«Game of Thrones» S04E06: En sår ballade om banklån, dårlige vitnemål og patetiske redningsaksjoner
Wow, snakker vi om den mest sensasjonelle episoden noensinne? Khal Drogo vender tilbake, drage-Dany blir forgiftet, The Hound innleder et forhold til Brienne – og King’s Landing utsettes for et bombeattentat som tar livet av nesten hele Lannister-familien.
Ok, teknisk sett skjedde ikke noe av dette i det hele tatt, men vil sikkert forvirre dem som bare leser ingressen.
Tji–hi, varsku for spoilerier. Det skjedde allikevel nok av greier denne uken, ikke minst under rettsaken mot Tyrion. På tide å sjekke ut hva som skjer i de sju kongedømmene:
HOUSE BARATHEON
Stannis Baratheon (Stephen Dillane) og Davos Seaworth (Liam Cunningham) er ute på seiltur i retning Braavos, noe som betyr at Stannis nå er åpen for tanken på å låne penger til en hær. Som vi spekulerte for et par recapper siden gikk det opp for Davos at The Iron Bank er kjent for å finansiere fiender av monarker som ikke gjør opp for seg. Så løsningen er et banklån, som kan finansiere en hel hær av leiesverd.
Stannis og Davos seiler mellom bena på den enorme Titan–statuen som vokter inngangen til Braavos. Tipper det krever mye selvkontroll for å ikke kikke opp, bare for å sjekke om statuen er anatomisk korrekt. Her skulle Loras ha vært. Dett er et mektig syn. Braavos, altså.
Stannis strener utålmodig rundt i venteværelset til Jernbanken, en smule irritert over mangelen på punktlighet. Han er ikke det spor interessert i å høre Davos fortelle ramsalte anekdoter fra sin fargerike tid som smugler.
Til slutt ankommer de tre representantene fra banken, og de er ikke helt overbevist om at Lord Stannis er rikets rettmessige konge. Selv ikke etter at Stannis understreker at den nykronede juksekongen Tommen Lannister er:
«A bastard, born of incest. As was his brother before him».
Og det stemmer jo for så vidt.
Banksjefen Tycho Nestoris (Mark Gatiss) er ikke særlig interessert:
«Across the Narrow Sea your books are filled with words like «usurper» and «madman», and «blood right». Here our books are filled with numbers. We prefer the stories they tell. More plain, less open to interpretation».
Fra bankens perspektiv taler ikke numrene til Stannis favør. Han har bare 4.000 soldater, 32 skip og har ikke engang tilstrekkelige resurser på Dragonstone til å produsere mat til dem.
«You can see why these numbers seem unlikely to add up to a happy ending, from our perspective».
Nei, The Viper stikker ikke hodet inn i døren så fort han hører «happy ending». Møtet er over og husbanklånet avvist, men Davos redder dagen.
Som smugler har han ikke høy anseelse i Braavos, men han har betalt for sin fortid. Stannis kuttet av ham de første leddene på fire av venstrehåndens fingre som straff, og knuste drømmene hans om å bli en klarinettspiller:
«I consider it an honest accounting. He’s an honest man, and he’s your best chance to get back the money you’ve sunk into Westeros. Which is a lot, I imagine».
Davos er en dyktig cheerleader i dag.
«There is only one reliable leader left in Westeros: Stannis. He’s got the birth right, he’s in his prime, he’s a tried and tested battle commander – and he doesn’t just talk about paying people back, he does it!».
Også er han bare så råkjekk, da. Så hipp hurra for Stannis!
En bra salgs-pitch, selv om jeg stusser litt på at Davos titulerer sin konge uformelt med fornavn. Burde han ikke ha kalt ham Lord Baratheon, i det minste?
Ser uansett ut til at denne aggressive argumentasjonen fungerte. For like etterpå har Davos nok penger til å hyre inn sin gamle kompis Salladhor Saan (Lucian Msamati). Den ramsalte piratkapteinen brisker seg i badet sammen med de nakne nymfene Lara, og… vel, vi får aldri vite hva hun andre heter. Gry-Ingjerd, kanskje?
Salladhor bør benytte sjansen mens han kan, for snart skal han ut i krig.
