Som vanlig; spoilers med sukker på!
Vel, en ting har vi definitivt lært av ukens episode: hva du enn gjør, ikke la George R.R. Martin planlegge bryllupet ditt – men la ham gjerne planlegge bryllupet til noen du ikke kan fordra. Er det ikke nok blod og oppkast på gulvet til å drukne en puddel etter giftemålet er noe seriøst galt i Westeros.
Mer om det litt senere i sendingen. Vel, ikke om puddelen, da.
Sesongens andre episode byr på et av de sterkeste øyeblikkene i hele serien, og ren gledesrus for millioner av seere. Folkens, dette er stort. Aldri før i tv-historien har så mange vært så glade for å se noen sette en kake i halsen.
Uansett, la oss komme i gang, og sjekke inn med en del av folka vi ikke rakk å hilse på i forrige episode. Først ut:
HOUSE BOLTON
Huy, hva skjer her? En panisk ungjente kalt «Tansy» (trolig bare et slemt kallenavn, etter en plante som blir brukt for å fremkalle aborter) jages av rasende hunder, mens hun blir hetset av slemme sadister. Ja, den sosiopatiske pølsegutten Ramsay Snow (Iwan Rheon) er på rampehumør igjen.
Han må jo ha noe å forlyste seg med nå som Theon (Alfie Allen) har mistet penisen.
Theon er tvunget til å være med på moroa som en slave under sitt nye navn «Reek», og ser ut til å ha blitt drevet totalt fra vettet etter all torturen. Ramsey har også med seg elskerinnen Myranda (Charlotte Hope, ikke lillesøsteren til Hasse), den samme Myranda som var med på å pirre Theon før han ble kastrert.
Hun er åpenbart like sjuk i hodet som Ramsay, og bruker den livredde jenta som pil-og-bue-blink – før Ramsey går lei av hele leken, og forer Tansy til hundene sine.
Litt senere ankommer Roose Bolton (Michael McElhathon) Dreadfort med den nye kona Fat Walda (Elizabeth Webster). Under det røde bryllupet fortalte Roose til Catelyn Stark at han hadde giftet seg med et av barnebarna til Walder Frey. Siden den gamle grisegubben tilbød barnebarnets vekt i sølv valgte Roose naturligvis den feiteste jenta.
Villige Walda er sannelig mye å være glad i, og tilsvarende mye å ta i. Hun ønskes hjertelig velkommen av sin nye stesønn Ramsay, som har et foruroligende vilt smil mens han kysser henne på bollekinnet.
Boltons bastard er dessuten strålende glad for å se at Locke (Noah Taylor) også har vendt tilbake. Ja, det sier seg selv at Ramsey er bestekompis med sadisten som kuttet av hånden til Jaime: «How he screamed, you would have loved it!».
Roose er keen på å se sønnens «premie», nærmere bestemt stakkars Theon. Han er ikke særlig imponert over resultatet, uansett hvor stolt Ramsey er av den nye slaven sin: «I trained him. He was a slow learner, but he learned. Peeled a few bits, removed a few others. We’ve been flaying our enemies for a thousand years, a flayed man is on our banners!».
«My banners», påpeker pappa Roose, «not yours. You’re not a Bolton, you’re a Snow». Au. All denne penistorturen spenner ben på planene til Lord Bolton. Han har fått tittelen som «Warden of The North» av Tywin Lannister, som en kompensasjon for sin lojalitet under planleggingen av det røde bryllupet – med Bolton er pent nødt til å beleire området selv.
For å vinne kontroll over Moat Cailin trenger han et gissel å bytte med «The Ironborn»-lederen Balon Greyjoy. Fortrinnsvis et gissel som ikke har blitt kastrert, torturert og mutilert til han oppfører seg som en grønnsak. Pappa blir ikke blidere etter at han oppdager av psykosønnen har forhandlet med Balon Greyjoy på hans vegne.
Så gjett om han kommer til å bli gretten da han oppdaget at forhandlingen besto i å sende sønnen Theons penis i en liten eske. En fin eske, men allikevel.
