nåla rett i hjertet, akkurat som The Hound akkurat lærte henne. «You’re learning» sier The Hound, og så drar de videre.
En stund senere prøver bikkja å sy igjen såret han fikk i halsen, som ser temmelig ille ut. Arya mistenker at det kan gå infeksjon i såret hvis det ikke blir renset, men vi vet jo alle hvor livredd bikkja er ild.
«No fire!»
Han friker skikkelig ut.
«Shut up! Shut up about everything! Thanks to you I’m a walking bag of silver, everywhere the Lannisters hold sway. Which is everywhere between where we are now, and where we’re going. I’m as stupid as that hog you stuck back in the village! Getting myself cut and stabbed and bitten. No reward’s worth this much trouble. Wish I’d never laid eyes on ya!»
Og så skjer noe ganske bemerkelsesverdig. The Hound åpner seg opp, og forteller om torturen storebroren The Mountain utsatte ham for i oppveksten. Om arret broren ga ham, som ble skapt akkurat som Arya sa i forrige sesong:
«He pressed me to the fire like I was a nice, juicy mutton chop!»
Straff for å leke med en av storebrorens leker.
«The pain was bad. The smell was worse. But the worst thing was that it was my brother who did it. And my father, who protected him, told everyone my bedding caught fire…»
For et like øyeblikk kan vi se The Hound som en unge. Livredd, mishandlet og alene, forrådet av sine nærmeste – dette er trolig så sårbar han har våget å være for noen siden den gang.
«You think you’re on your own…»
Arya vasker såret hans, og syr det igjen. Bonding på flere plan. En fin scene.
CASTLE BLACK
Jon Snow (Kit Harington) er tilbake på Muren, der han blir ønsket hjertelig velkommen av Samwell (John Bradley), og ikke fullt så hjertelig velkommen av drittsekken ser Alliser Thorne (Owen Teale).
Den arrogante klysa akter ikke å la Jon ha direulven Ghost på området:
«This is no place for wild beasts. Lock him away, or I’ll let Hobb throw him in tonight’s stew.»
Senere hevder Jon at de så leirbålene til Mance Rayders wildling–hær på veien tilbake, og at de vil nå Muren innen neste fullmåne. Sannelig på tide. Jon foreslår at de forsegler tunellene før de blir angrepet av hundre tusen ville wildlinger, men Alliser nekter å høre på det øret – og beordrer «Lord» Snow til å stå vakt på toppen av muren til første fullmåne.
Jeg håper virkelig den snørrhovne dritten er førstemann som blir drept i Wildling–angrepet.
HOUSE TARGARYEN
I Meereen får Daenerys Targaryen (Emilia Clarke) besøk av sjarmøren Daario Naharis (Michiel Huisman), som har plukket blomster og greier.
Siden Dany ikke er så hypp vil Daario dra sin vei til et sted med mer action. Det er tusen villige damer i byen, men Daario vil bare ha den ene som ikke vil ha ham.
«Send me to kill your enemies, any enemy, anywhere. Let me do what I do best.»
Rent bortsett fra å plukke blomster og flørte, da. Dany beordrer ham til å kle av seg. Så litt hypp, allikevel. Hun studerer penisen hans nøye, før vi klipper rett over til…
HOUSE BARATHEON
… der den røde heksa Melisandre (Carise Van Houten) brisker seg toppløs i badekaret. En klar forbedring, spør du meg. Stund siden sist vi så henne, avkledd eller ikke.
Melisandre får besøk av dronning Selyse Baratheon (Tara Fitzgerald), som er litt beklemt over heksas nakenhet.
Ingen tvil om at Melisandre bruker nakenhet og sex som våpen i det rikholdige arsenalet sitt, og at «Game of Thrones»–produsenten bruker sex som et helt annet våpen – for å distrahere oss fra eksposisjon som kunne ha vært en smule kjedelig ellers.
I følge lysets herre vil dette bli heksas siste bad på en stund, så hun akter å nyte det til fulle. Med blått trylle-badesalt, og gode greier.
Nei da, hun bare tuller! Ha ha ha. Viktig å tøyse litt. Lysets herre bryr seg jo ikke om badekar, han liker ikke noe som involverer vann. Du kan nesten si at vann er rene kryptonitten for Lysets herre. En beklemt Selyse forteller oss det sanneste vi har hørt i dag:
«Humour isn’t my strength.» Virkelig?