HOUSE GREYJOY
Det er flere kjenninger på sjøen i dag. Prinsesse Yara Greyjoy (Gemma Whelan) er på vei til Dreadfort, fast bestemt på å tilbakebetale Ramsay Snow for den fine presangen han sendte i forrige sesong.
Penisen til broren Theon, fint pakket inn i en eske med sløyfe.
Hun samlet femti av de beste drapsmennene i The Iron Isles, plasserte dem på flåtens raskete skip – og dro rett i retning Dreadfort. Ikke et særlig raskt skip, med tanke på at hun startet ferden for sju episoder siden. Vi har ikke hørt et pip fra henne siden den gangen, men nå nærmer de seg endelig Dreadfort.
Yara maner disse mektige soldatene til kamp med en tung tordentale:
«They skinned our countrymen, and they mutilated my brother! Your prince! Everything they’ve done to him, they’ve also done to you».
Jeg mistenker at hun ikke er helt innforstått med lidelsene Ramsay har påført Theon, eller hvilken tilstand broren hennes er i nå.
Yara sniker seg inn i fortet med en båtlast soldater for å frigi broren – som er låst inn i et bur sammen med de andre hundene. Theon (Alfie Allen) friker totalt ut, og biter søsteren i fingeren.
Jeg tror vi alle kan være enige om at Theon har betalt for alt det bedritne han har gjort, med veldig høye renter. Han nekter for at han er Theon: «I know who I am! I am Reek! I have always been Reek!!» – og lager et sånt helvetes spetakkel at Ramsay (Iwan Rehon) kommer for å sjekke hva som skjer.
«This is turning into a lovely evening».
Oh shit. Hvorfor har Ramsey hele overkroppen full av blod, forresten? Har han drept flere på vei dit, eller er det bare litt søl etter kosen med elskerinnen Myranda (Charlotte Hope)?
Så blir det skikkelig fight! Si hva du vil om Ramsay, har er i alle fall gal nok til å fighte i bar overkropp mot topptrente soldater i full rustning. Uten å få så mye som et papirkutt.
Mens Theon søker dekning i det trygge buret sitt slakter Yara flere av Bolton–soldatene. Hun imponerer Ramsay:
«You’ve got bigger balls than he ever did. But with those big balls of yours… how fast can you run?»
Fremfor å fighte mot henne selv, slipper Ramsay ut villhundene sine. De samme hundene han brukte til å jakte på ungpiker i skogen, som vi så for et par episoder siden. Akkurat hva som skjer etterpå får vi imidlertid ikke se, men vi kan trygt gå ut ifra at Yara kan løpe veldig, veldig fort med de store ballene sine.
Jeg aner ikke hvordan Yara og de gjenlevende soldatene klarte å spurte fra en bøling villhunder, gjennom et fort full av trange ganger. Men vi kan anta at Yara tok bena på nakken, hundene løp seg ville, Ramsay mistet interessen – og et par sider av manuset forsvant på veien.
For i neste klipp er de plutselig ved båten, og Yara bestemmer seg for å glemme hele greia. Hun vil hjem for å finne plaster. «My brother is dead». Greit nok at Theon bet henne i fingeren, men hun har reist i flere måneder bare for å bli stoppet av noen bikkjer?! Dette vil gå inn i Westeros historiebøker som en av de mest patetiske redningsforsøkene noensinne.
Lite logisk at Yara ville dra uten å kverke Ramsay, og like ulogisk at han ville la de alle stikke av uten en fight. Stakkars Theon slapp i alle fall å se søsteren sin bli revet opp av ville hunder.
Alltids noe. Som belønning for sin lojalitet får Theon… beklager, Reek en gave av Ramsay: et bad! Theon-Reek er så full av arr og sår at det er vondt å se fyren, men vi spares heldigvis å se den mutilerte Ken-dukke-manndommen hans.
Theon-Reek er med god grunn livredd for at noe skummelt skal skje, men Ramsey bare vasker ham varsomt – noe som er temmelig skummelt i seg selv. Særlig etter at han spør: «Do you love me, Reek?», og Reek svarer, totalt oppriktig: «Yes of course, my lord!».
