Velkommen tilbake til «Game of Spoilers», til glede for alle som liker spoilers. Nevnte jeg at det er spoilers her? Vel, du er advart.
Spoily-spoily-spoilers!
Milde Molly, allerede halvveis. Tiden flyr. Det har sannelig skjedd mye i Westeros på denne tiden, med monumentale hendelser på rekke og rad som røde perler på en blodig snor. Så da er det bare å forvente at serien tar seg en liten pustepause før alt virkelig detonerer igjen.
Men selv om dette er en mellomepisode uten de helt store høydepunktene, er det som vanlig full rulle i Westeros. Dany hersker, Tobben krones, Cersei drikker, Sansa sliter, Lillefinger pønsker og Craster’s brenner.
The Viper skriver dikt. Brann warger og Hodor hulker ut.
HOUSE LANNISTER
Vi starter opp med kroningen av kong Tommen (Dean-Charles Chapman), «Long may he reign!». Yay. Stor jubel.
Bestefar Tywin (Charles Dance) virker veldig fornøyd, mens mamma Cersei (Lena Headey) trolig er for brisen til å bli særlig beveget – og vel vitende om at det erfaringsvis ikke går så bra for kongesønnene hennes. Hun klapper ikke, engang.
Margaery Tyrell (Nathalie Dormer) skrur på sjarmen igjen, og sender kongen noen megetsigende blikk fra balkongen før Cersei oppdager det og slår av en liten prat.
Sist gang de hadde en koselig, liten samtale insinuerte Cersei at hun aktet å kvele Margaery.
Denne gangen er hun mer forsonlig, og i det filosofiske hjørnet. Eventuelt bare brisen.
Tommen gir inntrykk av å være en født konge, men som Cersei påpeker: «He wasn’t though, was he?». Nei, for da hadde hun nok gitt ham et mer kongelig navn enn Tommen.
Margaery er fortsatt kledd i svart for å sørge Joffrey, som fortsatt er veldig død. Han var jo tross alt ektemannen hennes i rundt fem minutter, men Cersei er ikke overbevist: «He would have been your nightmare… You knew exactly what he was. I did, too».
Margaery begynner å få et snev av uro, usikker på om Cersei mistenker noen i Tyrell–familien for å stå bak mordet. Men Cersei har helt andre intensjoner. Å rettferdiggjøre seg selv, kanskje? Eller muligens tilstå at noe var seriøst galt med Joffrey:
«What he did, it shocked me. Do you think I’m easily shocked?». Nei. «…He’s only a boy».
Fra det ene til det andre, nå snakker hun om Tommen. «A good boy, a decent boy. He always has been. Who was the last descent king, I wonder? He could be the first man who sits on that throne in fifty years to actually deserve it.».
Å kalle Tommen en mann er å overdrive grådig. Han er bare en umoden guttunge. Cersei er opptatt av at Margaery tar godt vare på sønnen, men Margaery lyver så det spruter – og hevder at hun ikke engang har vært inne på tanken om å bli Tommens dronning i det hele tatt noensinne.
Aldri! Hva, dronning? Henne? Det hadde jo vært en stor ære, så ja takk gjerne – men dette må jo sjekkes med respektive fedre først. Vel, bortsett fra Jaime, da.
Som et lite spark til deres siste samtale avslutter Margaery med å si: «I won’t even know what to call you. Sister… or mother?».
HOUSE TARGARYEN
Tilbake i Meereen får «Khaleesi» Daenerys Targaryen (Emilia Clarke) nyheten om at kong Joffrey er død, og at Daario Naharis (Michiel Huisman) har lagt beslag på Meereens kampflåte. «I heard you liked ships».
Kan være en bra anledning til å angripe King’s Landing, og ta tronen nå som Lannister–familien er mer sårbare enn noensinne.
I Yunkai har «The Wise Masters» gjenerobret byen, og tatt de frigitte slaver som fanger igjen. Politikk, ass.
I Astapor har regjeringen Dany oppnevnte blitt styrtet av en slakter ved navn Cleon, som har kronet seg selv til konge. «It seems my liberation of Slaver’s Bay isn’t going quite as planned», kommenterer Dany tørt.
Det kan man si.