Melisandre mener at humor ofte er forkledde løgner, men også løgner kan være nyttige. Hun går bort til hylla med eliksirer, fortsatt kliss naken.
«Most of these powders and potions: lies. Deceptions to make men think they witness our lord’s power. Once they step into the light they will see the lie for what is was: a trick that led them to the truth. A pinch of this in a bonfire will send a flaming column screaming towards the sky. And this one creates a black smoke, that will make the braves man piss himself with fear. And a drop of this in any man’s wine will drive them wild with lust.»
Nei, hun brukte det ikke på Stannis. Var ikke nødvendig. Det ser ut til at heksas nakenhet vekker noen forbudte lyster i Selyse, så hun påminner seg selv om at:
«No acts done in the services of the lord can ever be called a sin.»
Selyse liker ikke at hennes «deformerte» datter Shireen skal være med ut på familieutflukt, men heksa viser henne hvorfor Shireen må være med. Sannheten kan ses i flammene, kanskje med litt hjelp fra heksas rikholdige utvalg av eliksirer.
Men vi får ikke se sannheten, siden vi bare er usle hedninger. Det er veldig interessant at Melisandre nå har innrømmet at hun tar i bruk triks og svart magi for å innbille folk om Lysets Herres fortreffelighet. Ikke ulikt hvordan de fleste andre religioner bruker pomp, prakt og røverhistorier for å fenge massene.
Så selv om vi har sett en del utrolige greier utspille seg i navnet til «The Lord of Light» er det godt mulig at alt bare er svart magi. lureri og illusjoner.
Akkurat hvor nattsvart denne magien er fikk vi et hint av med røykdemonen Melisandre presset ut av sitt aller helligste for å drepe kong Renly – men det forklarer ikke hvordan «Brootherhood Without Banners»-bossen Beric Dondarrion har klart å komme tilbake fra døden gjentatte ganger.
Med mindre han også pusler med svart magi, uten å ane det selv. Uansett interessante saker, som understreker at selv ikke i Westeros kan man ta organisert religion for god fisk.
TILBAKE TIL HOUSE TARGARYEN
… på vei ut fra sin booty call hos Dany går Daario rett inn i Jorah Mormont (Iain Glen), som slett ikke virker særlig glad for å se hva som har foregått her, i det hele tatt.
Hans egne, varme følelser for dragedronningen kan forvandle seg til sjalusi – og derfra er jo ikke veien lang til bedrag. Dany fersker at hun er tatt på fersken, og at Jorah ikke er behaget.
Han stoler slett ikke på den sleske spradebassen Daario; et uvørent leiesverd som dessuten har en lei tendens til å forandre fjes mellom sesongene.
«Daario Naharis killed his captains, and dumped their head at your feet when he grew tired of their commands. How can you ever have faith in a man like that?!»
Vel, Dany hevder at hun slett ikke stoler på Daario.
Det er nettopp derfor hun har sent ham rett til Yunkai sammen med The Second Sons, for å gjenerobre byen. Daario har fått ordre om å henrette alle mesterne i Yunkai, for å forsikre at de ikke finner på noen sprell så fort de forlater byen igjen.
Så ja, hun er noen skritt foran indignerte Jorah. Dany er fast bestemt på at disse såkalte mesterne fortjener å svi:
«The Masters tear babies from their mothers arms. They mutilate little boys by the thousands. They train little girls in the art of pleasuring old men. They treat men like beasts, as you said yourself!»
Jorah tror ikke dette er løsningen. Alt slavene har sett er ondskap og brutalitet, så det er opp til Dany å vise dem at det finnes noe mer.
«It’s tempting to see your enemies as evil, all of them. But there’s good and evil on both sides, in every war ever fought.»
Dany er ikke interessert i moralprekener, og staheten kommer tilbake. Slaveriet skal bekjempes med alle midler, og det samme skal alle slavehandlere. Jorah har selv solgt slaver i sin tid (la gå at det var for å finansiere luksuslivet til kona Lynesse), og ville ikke ha stått her i dag hvis Ned Stark var like nådeløs som det Dany er nå.
Hans straff var å bli sendt i eksil, noe som dyttet han i retning Dany. Noe å tenke på.