Han får en viktig oppgave: å hjelpe til med beleiringen av Moat Cailin. Han skal spille en person han har fint få fellestrekk med nå: Theon Greyjoy.
Det er forresten litt merkelig at Ramsay først setter i gang med planene om å beleire Moat Callin nå, siden han fikk oppgaven av pappa Roose for flere episoder siden. Så for å være ærlig virker hele kronologien litt kronglete her. Og vil Reek skifte navn, nå som han er nyvasket?
Noe å tenke på.
HOUSE TARGARYEN
Så over til en hyrde og hans sønn, som ser ut til å ha kommet rett fra et pasjonsspill om Jesus. En fredlig dag utenfor Meereen helt til alfa-dragen Drogon plutselig spretter opp, og nasker en geit! De smaker alltid best nygrillet og halvdøde. Drogon begynner å bli et problem, og er stadig mer ut av kontroll.
Nå vet vi i alle fall hva dragene fordriver tiden med, mens mamma Daenerys (Emilia Clarke) driver med kjedelig politikk. Ikke rart at møtene tar lang tid, hvis Dany forlanger å bli titulert med sin fulle og hele tittel hver bidige gang:
«Daenerys Stormborn of the House Targaryen, The First of Her Name, the Unburnt, Queen of Meereen, Queen of the Andals and the First Men, Khaleesi of the Great Grass Sea, Breaker of Chains and Mother of Dragons».
Minner meg om nok en Monty Python–sketsj.
Hun får besøk av den molefonkne gjeteren, som er lei av at geitene hans blir grillet opp støtt og stadig. Dany lover å kompensere ham tre ganger det geitene er verdt, så det løste seg på en minnelig måte.
Er det ikke drager så er det ulven. Betryggende å se at gjetere i Meereen har så mye til felles med sauebøndene på Vestlandet. Det neste møtet løser seg ikke like greit.
Den «noble» slavehandleren Hizdahr zo Loraq (Joel Fry) har kommet for å få audiens med drage–dronningen. Han er en av de adelige i byen, og sønn av den aktede arkitekten som restaurerte flere av byens vakreste minnesmerker. Slavemuseet deres ble bare helt nydelig etterpå.
Faren til Hizdahr var av adelsmennene Dany spikret opp til skrekk og advarsel. «I pray you never live to see a member of you family treated so cruelly». Så da spiller det ingen rolle at alle fikk pizza etterpå.
Akward. Særlig med tanke på at Hizdahr kan fortelle at faren hans var en av dem som protesterte mot disse overgrepene. Ikke misforstå: han var helt med på å selge barn som slaver, men syntes at det var i drøyeste laget å korsfeste dem.
«My father spoke out against crucifying those children. He decried it like a criminal act, but was overruled. Is it justice to answer one crime with another?»
Tipper at Barristan Selmy (Ian McElhinney) er fornøyd med seg selv nå. Danys nådeløse arroganse kommer tilbake og biter henne i den velformede baken.
Alt Hizdahr ønsker er å kunne begrave sin far. Han er respektfull, men bestemt. Dany virker rystet, og gir Hizdahr tillatelse til å begrave sin far. Denne sesongen ser ut til å bli en lang leksjon i ydmykhet, motstand og nederlag for Dany, noe som forhåpentlig vil skjerpe lederegenskapene hennes.
Vel, to møter overstått for Dany. Bare to hundre og tolv igjen i dag.
HOUSE LANNISTER
Siden Oberyn «The Red Viper» Martell (Pedro Pascal) nå er en del av kongens nærmeste rådgivere, er han pent nødt til å troppe opp på morgenmøtene til Tywin Lannister (Charles Dance).
Sånt går jo ut over orgietiden hans. Også til stede er evnukken lord Varys (Conleth Hill), grand maester Pycelle (Julian Glover), Mace Tyrell (Roger Ashton-Griffiths)og Cersei (Lena Headey).
Første punkt på dagsordenen: The Hound er observert i The Riverlands, men ingen har heldigvis lagt merke til at han er i følge med Arya. The Hound er etterlyst etter å ha myrdet fem av kongedømmets soldater og spist all kyllingen.