Roose Bolton er en fascinerende fyr. Veldig pragmatisk, rasjonell og klartenkt. Aldri drevet av følelser eller ego; for ham dreier alt seg kun om strategi og politikk. Bare business, ikke fornøyelser. Han er ingen sadist, bare totalt nådeløs, og i Westeros er jo det til forveksling lik nobilitet.
Det gjenstår å se om Ramsey blir hans eneste, store svakhet. Bolton er klar over at bastarden er en løs kanon, men ikke engang han er innforstått med hvor dypt forstyrret sønnen er. Han rister bare på hodet, skuffet over sin egen dømmekraft.
«I placed far too much trust in you». For å demonstrere akkurat hvor hjernevasket Theon er, beordrer Ramsey den patetiske slaven til å gi ham en tett barbering med et sylskarpt barberblad.
Det hadde vært utrolig tilfredsstillende hvis Theon benyttet sjansen til å kutte strupen på psykopaten, men han gjør bare som han blir fortalt – selv etter at Ramsey avslører at bestevennen Robb Stark er død, drept av faren Roose.
«How do you feel about that?».
Theon bare barberer videre, men forteller samtidig noe interessant. At han ikke egentlig drepte Bran og Rickon Stark, bare to bondegutter som tok deres plass. Og de to Stark-sønnene kan en dag forene folket mot dem alle.
Roose sender Locke ut på jakt etter guttene, og Ramsay ut i retning Moat Cailin. Han nikker mot Theon: «Bring this creature of yours, maybe he’ll be of some use. Take the Moot for our family, and I’ll reconsider your position».
Theon var en skikkelig dritt, men nå fortjener han bare medynk. Skal forresten bli interessant å se om søsteren hans, Yara, møter dem på halvveien.
HOUSE STARK
Bran Stark (Isaac Hempstead Wright) er ute på tur i hodet til direulven Summer, som dreper en hjort i snøen før han blir avbrutt av en rask «hodor!». Se, der er Hodor (Kristian Nairn)!
Hodor på deg, gamle kompis. Håper du har det skikkelig hodor.
Ja, Isaac Hempstead Wright har definitivt blitt et år eldre. Stemmen hans har blitt dypere, også. Tipper han måtte barbere bort barten før opptakene startet. Bran begynner å bli hekta på warg-kreftene sine, noe som kan føre til at han glemmer sin menneskelighet.
Men med tanke på at han befinner seg i snøen midt i skogen, uten ben som virker, fortjener guttungen å drømme seg bort litt.
På veien gjennom snøen får Bran øye på et hjerte-tre som gir ham heftige visjoner. Han ser i rask rekkefølge: den treøyde kråken, pappa Ned (med et mikrosekund langt gjestespill av Sean Bean), en merkelig jentunge ved et tre, skyggen av en drage som flyr over King’s Landing (som vi har sett i «Game of Thrones»-trailerne), en Whitewalker til hest, tronerommet fullt av snø… Langbein som har samleie med Pluto, to glade gjedder ikledd flosshatt som spiller klespoker, en enøyd klovn som sjonglerer tre kattunger…?
Eller noe sånt.
Er litt usikker på de siste tre. Gikk litt fort i svingene, her. I alle fall en nyttig visjon, for Bran hevder at «I know where we have to go!».
Videre i retning Nord, kanskje? Mot et digert hjerte-tre? Vi får se i neste episode, eller så.
HOUSE BARATHEON
I mellomtiden, i Dragonstone, er den røde heksa Melisandre (Carise Van Houten) travelt opptatt med å grille tre mennesker levende – som ofre til «The Lord of Light».
Og kanskje litt fordi det begynner å bli kjølig på denne tiden av året.
Det var enten dette, eller å ta på seg en tykk genser, og det matcher jo så dårlig den fine kjolen hennes.
Stannis Baratheon (Stephen Dillane) og den gamle sjøulken Davos Seaworth (Liam Cunningham) virker ikke særlig happy over denne groteske forestillingen, men den sinnsforvirrede kona Selyse Baratheon (Tara Fitzgerald) er skikkelig begeistret.
La gå at Selyse ikke kommer seg ut av det deprimerende kråkeslottet deres så ofte. Et av de sprøstekte ofrene var hennes onkel Alester Florent, men han var tross alt en hedning som i følge Stannis fikk som fortjent.