Dany har nok et kort opp i ermet: Hun har sendt Hizdahr zo Loraq (fyren som ba om tillatelse til å begrave sin korsfestede far i forrige episode) til Yunkai sammen med Daario. Han skal fortelle Mesterne hva som skjedde med slavehandlerne i Meereen, og at de vil lide samme skjebne hvis de fortsetter å kødde med henne.
«They can live in my new world, or die in their old one.»
Nok en avgjørelse som vil bite henne baken, kanskje?
HOUSE TARTH
Brienne of Tarth (Gwendoline Christie) og hennes nye væpner Podrick (Daniel Portman) har tatt inn på vertshus, der de spiser den delikate nyrepaien til vår gamle venn Hot Pie (Ben Hawkey) – som vi ikke har sett siden begynnelsen av forrige sesong.
Fyren har ikke forandret seg så mye siden sist. Han tar Briennes høflighet som en invitasjon til å sette seg ned, og legge ut i det vide og brede om utfordringene med å lage en førsteklasses nyrepai.
«Oh, the gravy! Don’t get me started on the gravy. Very difficult to get right. A lot of people give up on the gravy. You cannot give up on the gravy! No gravy, no pai! Simple as that.»
På veien ut kan han fortelle dem noe som er enda viktigere enn pai-baking: at Arya Stark fortsatt er i live. Da han sist så henne var hun på vei til Muren, utkledd som Oliver Twist.
«Like your ladyship, only without the armor.»
Og hun var i følge med «The Brotherhood without Banners» og The Hound. Podrick er smart nok til å ferske at The Brotherhood ville ha tatt med Arya til hennes siste gjenlevende slektning med penger:
Tante Lysa i The Eyrie. Det går opp for Brienne at Sansa også kan være der. Og det stemmer jo…
HOUSE MARTELL
Men før vi får et gjensyn med henne får Tyrion et uventet besøk fra Oberyn «The Red Viper» Martell (Pedro Pascal), som kan fortelle ham om sine eskapader på bordellet. Nå, dette har Tyrion lyst til å høre:
«Mm, do tell. I’ve got every kind of filth down here, except the kind I like.»
The Viper er imidlertid her for å snakke butikk, noe som muligens er et brudd på hans stilling som lagdommer, men pytt.
Han kan fortelle at Cersei gjorde et helhjertet forsøk på å manipulere ham over på sin side, med sin følelsesladede monolog om datteren sin – som var så overbevisende at selv jeg lot meg lure litt. Men The Viper er smartere enn som så, og som Tyrion påpeker:
«Making honest feelings do dishonest work is one her many gifts.»
The Viper har nesten litt beundring for Cersei:
«It is rare to meet a Lannister who shares my enthusiasm for dead Lannisters. She desperately wants to see you killed.»
The Viper har faktisk møtt Tyrion tidligere, like etter at han ble født. Han var med faren og søsteren Elia på et besøk til Casterly Rock. Et sted han slett ikke likte, og den største skuffelsen var Tyrion.
«You and my family have more in common than you might admit.»
The Viper hadde hørt skrekkinngytende historier om monsteret lord Tywin hadde fostret:
«A head twice the size of his body, a tail between his legs, claws, one red eye, the privates of both a girl and a boy.»
Det hadde, som Tyrion påpeker, «made things so much easier».
Etter mye masing fikk Oberyn endelig se dette monsteret. Hodet var litt større, armene og bena litt mindre enn vanlig. Men ellers veldig skuffende. Bare en helt normal baby. For Cersei var lillebroren allikevel monsteret som drepte moren hennes, og hun ventet bare på at han skulle dø.
Fy faen så bra Peter Dinklage er! Det kan ikke sies mange nok ganger.
The Viper har kommet hit for å hevne søsteren og barna hennes, og dette er hans store mulighet. For de ble jo slaktet av The Mountain. Tyrions motstander. Hendig. Nå begynner ting å demre. Alle som The Viper har noe uoppgjort med er akkurat her i King’s Landing:
«I will begin with Gregor Clegane, who killed my sister’s children and then raped her, with their blood still on his hands – before killing her, too. I will be your champion!»
Selvfølgelig, dette gir alle akkurat det de trenger. Tyrion får en verdig kriger, The Viper får tatt hevn på The Mountain, og resten av Lannister-familien får en langfinger stukket rett i fjeset.
Vel og merke hvis The Viper vinner kampen, da. The Mountain er en seig jævel, og en tøff motstander.