Varys kan også fortelle at «I belive the phrase «fuck the king» was uttered». Så hundre sølvmynter blir utlovet i dusør til den soldaten som klarer å pågripe ham. Lykke til. Gir om ikke annet Arya noen å trene opp sverd–ferdighetene sine på.
Tywin får vite at dragemoren Dany har flyttet inn i Meereen, og at Jorah Mormont ikke lenger spionerer på henne for kongedømmet. Noe jeg faktisk hadde glemt, men det stemmer.
Jorah jobbet undercover som angiver for Varys før han sverget sin lojalitet til Dany. Varys er som vanlig veldig velinformert, og vet alt om hennes aktiviteter. Han gir også et lite spark til Cersei:
«As for Ser Barristan, it would seem he took his dismissal from the King’s Guard a bit harder than anticipated».
Han fikk jo som kjent fyken etter at kong Robert døde, mest fordi Cersei ønsket å rense hoffet for alle som ikke var hundre prosent på hennes side. Pappa Tywin sparker henne litt til:
«Dismissing him was as insulting as it was stupid!».
Cersei synes ikke at en blond tøyte langt borte i Meereen er noe å sløse bort tid på, men Varys advarer at hun kan vise seg å bli en mektig motstander. The Viper er enig:
«I have been to Essos and seen The Unsullied first hand. They are very impressive on the battlefield. Less so in the bedroom».
Skøyeren. Det blir bestemt at noe må gjøres med denne trusselen, men det gjenstår å se hva Tywin pønsker på.
Etter møtet har Varys og The Viper en liten prat i tronerommet, der Oberyn kan fortelle at han tilbrakte fem år i Essos. Han er en skarp observatør, som kjapt fersker at Varys selv er fra Lys i Essos.
Viper er nysgjerrig på Varys, muligens fordi han instinktivt fersker at han er en nyttig fyr å ha i sitt hjørne – og tilbyr ham å komme over for litt vin og hyggelig samtale.
«We have some lovely boys on retainer, but…»
Vel, Varys var jo nødt til å legge alt sånt bak seg etter at den onde trollmannen slang hans «skaft og baller» på bålet. The Viper er overrasket over å høre at Varys preferanser ikke var gutter, men han var heller ikke interessert i jenter.
«When I see what desire does to people, what it’s done to this country, I am very glad to have no part in it. Besides, the absence of desire leaves one free to pursue other things».
Dette er en type aseksuell person livsnyteren The Viper ikke har vært borti før:
«Everybody is interested in something?»
Varys indikerer at han bare er interessert i jerntronen, så det skal bli interessant å se hva han pønsker på.
«Let me guess, I have been pardoned?»
Tyrion Lannister (Peter Dinklage) får senere besøk av broren Jaime (Nikolaj Coster-Waldau), som frakter ham inn i tronerommet i håndjern. Rettsaken har startet.
Salen er full av publikummere, og en av dem roper «Kingslayer!». Jeg tipper at Jaime instinktivt snudde seg. Kong Tommen (Dean-Charles Chapman) trekker seg som avtalt fra saken, og overlater domsavsigelsen til Tywin, Mace Tyrell og The Viper.
Tywin ser veldig komfortabel ut på jerntronen. Tyrion erklærer seg ikke skyldig, og foreslår at kanskje Joffrey «choked on his pigeon pie».
Han har for lengst fersket at denne saken er tapt, og ingenting han sier vil gjøre noen forskjell. «In dubio pro reo» er åpenbart et ukjent begrep i Westeros’ rettssystem.
Tyrion er allerede dømt skyldig, alt annet er bare et teater for massene. Drittsekken Ser Meryn Trant (Ian Beattie) vitner mot Tyrion, og forteller om det gloriøse øyeblikket da han bitch-fikte Joffrey skikkelig.
Og vant alle våre hjerter:
Grand Maester Pycelle benytter også sjansen til å gjengjelde Tyrion for den gangen han slengte den gamle horebukken i fangehullet som spion.
Pycelle har også fått tak i giftkjedet til Sana, som ble funnet på liket til fyllenarren Dontos, noe som antyder at han er på lag med luringen Lillefinger. Han hevder giften ble stjålet i hans egen eliksirbutikk.