Selyse begynner å mistenke at datteren Shireen (Kerry Ingram) også er syndig, men Stannis forbyr henne å røre den lille jenta.
Han gjør noe enda verre: lar Melisandre ta en alvorsprat med jentungen. Shireen stoler ikke på heksa et sekund, og er heller ikke særlig glad for at hun forvandlet grandonkelen hennes til en grillkylling. Så vi får virkelig håpe at nusselige Shireen ikke er den neste til å bli brent på bålet.
Hvor er Gendry, forresten? Fortsatt i robåten…?
HOUSE LANNISTER
Tyrion Lannister (Peter Dinklage) spiser pølse til middag, sammen med broren Jaime (Nikolaj Coster–Waldau). Ikke ofte de får sjansen til å tilbringe litt kvalitetstid sammen.
Tyrion mener at den nye hånden hans er mye finere enn den forrige, og utbringer en skål: «To the proud Lannister children: the dwarf, the cripple and the mother of madness».
Jaime velter vinbegeret med en nye hånden sin, bare for å demonstrere hvor mye han hater denne klossete, gullforgylte tingesten. Han hater også å innrømme at det går dårlig å svinge sverd med venstrehånden, og at han trenger noen til å trene ham opp.
Noen som kan holde tett om at «The Kingslayer» ikke er i stand til å forsvare seg selv, sliter med å tørke seg bak og neppe vil kunne beskytte kongen i et basketak.
Han trenger en mann som Bronn (Jerome Flynn) – og Bronn finner umiddelbart et pittoresk sted å starte opp treningen. Han forsikrer Jaime at ingen kan se eller høre dem her: «There’s this knight, Laygood. Got thunderbolts on his shield. Right here is where I fucked his wife. She’s a screamer, that one. If they don’t hear her, they won’t hear us».
Aner vi en fallisk undertone i denne scenen; der Jaime har mistet sine ferdigheter som legendarisk «swordsman», og sliter med å holde høyde på sverdet sitt etter å ha mistet høyrehånden? Avvist seksuelt av sin egen søster, og en impotent skygge av seg selv? Eller kanskje bare sverd generelt sett er fallossymboler?
Deep shit, man.
Litt senere har Tyrion et raskt møte med evnukken Varys (Conleth Hill), som vi ikke har sett på en stund. Han advarer Tyrion om at han er observert sammen med elskerinnen Shae, og det er bare et tidsspørsmål før faren Tywin får nyss om det.
Ser ut til at dette kjærlighetsforholdet snart vil få en brutal slutt, noe som er helt hunky dory for min del. Shae har vært plagsom siden starten av tredje sesong, minst.
Slampekongen Joffrey (Jack Gleeson) får en staselig bryllupskopp av brudens far Mace Tyrell (Roger Ashton-Griffiths), mens Cersei (Lena Headey) finner stor glede i å peke ut Shae (Sibel Kekilli) til faren.
Den eneste gleden hun får disse dager er gleden over å gjøre livet til andre like miserabelt som sitt eget. Skål, Cersei – din ondskapsfulle tøyte.
Som sin bryllupspresang gir Tyrion drittkongen en enorm Taschen-bok om legendariske helter, og for Joffreys del kunne onkelen like gjerne ha gitt ham et selvportrett malt i egenprodusert bæsj.
Men den trassige tyrannen skjerper seg, spiller rollen bestefar Tywin har tildelt ham, og takker så mye for gaven med et foraktfullt flir.
Den aller fineste presangen får Joffrey av bestefaren sin. Jepp, det andre sverdet av valyrian-stål, som ble smidd i starten av forrige episode. Oh boy, oh boy, oh boy! Akkurat hva den lille psykopaten ønsket seg. Han prøvekjører sverdet på boken han akkurat fikk av Tyrion, og hugger det i småbiter med stor begeistring.
Du kan se hjertet til Sansa (Sophie Turner) briste enda litt mer, så fort det går opp for henne at sverdet er smidd fra stålet til salige pappa Neds familiesverd. Joffrey døper det nye sverdet sitt til «Widow’s Wail», og slår fast at «Every time I use it, it will be like cutting of Ned Stark’s head all over again!».
For en kødd. The Hound hadde et poeng da han hevdet at de eneste som gir sverdene sine navn er «cunts».