HOUSE STARK/ARRYN/BAELISH/FRITT VALG
Sansa Stark (Sophie Turner) sturer i snøkledde The Eyrie, og fordriver tiden med å bygge en fin snø-modell av Winterfell. Psyko-Robin (Lino Facioli) understreker at han som Lord of the Veil er en veldig viktig person, og skjønner ikke helt at hjemmet hennes var på bakken uten månevindu man kan kaste brysomme folk ut av.
«How do you make people fly? What do you do with all the bad people, and the scary people and the people you don’t like?»
Sansa prøver å forklare tålmodig at man ikke gjorde sånne ting der hun kom fra, i alle fall ikke hvis man er pike. Høres merkelig ut, synes Robin:
«When I grow up I’ll be able to fly anybody who bothers me! Or you! When we get married, you can tell me if you don’t like somebody, and we can bring them here and wooshh!!»
Vel, den gale guttungen har entusiasme, det skal han ha.
Etter alt Sansa har vært igjennom er det nesten betryggende at hun har utviklet en mørk side:
«I like the sound of that», sier hun med et lite smil. Koselig pratestund, helt til den lille psykopaten tramper istykker Sansas Winter Wonderland Winterfell i rabiat raserianfall.
I et ubetenksomt øyeblikk gir Sansa ham en velfortjent ørefik. Smekk!
Hun er jo knapt nok noe mer enn et barn selv, men noe sier meg at det kommer til å få konsekvenser. Og i samme øyeblikk popper Petyr «Littlefinger» Baelish (Aidan Gilen) opp. Han går med på at Sansa ikke burde ha fiket opp drittungen.
«No, his mother should have. A long time ago. Consider it a step in the right direction.»
Spørs om mamma Lysa er like enig.
Jeg må motvillig innrømme at jeg begynner å opparbeide litt motvillig respekt for Lillefinger, siden han spiller dette tronespillet (eller eventuelt stigespillet) så mye bedre enn alle andre. Han ligger rundt ti trekk foran konkurrentene, og desto mer vi får vite om planene hans, desto smartere fremstår ham.
For eksempel: Lillefinger var jo «master of coin» i King’s Landing før Tyrion, og står bak Lannister-familiens nåværende økonomiske problemer.
Ved å belåne tronen opp til bristepunktet, har han plassert Lannister-familien i konflikt med Jernbanken i Braavos, noe Stannis Baratheon er i ferd med å utnytte. Så allerede da var brikkene til Lillefinger i bevegelse på brettet.
Sansa tviler på at hun noensinne vil få sjansen til å se Winterfell igjen, men Lillefinger er ikke så sikker.
«A lot can happen between now and never. If you want to build a better home, first you must demolish the old one.»
Noe som antyder at han ikke akter å bli værende på The Eyrie særlig lenge. Sansa er trolig en sentral del av hans «end game». Sansa lurer på hvorfor Lillefinger egentlig iscenesatte Joffreys død, og svaret hans er oppsiktsvekkende:
«I loved your mother more than you can ever know. Given the opportunity, what do we do to those who hurt the ones we love?»
Et lite smil former seg på Sansas lepper mens Lillefinger fortsetter.
«In a better world, one where love could overcome strength and duty, you might have been my child. But we don’t live in that world. You’re more beautiful than she ever was.»
Og så kysser han henne!
Isj. Noe som føles desto mer creepy med tanke på at han akkurat fortalte at Sansa kunne ha vært hans egen datter. At alt blir observert av en frådende svartsyk Lysa er trolig bare en del av spillet hans.
Så da sier det seg selv at Sansa like etterpå får gjennomgå av tante. Neppe et godt tegn at Lysa står ved kanten av månevinduet da hun inviterer Sansa inn for en alvorsprat:
«It’s fascinating what happens to bodies when they hit the rocks from such a height. The impact breaks them right apart, like eggs dropped on the floor. Sometimes pieces remain intact. You’ll find the head sitting on its own, every hair in place, blue eyes staring at nothing.»
Deretter grabber det hysteriske kvinnemennesket tak i Sansa, frådende av sjalusi.
«I know what you did!»
Lysa gjør et helhjertet forsøk på å få henne til å fly gjennom månevinduet mens hun skriker ut sitt frådende raseri, men blir stoppet av Lillefinger.