Ingen stiller spørsmålstegn til at Pycelle åpenlyst solgte en dødelig gift som The Strangler i sjappa si, men uansett. Pycelle avslutter vitnemålet med skjelvende stemme, mens han beskriver Joffrey som:
«The most noble child the gods ever put on this good earth!»
For en tåpelig, gammel spyttslikker han er.
Tilbake i andre sesong fortalte Lord Varys at han visste at Tyrion reddet kongedømmet under slaget ved Blackwater Bay.
«The king will not give you any honors, but we will not forget»
Noe som ikke forhindrer at han vitner mot Tyrion under rettsaken, og drar frem en trussel Tyrion slengte ut mot Joffrey under et anspent møte i forrige sesong.
Tatt ut av sin rette sammenheng setter dette unektelig Tyrion i et enda dårligere lys. Men mange må da være klar over hvor ille kong Joffrey var? Det var jo ikke lenge siden den lille dritten forårsaket opptøyer så fort han viste fjeset sitt.
Selv hvis Tyrion hadde vært skyldig burde folket hylle ham. Tyrion bruker sitt eneste spørsmål på å konfrontere Varys med hans løfte, og hans svar er kryptisk: «Sadly my Lord, I never forget a thing».
I pausen protesterer Jaime mot denne hekseprosessen. Sånn går det når du er en kongedreper, mener Tywin – men det samme er jo Jaime.
«You know the last order the mad king gave me? To bring him your head! I saved your life so you could murder my brother?»
Til slutt spiller Jaime familiekortet. Han går med på å forlate kongens livgarde og vil ta sin plass som farens arvtager hvis han lar Tyrion leve.
«Done!» sier Tywin umiddelbart, for dette var jo en del av planen hans hele tiden. Tyrion vil bli dømt skyldig, selvfølgelig – men Tywin vil vise ham nåde, og dømme ham til et liv som Nattvokter.
Tre dager etter rettsaken vil Tyrion bli sendt rett til Castle Black, der han vil leve resten av sitt liv på Muren.
Til gjengjeld vil Jaime forlate kongens livgarde, og flytte til Casterly Rock – der han skal finne seg en passende kone som ikke er Cersei, og ale opp barn som ikke er bastarder.
«And you’ll never turn your back on your family again!»
De sverger, med lillefingeren og greier.
Jaime gjør det enda vanskeligere for oss å hate ham, med nok en nobel, selvoppofrende handling. Han er villig til å gi slipp på hele sin fremtid for å redde broren, og må samtidig gi slipp på Cersei en gang for alle.
Rettsaken starter igjen, og kronens neste vitne er… Shae (Sibel Kekilli)!
Jøss. Hun sverger at Tyrion og Sansa planla mordet på Joffrey sammen!
«Tyrion was happy to help. He hated Joffrey, he hated the Queen, he hated you, my lord»
Shae hevder at hun ble tatt med makt av Tyrion, og tvunget til å være hans hore:
«I did everything he wanted, whatever he told me to do to him. Whatever he felt like doing to me. I kissed him where he wanted, I licked him where he wanted. I let him put himself where he wanted. I was his property»
Hun gir et helt drepende vitnemål, full av bitterhet og hjertesorg. Tyrion bønnfaller henne om å slutte, men Shae understreker at:
«I am a whore, remember?»
Akkurat som han fortalte Shae i sitt desperat forsøk på å få henne til å forlate King’s Landing. Tragisk.
Tyrion kunne ha reddet livet hvis han bare holdt kjeft, men har fått nok av dette sirkuset. Han har fått nok av alt, og understreker at han ikke forgiftet Joffrey i et hjerteskjærende sammenbrudd.
Wow, hele denne monologen er et eneste stort Emmy–øyeblikk!
«I will not give my life for Joffrey’s murder, and I know I’ll get no justice here! So I will let the Gods decide my fate. I demand a trial by combat.»
Snakk om å ende med en cliffhanger! Her står vi igjen med mange spørsmål, ja. For det første: hvordan vil denne rettegangskampen utspille seg? Vil Tyrion utkjempe den selv – og hvem vil han i så tilfelle utkjempe den mot?