Noe sier meg at Joffrey ikke kommer til å donere «Hearteater» til veldedighet.
Etterpå prøver Tyrion å presse Shae til å hoppe på første båt til Pentos, vel vitende om at hun ikke vil overleve lenge i King’s Landing. Den naive konkubinen nekter selvfølgelig. Siste utvei er å gjøre Shae så fornærmet at hun stikker av i rent raseri, så Tyrion fyrer løs:
«You’re a whore! Sansa is fit to bear my children, and you’re not! I can’t be in love with a whore! Can’t have children with a whore! How many men have you been with?! Five hundred, five thousand?!… I’ve enjoyed my time with you, but now that time is over.»
Kaldt, men dessverre nødvendig. Hun vil få et fint hus, tjenere og ikke minst livet i behold. Men noe sier meg at Shae ikke vil dra. Selvfølgelig vil hun ikke det. Fordi hun er dum som en loffskive.
Jøss, har det kongelige bryllupet mellom Joffrey og Margaery Tyrell (Nathalie Dormer) allerede startet? Trodde ikke det ville skje før langt ute i sesongen, jeg.
Men her går det unna og seremonien er allerede i full gang. Alle er samlet, «With this kiss I pledge my love», og vips – så er de gift!
«We have a new queen», sier Sansa med forakt i stemmen. «Better her than you» svarer Tyrion med like stor mangel på entusiasme. Bestefar Tywin kan også styre seg over alt dette dekadente spjåket: «People who spend money on this sort of nonsense tend not to have it for long».
De har sannelig brukt nok av penger på denne feiringen, både Lannister–huset, Tyrell–klanen og HBO-familien.
Her er det mange hundre gjester, en helvetes masse gjøglere, artister og Kayla (Pixie Le Knot – den usedvanlig fleksible akrobaten vi møtte tredje episode i tredje sesong.
Kayla selger åpenbart ikke bare sex for Lillefinger, men opptrer dessuten i bryllup. Sikkert barneselskaper, også.
Full utendørsfest, og erfaringsmessig skjer det jo aldri noe fælt under disse bryllupsfeiringene. Festkomiteen har på en eller annen måte klart å få selveste Sigur Ros til å opptre for kongen: med en komisk sørgmodig tolkning av «The Rains of Castamere».
Joffrey har slett ikke sans for melankolsk indie fra Island – så han slenger noen mynter i fjeset på dem, og beordrer bandet til å holde opp. Hadde de enda spilt noe av Joffreys yndlingsartist: Justin Bieber.
Bronn forsikrer Tyrion om at Shae har dratt sin vei på båten, selv om hverken han eller jeg er særlig overbevist. Lady Olenna Tyrell (Diana Rigg) benytter sjansen til å gå bort til Sansa, og kondolere for tapet av broren og moren hennes.
Pussig timing. Pønsker hun på muffens?
Margaery kan annonsere at kongen, i sin grenseløse sjenerøsitet, har valgt å velsigne byens fattigste med restematen fra bryllupet. For en kjernekar. For en mann av folket!
Selv Cersei virker glad i dag, mens hennes kommende ektemann Loras Tyrell (Finn Jones) blunker lurt med brunøyet – og flørter vilt med den metroseksuelle giftslangen Oberyn «The Red Viper» Martell (Pedro Pascal).
Så vilt at han dulter borti Jaime, som jovialt understreker at «If you were to marry Cersei, she’ll murder you in your sleep. If you somehow managed to put a child in her first, she’d murder him too. Long before he drew his first breath. Luckily for you none of this will happen, because you’ll never marry her».
Loras nikker: «And neither will you!». Dette er trolig det barskeste Loras har sagt i hele sitt liv, så golfapplaus til pute-biteren.
Cersei rekker i mellomtiden å konfrontere Brienne of Tarth (Gwendoline Christie), og spør rett ut om hun elsker broren hennes. Stillheten er et klart svar i seg selv. Deretter beordrer Cersei at all maten fra bryllupet skal serveres til hundene, for føkk Margaery rett i den fisefine baken hennes.
Føkk Margaery for at å våge å tro at hun er den nye dronningen, og føkk henne et ekstra tak fordi hun våger å utfordre Cerseis autoritet.