Dette er Danys første smak av nederlag, så det skal bli interessant å se hvordan hun håndterer disse frustrerende tilbakeslagene. A) Ved å få et skikkelig raserianfall, kanskje? B) Ved å seile rett til Westeros? C) Eller eventuelt bli igjen i Slaver’s Bay og rydde opp i dette rotet?
«How can I rule seven kingdoms if I can’t control Slaver’s Bay? Why should anyone trust me? Why should anyone follow me?».
Smarte spørsmål å stille seg selv hvis du vil sitte på jerntronen uten å gå innom Postgallen i Oslo. Hun er nødt til å være noe mer enn dragenes mor for å herske, så hun bestemmer seg for løsning C).
«I will not let those I have freed slide back into chains. I will not sail for Westeros. I will do what queens do: I will rule!».
Handlingene hennes etter dette vil diktere om hun virkelig er verdig til å sitte på tronen.
HOUSE STARK
Petyr «Littlefinger» Baelish (Aidan Gilen) har tatt med Sansa Stark (Sophie Turner) til The Eyries tungt bevoktede porter. Og innenfor venter tante Lysa Arryn (Kate Dickie), som vi sist så tilbake i først sesong.
Ja, hun er fortatt sprø som en havrekjeks.
Sønnen Robin (Lino Facioli) er skikkelig begeistret for å se Lillefinger, særlig etter at han gir ham en fin krystallfugl i gave. «A beautiful gift for a beautiful boy». Øh, æsj? Robin virker heller ikke helt god, men sånn går det når du får brystmelk frem til puberteten.
Han hilser Sansa velkommen med litt small talk: «Mommy said they killed your mother and they chopped off your brothers head?» Ja, også kuttet de hodet av pappa. For en trivelig og helt normal gutt.
«They killed my father too, with poison. I wanted to make the little Lannister baby man fly, but mother said I couldn’t».
Han snakker om Tyrion, som hadde et heller klamt møte med Lysa før Bronn reddet skinnet hans. Et lite tilbakeblikk:
Tante Lysa er indignert over at Lannister-klanen tvang Sansa til å gifte seg med «det skitne trollet» Tyrion, men er lettet over at de aldri fullbyrdet ekteskapet.
Etter at Sansa er geleidet inn til sitt nye pikerom begynner Lysa umiddelbart å kline med Lillefinger, og hun gir oss samtidig litt interessant info. Viser seg at luringen Lillefinger innledet et forhold til Lysa flere år tilbake, og overtalte henne til å forgifte sin egen ektemann John.
Selve roten til alle problemene for Stark-familien.
Lillefinger har moves: «The deed is done, faded into nothing. Only speaking of it can make it real».
For å få den gale dama til å holde munn går han med på å gifte seg med henne i løpet av kvelden. Lysa har allerede presten plassert rett utenfor døren, og akter ikke å sløse bort mer tid. Brunstig.
«I’m warning you. I’m going to scream when my husband makes love to me. I’m going to scream so loud they’ll hear me clear across the Narrow Sea!».
Lillefinger ser ut til å kunne styre seg veldig, og kommer trolig til å skubbe tissen med Plumbo etterpå. Lysa har rett, hun er en skikkelig skriker. Stakkars Sansa, som prøver å sove i dette spetakkelet.
Dagen etter blir hun belønnet med kake. Baket med sitroner spesialimportert av Lillefinger.
Tante Lysa understreker at Lillefinger virkelig bryr seg om Sansa, og jeg tviler ikke. Den sleske grisen.
«I’m very lucky», hevder Sansa. Tante begriper ikke hvorfor den nye ektemannen føler et sånt ansvar for Sansa, og så er det plutselig ikke noe koselig mer i det hele tatt. Lysa er frådende sjalu. Sjalu på Lillefingers følelser ovenfor hennes avdøde søster Catelyn, og sjalu på Sansa.
«Peter is risking his live to save you, the daughter of a woman that didn’t love him. No more than those whores in his brothel! Has he told you about them? He hasn’t told you about the vile things they let him do with their bodies?! Are you pregnant? What have you let Peter do with your body? Your young, pretty body?! ».
Jikes, tante creepy! Stakkars Sansa, som konstant får gjennomgå.