Og hvorfor vitnet Shae mot Tyrion? Greit nok at Hell hath no fury, og at knuste hjerter kan gro mye hat. Denne dama til tider virker temmelig ustabil og uberegnelig – men dette var allikevel utilgivelig.
Jeg mistenker at Shae ble tatt til fange av Tywin før hun fikk dratt ut på båttur, og ble overtalt til å lyve under ed, i troen at hun beskyttet Tyrion fra å bli henrettet.
Alt tyder på at Tywin for lengst planla å benåde Tyrion, men for å få planen til å fungere trengte de et vitne som fjernet enhver tvil om hans «skyld».
Enten det, eller så ble hun truet til å samarbeide av Cersei, som sikkert ville finne stor glede i å halshugge den eneste kvinnen Tyrion virkelig elsker. Eller kanskje Shae bare er smålig kaninkoker drevet av sjalusi og hevnbegjær?
Tipper uansett at dette vil bli forklart i neste episode. Så vi snakkes da!
STERKESTE ØYEBLIKK: Hele rettssaken mot Tyrion.
BESTE REPLIKKVEKSLING:
Tyrion: «I’m guilty of a far more monstrous crime: I’m guilty of being a dwarf!»
Tywin: «You are not on trial for being a dwarf!»
Tyrion: «Oh, yes I am. I’ve been on trial for that my entire life!»
Tywin: «Have you nothing to say in your defense?»
Tyrion: «Nothing but this: I did not do it. I did not kill Joffrey, but I wish that I had! Watching your vicious bastard die gave me more relief than a thousand lying whores!! I wish I was the monster you think I am! I wish I had enough poison for the pack of you! I’d gladly give my life to watch you all swallow it!»
KRISTOFER HIVJU-WATCH: Ikke engang et millisekund med Hivju denne uken.
FERSKE FOLK: Jernbanksjefen Tycho Nestoris. Yara Greyjoy er tilbake for første gang siden forrige sesong, det samme er piraten Salladhor Saan. Vi så et glimt av Hizdahr zo Loraq mens Dany beleiret Meereen, men nå blir vi litt bedre kjent med ham.
R.I.P: Mesteparten av Yaras topptrente soldater, en håndfull av Boltons soldater og minst en geit.
MISSING IN ACTION: Den røde heksa Missandei furter over å ikke få være med å båttur, sammen med Selyse og Shireen Baratheon.
Wildling-ene spiser fortsatt bondestuing, mens Mance Rayder er på sin evighetslange ferd mot Muren. Jeg tipper de har gått seg vill, eller har tatt en skikkelig omvei. Roose Bolton og hans frodige kone Walda sov åpenbart igjennom hele basketaket med Yara.
Arya Stark og «The Hound» er ikke på talefot for tiden. Lillefinger vokser barten mens han holder intens øyenkontakt med stakkars Sansa.
Brienne of Tarth oppdager flere av Podricks talenter, kanskje. Jon Snow lufter Ghost, og plukker opp bommelom i veldig stor hundepose.
Bran, Jojen, Meera og Hodor er på vei videre mot det magiske treet, mens ingen ser ut til å bry seg om hvor Rickon og Osha har gjort av seg.
SEX: En håndfull nakne badenymfer brisker seg i Braavos motsvarighet til badstuen på Frognerbadet. Ramsay har kinky sex med psyko–elskerinnen Myranda, som viser rumpe og pupper. Etterpå får Theon en sensuell intimvask av Ramsay.
GØRR: En Bolton-soldat får en øks i skolten, en får strupen kuttet – og flere andre blir slaktet med sverd.
FORHOLDSVIS FUN FACTS:
Braavos dukker for første gang opp i åpningsanimasjonen.
The Titan of Braavos er ansett som en av de sju menneskeskapte underverkene i Westeros. I følge bokverket «Wonders Made by Man» av Lomas Longstrider inkluderer disse underverkene The Wall, murene i Quarth og den store pyramiden i Ghis.
Noen ord fra George R.R. Martin:
En featurette om innspillingen av Tyrions rettssak:
Og til slutt, ukens «Inside the Episode»:
KARAKTER: 8 av 10 dragegrillede geiter i hjemmelaget soppsaus.