Etterpå har hun og pappa Tywin tidenes mest passiv-aggressive small talk med «The Red Viper», som påpeker at det må være en befrielse for Cersei at hun lengre ikke må bære byrden av å være regjerende dronning.
Og for en lettelse det må være at datteren Myrcella er sent langt bort til et sted som ikke feirer voldtekt og drap av barn og kvinner, i motsetning til King’s Landing. Jeg tør påstå at The Viper vant denne verbale boksekampen.
Joffrey rydder scenen for et ondsinnet kasperteater, basert på «The War of the Five Kings». Med småfolk i rollene, selvfølgelig.
Jukking på hodet til Ned Stark er involvert. Smakfullt. Bare Joffrey og Cersei ser ut til å more seg kongelig – og som den siste ydmykelsen foreslår Joffrey hånlig at onkel Tyrion låner et kostyme og bekjemper småfolket foran scenen.
Tyrion svar er vakkert:
Dayum, boy. You just got served. Den trassige, lille kongen blir så frustrert og så sinna.
Grrr! Ydmyket foran hele fiffen i Westeros. Hans regale respons er å helle et beger vin i hodet på Tyrion, og utnevner ham deretter til sin «cupbearer».
For en avskyelig, liten dritt. Kongen prøver å beordre Tyrion til å knele, men han nekter – og blir reddet av kake.
For der kommer bryllupskaken, som Joffrey setter i halsen mens han beordrer Tyrion rund som en tjener. Dakkar, som setter i halsen. Fål ikke puste.
Men vent… Joffrey får panikk, gurgler og kollapser. Cersei er i panikk, og kaster seg over sønnen – som nå blør neseblod.
Er noe seriøst galt her? Det er jo lov til å håpe. Inderlig, og kanskje ofre et husdyr til «the Lord of Light». Bare for sikkerhets skyld.
I bakgrunnen blir Sansa geleidet bort av fyllenarren Dontos Hollard (Tony Way), som for anledningen er ikledd kaninører.
Ja, den samme fyren som ga henne halssmykket i forrige episode. «If you want to live, we have to leave». Jeg håper virkelig at Dontos er en Terminator som er sent fra fremtiden for å forsikre at Skynet-Lannister ikke tar kontrollen over Westeros.
Joffrey har ikke bare satt i halsen, han ser ut til å være forgiftet… og holy shit. Er det mulig…? Ja! Han er død! Virkelig død! Helt død.
Unnskyld meg et sekund før vi fortsetter: ahahahahahahaha!! Ha ha ha ha ha ha! Ah-ha-ha–ha–host–ha-ha… åh, vent. Er ikke helt ferdig.
Ahahahahahahaha!!! Yess, Joffrey er endelig død. Ah… (*tørker lattertårer, trekker pusten) dette har vi ventet på så lenge, dere.
Så der har vi svaret på hvorfor dette bryllupet kalles «The Purple Wedding» – fordi fjeset til Joffrey får en fin nyanse av lilla like før han kreperer.
Jeg er så glad, så fryktelig glad. Det er vi alle! Vel, bortsett fra for mamma Cersei og… vel, bare Cersei.
Heller ikke den beste nyheten for Tyrion, som fortsatt står på podiet med kongens vinbeger. «Huh…? Doh!».
Dårlig timing. Lurer på hvem som kommer til å få skylda for drapet?
Cersei er ikke i tvil, og peker mot stakkars Tyrion: «You did this! You poisoned my son, your king! Take him! Take him!! Take him!! Take him!!».
Jøjje. Sannelig litt av en episode. Den siste halvparten var helt mesterlig iscenesatt!
Selv alle boklesere, som på forhånd visste at kong Joffreys dager var talte, burde være skikkelig overrasket over at han ble drept allerede nå.
Det er jo sånt «Game of Thrones» vanligvis sparer til den nest siste episoden.
Mye jubel, men vi står fortsatt igjen med mange spørsmål. Ikke minst hvem som egentlig forgiftet…. Ahahahahahaha!! Unnskyld, hvem som forgift… hi-hi… forgiftet Joffrey.