Hun bedyrer gråtende sin uskyld, bokstavelig talt – og tante kaninkoker er betrygget for øyeblikket. Så fort Tyrion blir henrettet akter Lysa å gifte henne bort med den lille sprøingen Robin. Fetteren hennes. Gale-Robin.
Ser ut til at evnukken Varys hadde et godt poeng da han hevdet at Machiavelillefinger var den farligste mannen i Westeros. Den fyren spiller et langt og komplisert spill, på et mye høyere nivå enn motstanderne.
En mann som dessuten er villig til å ligge med psykotante Lysa, det er en mann som er villig til å gjøre alt for å vinne spillet.
Over til Arya Stark (Maisie Williams), som har et lite ritual hun går igjennom før lalletid. Hun må ramse opp alle navnene på drittlisten hennes, som hun akter å drepe. Hyggelig å se at hun har blitt venner med Sandor «The Hound» Clegane (Rory McCann) igjen, mer eller mindre.
Han kan forstå Arya: «Hate is as good a thing as any to keep a person going. Better than most». Han er full av mørk visdom, bikkja. De har begge et navn til felles på dødslista: The Hounds storebror The Mountain. En nådeløs, hatefull, rett igjennom ond jævel, som blant annet vansiret fjeset hans.
Før Arya sovner nevner hun det siste navnet på lista: The Hound. Så kanskje ikke så kjempegode kompiser allikevel, da.
Morgenen etter griper Arya dagen med litt sverd–Tai Chi. En akrobatisk «vanndans» hun lærte av den salige mesteren Syrio Forel: førstesverd i Braavos.
The Hound er ikke særlig imponert, og foreslår at Arya tar på seg en kjole hvis hun skal danse rundt som en tøysete tøs. «Braavos. Greasy-headed little bastard, I bet. They all are. I bet his hair is greasier than Joffreys cunt!».
Vel, var. Han ble jo drept av Meryn Trant, som virkelig fortjener å bli kalt en «greasy cunt».
The Hound synes dette er hysterisk morsomt. «The greatest swordsman who ever lived, killed by Meryn fuckin’ Trant?! Any boy whore with a sword could beat three Meryn Trants!» Han bare egler, nå.
The Hound blir tatt på fersken av Aryas sverdfekting, men nåla er for liten til å stikke igjennom rustningen hans.
Han gir henne en fik, og en leksjon: bruk skikkelig rustning og et digert sverd – så blir du kanskje ikke drept, sånn som alle vennene til Arya.
TILBAKE TIL HOUSE LANNISTER
Cersei og pappa Tywin blir enige om at Margaery og Tommen bør gifte seg etter at de får sjansen til å sørge tapet av deres elskede Joffrey. Så to uker burde holde i massevis.
Kanskje et litt enklere bryllup denne gangen: fortrinnsvis uten sjonglører, fektende dverger og 77–retters måltid. Og to uker etter det skal Cersei gifte seg med putebiteren Loras, enten hun vil eller ikke.
Og hun vil definitivt ikke.
Tywin kan sette pris på datterens oppofrelse, og stoler ikke mer på Tyrell-familien enn hun gjør. Problemet er at Lannister–familien er ruinerte. Alle pengene er brent bort på kriger og bryllup, og gruvene ble tomme for verdier tre år tilbake.
Tronen skylden et enormt beløp til The Iron Bank of Braavos, en institusjon ikke ulik Oslo likningskontor: «You can’t run from them, you can’t cheat them, you can’t sway them with excuses. If you owe them money and don’t want to crumble yourself, you pay it back».
Uten Tyrell–familien han de ingen mulighet til å betale gjelden.
Cersei skjønner problemet, men er mer opptatt av Tyrion – selv om Tywin ikke akter å diskutere saken med henne. Han er jo tross alt en av dommerne.
Cersei gir seg ikke: «The Lannister legacy is the only thing that matters. You started wars to protect this family. Turned your back to Jaime for refusing to contribute to its future. What does Tyrion deserve, for lighting our future on fire?».
Vel, med tanke på at Joffrey er død, hva med en medalje? Spørsmålet er om Tywin er villig til å ofre «The ill–made, spitefull little creature» for å redde resten av familien, og dermed forsikre at Cersei gifter seg med tøysegutten Loras.
Hvis Tyrion blir benådet er det store sjanser for at hun kommer til å bikke helt, og bli enda mer uberegnelig. Et dilemma.