«You want her, this empty headed child? She’s just like her mother, she’ll never love you! I lied for you, I killed for you!! Why did you send her here?!»
Lillefinger sverger at han vil seende Sansa bort, roer Lysa ned – og dytter henne deretter ut av månevinduet med ordene:
«I have ever loved one woman. Only one, my entire life. Your sister.»
Se hun flyr!
Hva som skjer med Robin er ennå uvisst, men Sansa burde nok ta seg en tur ned i butikken og kjøpe morsmelkerstatning til ham. I mellomtiden er jo Brienne og Podrick på vei til The Eyrie, det samme er Arya og The Hound.
Skal bli spennende å se om de endelig møter hverandre, men det blir i så tilfelle tidligst i neste episode. Da får vi trolig også se tvekampen mellom The Viper og The Mountain, noe som burde bli episk. Vi snakkes neste uke, og husk:
You cannot give up on the gravy!
STERKESTE ØYEBLIKK: The Hound viser sin følsomme side, og forteller Arya om hvor alene han føler seg. Nesten litt rørende! Også gøy å se gale-tante fly som en… Mockingbird!
BESTE REPLIKKVEKSLING:
The Viper forteller om den første gangen de møtte hverandre:
«That’s not a monster, I told Cersei. That’s just a baby. and she said: he killed my mother. And she pinched your little cock so hard I thought she may pull it off, until your brother made her stop. It doesn’t matter, she told us. Everyone says he will die soon. I hope they are right. He should not have lived this long».
Tyrion: «Well, sooner or later Cersei always gets what she wants».
The Viper: «And what about what I want? Justice, for my sister and her children?»
Tyrion: «If you want justice you’ve come to the wrong place».
KRISTOFER HIVJU-WATCH: Sørgelig lite Hivju.
FERSKE FOLK: Den islandske muskelbunten Hafpor Julius Björnsson har tatt over rollen som Gregor Clegane, og er nå den tredje skuespilleren til å spille denne drapsmaskinen. Australske Conan Steven portretterte The Mountain i første sesong, mens den britiske stuntmannen Ian Whyte tok over rollen i sesong to. Paifjeset Hot Pie dukker opp for første gang forrige sesong, mens Rorge og Biter er tilbake fra sesong to, før de blir drept. Så en slags gjenforeningsfest.
R.I.P: Tante flyr ut av månevinduet. Et titall fanger blir slaktet under treningen til The Mountain. Broren The Hound dreper en døende bonde av barmhjertighet, og deretter Biter. Arya dreper Rorge med nåla, og han bør være takknemlig for at hun ikke brukte en pinne.
MISSING IN ACTION: Kong Tommen har kledd ut Ser Pounce i en fin, hjemmestrikket genser. Stannis Baratheon og Davos seiler tilbake hjem med skuta full av gull lånt av Jernbanken.
Evnukken Varys sammenlikner arr med Grey Worm. Bran Stark, Jojen, Meera har bygget en snømann som er forunderlig lik Hodor. Lord Roose Bolton (Michael McElhatton) er fortsatt på bryllupsferie med «Fat Walda», og besøker blyantmuseet i Keswick.
Ygritte mumler «you know nothing, Jon Snow!» i søvne om og om igjen, helt til Tormund blir lei og vekker henne. Dragene skremmer barnetroen ut av hyrder.
Yara Greyjoy skammer seg over sitt patetiske redningsforsøk, men hun har i det minste fått et fint Donald-plaster på fingeren. Broren Theon bader fortsatt, men nå har Ramsay også hoppet opp i badekaret. Litt beklemt.
SEX: Daario viser baken sin til oss, og vifter forførende penisen sin til drage–Dany. Den røde heksa brisker seg toppløs i badekaret, og sprader rundt kliss naken.
GØRR: The Mountain kutter opp sparringpartnerne sine så tarmene skvulper og blodet skvetter. Arya stikker Rorge rett i hjertet med nåla, mens blodet pumper ut av ham, og The Hound får en lei bittskade.
FORHOLDSVIS FUN FACTS:
Her er en HBO-featurette om nye figurer og steder denne sesongen:
Sist uke troppet George R.R. Martin opp hos Conan for nok et trivelig intervju:
Hvis du har god tid i dag kan du jo også tilbringe 70 minutter I selskap med Goggen:
KARAKTER: 9 av 10 flasker med morsmelkerstatning.