Det var aldri i verden Tyrion, selv om han saktens hadde nok grunner til å kverke den lille kødden. Jeg nekter å tro at noen i Lannister-slekta ville ha drept ham, med mindre bestefar Tywin pønsker på et komplisert komplott – men heller tvilsomt.
Sansa er en bra kandidat, men noe sier meg at hun mangler ryggrad til et kongemord, uansett hvor mye forferdelig den stakkars jenta har blitt utsatt for takket være Joff the toff.
«The Red Viper» har vært veldig åpen om sine hevntanker, selv om giftmord ikke virker som hans modus operandi.
Så mine kandidater er enten: 1) Margaery Tyrell eller 2) Olenna, eller eventuelt 3) begge to.
Jeg stusset i alle fall på at Olenna ga sine kondolanser til Sansa bare noen minutter før Joffrey døde, og i forrige episode ble hun lettere urolig da datteren Margaery i all hemmelighet gjorde narr av kongen.
Kanskje fordi hun var redd for å vekke mistanke før de forgiftet Joffrey? Eller kanskje alt sammen var iscenesatt av 4) narren Dontos…?
Uansett ingen tvil om at den trassige tyrannens velfortjente død vil få alvorlige ringvirkninger i hele serien, og trolig blir starten på slutten for Lannister-klanens hersketid.
Vi snakkes om en uke, godtfolk. I mellomtiden: hør fra dere i kommentarfeltet!
STERKESTE ØYEBLIKK: Gjett tre ganger. Ding dong, Joffrey er endelig død! Skål, alle sammen!
BESTE REPLIKK: Vel, egentlig mer en monolog. Tyrion tispefiker Joffrey verbalt, bare noen minutter før kongen mister livet:
«One taste of combat was enough for me, your grace. I would like to keep what remains of my face (et skarpt stikk til drittkongen, som påtok seg æren for Tyrions heltemot under slaget ved Blackwater Bay). I think you should fight them, this was but a poor imitation of your own bravery on the field of battle. I speak as a first hand witness. Climb down from your high table with your new valyrian sword, and show everyone how a true king wins his throne. Be careful, though. (nikker mot den kortvokste skuespilleren som jukket på Ned Starks symbolske ulvehode med stor entusiasme) This one is clearly mad with lust, and it would be a tragedy for the king to lose his virtue hours before his wedding night».
KRISTOFER HIVJU-WATCH: Ikke noe Hivju denne uken, dessverre.
FERSKE FOLK: Mace Tyrell, Fat Walda Bolton, Alester Florent og hundemat-Tansy. To av dem er allerede døde.
R.I.P: Jente skutt med piler, og spist levende av hunder. Tre mennesker brent levende. Men glem dem. Poenget er at kong Joffrey endelig er død. Som sagt: hahahahahahaha!!
Før vi fortsetter, la oss passe på å hylle Jack Gleeson – som har gjort en så fabelaktig jobb i rollen som Joffrey at vi virkelig har elsket å hate ham. I virkeligheten er Jack en sympatisk og selvironisk ung mann, med et veldig reflektert syn på berømmelse:
MISSING IN ACTION: Bryllupet tok opp mye av tiden, så vi fikk ikke sjekket inn med bl.a. The Wildlings, Jon Snow, Lord Walder Frey, «Khaleesi» Daenerys Targaryen eller Arya Stark og The Hound. Det begynner også å bli lenge siden vi har sett noe til «The Brotherhood Without Banners» og Thoros of Myr.
SEX: Ikke så mye som en pupp.
GØRR: Mishandling av livredd pike, brenning av mennesker, og kong Joffrey som blør fra alle kroppsåpninger. Hahahaha!
FORHOLDSVIS FUN FACTS: Manuset er skrevet av George R.R. Martin himself, som er kontraktforpliktet til å skrive en episode per sesong. Nå burde forfatteren pelle seg hjem og skrive videre på bok!
Hvis du synes at Joffrey slapp alt for billig unna, kan du fike ham opp så mye du ønsker i dette minispillet.
En liten featurette om bryllupsforberedelsene:
Og apropos dette med bryllup i «Game of Thrones»:
Her er Sigur Ros-tokningen av «The Rains of Castamere» i sin helhet:
Og en entusiastisk coverversjon:
KARAKTER: 10 av 10!