Brienne of Tarth (Gwendoline Christie) er fortsatt ikke helt fortrolig med sin nye væpner Podrick Payne (Daniel Portman) – og prøver å overtale ham til å dra tilbake til King’s Landing. De er på vei til Castle Black, og litt senere klarer Podrick å brenne en hare. Som han ikke engang har flådd før han plasserte den over leirbålet.
Amatør. Ingen utendørsmann, han.
Brienne skjønner ikke hva Podrick engang gjorde for Tyrion, men blir litt imponert da væpneren forteller om den gangen han reddet livet hans under slaget ved Blackwater Bay.
Så ok, da. Han får lov til å hjelpe henne med å ta av rustningen. Stor stas.
Siden Cersei ikke kom noen vei med pappa Tywin prøver hun å manipulere Oberyn «The Red Viper» Martell (Pedro Pascal), som jo er en av de tre dommerne i rettsaken mot Tyrion.
The Viper er ikke akkurat en fyr som lar seg snakke rund av en brisen heks, men hun møter ham i det følsomme hjørnet.
Oberyn skriver dikt, til en av sine åtte døtre. Er han ikke allerede for sent ute til lunsjorgien sin? Cersei prøver å spille på det lille de har til felles.
Begge er mektige mennesker som ikke klarte å forhindre at deres nærmeste ble myrdet, og «What good is power if you cannot protect the ones you love?». Man kan ta hevn, foreslår The Viper.
Cersei har ikke sett datteren Myrcella på et år, da hun var på vei til Dorne. The Viper forsikrer henne om at da han sist så Myrcella svømte hun og lo sammen med døtrene hans.
«You have my word. We don’t hurt little girls in Dorne». Cersei er ikke overbevist: «Everywhere in the world they hurt little girls».
Veldig mørkt, men veldig sant. I alle fall hvis du bor i Westeros.
Cersei har bygget et lite skip til datterens navnedag, og The Viper lover å frakte det tilbake til Sunspear.
Selv The Viper virker fortumlet over Cerseis melankoli, men det er nok mest en taktikk for å lokke ham over på sin mørke side.
THE NIGHT’S WATCH
Så er vi tilbake i snøen på Craster’s Keep, der luringen Locke (Noah Taylor) har ankommet – så Jon Snow og gjengen kan ikke være langt bak. Han sniker seg inn i leiren, og ser at Bran Stark (Isaac Hempstead Wright) er på plass, bundet til en påle sammen med Jojen Reed (Thomas Brody–Sangster), Meera (Ellie Kendrick) og Hodor (Kristian Nairn).
Jojen har en visjon: av det samme treet Brann så i sin visjon. «It’s waiting for you. We have to find it. This, this isn’t the end».
Jojen ser også at hånden hans er i fyr og flammer, hva nå det betyr. Locke er en rakker på å snike seg rund, sniken.
Han kan fortelle Jon Snow (Kit Harington) og gjengen at det bare er elleve desertører i Craster’s, og de fleste er fulle. «We’ll carve em up like walnut pie!».
Fint om de angriper før Meera blir gruppevoldtatt av den avskyelige sadisten Karl Tanner (Burn Gorman), som henger henne opp foran de andre fangene. Cersei hadde tross alt rett i at dette er en verden som liker å gjøre slemme ting med unge piker.
Jojen avbryter kosen ved å foreslå at han «hjelper» Tanner, siden han har evnen til å se ting som ikke har skjedd ennå. «That’s a fine thing. Fine thing. Have you seen what I’m gonna do to your sister? Have you seen what they’re gonna do to your sister?».
Jojen har sett noe enda bedre: «I saw you die tonight. I saw your body burn. I saw the snow fall and bury your bones». Og i samme sekund ankommer Nattevokterne. Sverdfight!
Si hva du vil om Locke, han er litt av en fighter – og under oppstyret sniker han seg inn til Brann: «The little cripple lord, we’re going for a ride, boy!».
Mens Locke prøver å stikke av i retning Roose Bolton warger Brann, og hopper inn i hodet til Hodor.
BranHodor griper tak i Locke, hulker ettertrykkelig ut og knekker nakken hans som om den var en liten kvist. Hodor smash! Locke er død.
Brann har valget mellom å bli gjenforent med halvbroren Jon, eller å dra videre nord for å finne den treøyde ravnen, treet og alt det andre rare fra visjonen. Så ingen familiegjenforening denne gangen, dessverre.
I mellomtiden har Jon et skikkelig mano-a-mano-oppgjør med Tanner, som klarer å stikke ham i låret med en dolk og spytte ham rett i øyet – før en av Crasters kone-døtre plasserer en kniv i ryggen på ham. Altså på Tanner.
Det gir Jon en åpning, og han stikker sverdet rett gjennom hodet på drittsekken! Brutalt, velfortjent og veldig kult!
Rast (Luke McEwan) løper panisk ut i skogen, som den ynkelige feigingen han er. Han kommer ikke lange veien før direulven Ghost river ham i filler. Kampen er over, og alle desertørene er døde.
Kvinnene i Craster’s vil ikke bli med til Castle Black, og etter alt de har vært igjennom er det vanskelig å overtale dem. De foreslår at Craster’s Keep brennes til grunnen sammen med alle likene, og det blir et fint bål som avslutter ukens episode.
En av sesongens svakere, men den slår allikevel lett de beste episodene til de fleste andre serier.
Om noe var dette Lena Headys tid til å skinne, der Cersei fikk sjansen til å vise flere nyanser. La gå at de alle er temmelig mørke og hatefulle.
Dette er en dame som bærer på så mange vonde følelser: anger, raseri, frykt, sorg, melankoli og kanskje også en liten smule følsomhet. Eller kanskje hun bare har klart å manipulere meg, også.
Mye å ta tak i, men redaktør Joakim tripper utålmodig etter tekst – så vi ses neste uke. Kommenter gjerne videre i kommentarfeltet, kompiser.
Selv om deadlinepresset forhindrer meg i å svare på så mye blir alt lest med stor interesse, og feilene dere påpeker blir rettet opp!
—–
STERKESTE ØYEBLIKK: Ingen store høydepunkter, men alle scener med The Hound og Arya er en høydare. Det samme var finalen i Craster’s Keep. Også interessant å få et bedre innblikk i Lillefingers lumske planer, som nå ser ut til å ha ulmet i flere år.
BESTE REPLIKK: «Everywhere in the world they hurt little girls».
KRISTOFER HIVJU-WATCH: Ikke så mye som litt Hivju. Vel, kanskje neste episode.
FERSKE FOLK: Vi har ikke sett tante Lysa Arryn og hennes forskrudde sønn Robin siden første sesong. Jeg kom forresten til skade for å hevde at Ser Alliser Thorne ikke hadde vist seg før i forrige episode, mens han i virkeligheten faktisk dukket opp i to tidligere episoder. Doh! Takk til kommentatoren Adne som plukket opp denne tabben.
R.I.P: Elleve desertører, inklusive Karl Tanner. Samt fem Nattvoktere, inklusive Locke. Valar Morghulis til dere alle sammen, hilsen George R.R. Martin.
MISSING IN ACTION: Det ser ut til at Lady Olenna Tyrell er ute av serien inntil videre. Intet nytt fra hverken House Bolton, House Baratheon, House Greyjoy, Tent Wildling eller House Pounces denne gangen. Jeg lurer fortsatt på hvor Shae har gjort av seg. Enten er hun skrevet ut av serien, eller så dukker hun opp når vi minst aner det. Trolig på en trist og smertefull måte. Tyrion var også fraværende, men regner vi får se mye mer til ham så fort rettsaken starter. Og hvor har Dany egentlig gjort av dragene? Har de evnen til å bli usynlige, sånn som «Peter’s Dragon»?
SEX: Nix. Ikke så mye som en velfrisert dusk.
GØRR: Tanner får et sverd rett gjennom skallen og ut av munnen! Det unner vi ham. Locke får nakken knekt og revet opp. Et assortert utvalg desertører blir sverdet i hjel. Vanndanseren Arya fikk seg en ørevarmer av The Hound. Smekk.
FORHOLDSVIS FUN FACTS: Noen ord fra George R. R. Martin:
En rask «Inside the Episode»:
Og en liten «making of» om kampen på Craster’s Keep:
KARAKTER: 7 av 10 sverd som stikker ut av kjeften på Karl Tanner.
