Les også:
Episode 1: Ti måneder, tre blås i hornet…
Episode 2: Treøyde ravner og en trone full av kuker
Episode 3: Hva er lyden av én hånd som klapper?
Episode 4: Alle elsker lukten av dragenapalm om morgenen!
Episode 5: Brenn (eller eventuelt gift bort) dem alle!
Episode 6: Sodomitter, sverdslukere og ender plassert på rekke og rad
Episode 7: Brum brum, bitch!

Sånn kunne vi holdt på helt til vi kom frem til De sju kongedømmene, men isteden kjører vi rett i gang med sesongens beste og mest tettpakkede episode så langt.

Først ut i løypa er Arya Stark (Maisie Williams), som våkner opp i skogen etter å ha blitt tatt til fange av Sandor «The Hound» Clegane (Rory McCann). Hun prøver umiddelbart å knuse skallen hans med en svær stein. Jenta si, det. The Hound er selvsagt klar over hva hun pønsker på, og gir Arya et tilbud: klarer hun å drepe ham er hun fri, mislykkes hun knuser bikkja begge hendene hennes.

Hun burde nok heller ha truet ham med fyrstikker, eller noe sånt.

Alt i alt blir Arya behandlet helt fint av The Hound, og han understreker at hun hadde flaks: «You don’t want to be alone our here, girl. Someone worse than me would find you». Fyren har et poeng.

The Hound beviste at han hadde et bløtt hjerte da han tilbød seg å frakte storesøster Sansa trygt i sikkerhet under slaget ved Blackwater Bay. Og Arya har hatt flaks: «The Brotherhood Without Banners» er kanskje en umoralsk gjeng med rabagaster, men de behandlet henne også veldig vennlig, varsomt og helt uten gruppevoldtekt.

Arya ser ut som en molefonken buktalerdukke der hun sitter foran på hesten til The Hound, mens hun hevder «There is no one worse than you!».

The Hound påpeker at det fines langt verre menn der ute. Menn som broren hans, som en gang drepte en mann fordi han snorket. Menn som Chris Brown. Menn som liker å mishandle små piker.

The Hound reddet jo tross alt storesøster Sansa fra en bande voldtektsforbrytere i forrige sesong.

Det visste jo ikke Arya, og hun ser veldig tankefull ut, overbevist om at bikkja akter å dra henne tilbake til King’s Landing som dartblink for kong Joffrey.

Vel, feil igjen. «Fuck Joffrey, fuck the queen! That’s the Red Falk, I’m taking you to The Twins. Because your mother and brother will be there, and they’ll pay me for you».

Så bikkja har fortsatt et forholdsvis bløtt hjerte, og dette var en fin liten scene.

Og ja, Robb Stark og mamma Catelyn er på The Twins i forbindelse med onkel Edmures tvangsbryllup med den ulekre «two bag»-datteren til Walder Frey. Men alt det der kommer vi sikkert tilbake til i neste episode.

For akkurat nå er det viktigere at Daenerys Targaryen (Emilia Clarke) har oppdaget at slavehandlerne i den gule byen Yunkai har hyret inn en gruppe leiesoldater som kaller seg «The Second Sons» – under ledelse av «Titanenes uekte sønn» Mero of Braavos (Mark Killeen). Han har et par tusen livsfarlige menn under seg, som skal kjempe mot hennes balleløse «Unsullied»–soldater.

Dany er overbevist om at Mero er interessert i et forretningsmøte: «A man who fights for gold can’t afford to loose to a girl». Kvikk replikk, fra en tøff dame som blir stadig mer selvsikker og nådeløs.

Mero of Braavos tropper opp i Danys telt sammen med sin kaptein Prendahl na Ghezn (Ramon Tikaram) og den unge løytnanten Daario Naharis (Ed Skrein).

Mero viser seg å være en respektløs, vulgær jævel, som insinuerer at han ville like at Dany slikket ham i baken. Grisegutt!

Dany smiler bare sitt gåtefulle pokersmil, selv når han foreslår at hun tar av seg klærne og setter seg i fanget hans i bytte mot støtten fra «The Second Sons».

Dany legger til at hun vil matche slavehandlernes tilbud, samt gi dem gull, slott og adelige titler så fort hun har kuppet maken i de sju kongedømmene. Det slibrige svinet Mero har sitt eget tilbud: «Show me your cunt, I wanna see if it’s worth fighting for!». Deretter snuser han tolken Missandei i skrittet som en kåt hund.

Så ja, et par hakk høyre på «ramsalte folk»–skalaen enn selv The Wildlings, denne klovnen. Etter at de har gått sin kost foreslår Dany foraktfullt at hvis det blir en kamp, skal Barristan Selmy (Ian McElhinney) få æren av å drepe Mero aller først.

Sånn går det når du er slibrig mot damer. I alle fall hvis de er i besittelse av tre drager og åtte tusen soldater.

Den røde heksa Melisandre (Carise Van Houten) har akkurat ankommet Dragonstone-slottet sammen med en helt annen bastard: Gendry (Joe Dempsey). Ikke spesielt hjemmekoselig, dette slottet – det må bare innrømmes.

Gendry får et gjesteværelse, et bad og nye klær, men Stannis Baratheon (Stephen Dillane) skjønner ikke helt poenget. Nevøen hans eller ikke, gutten skal jo bare tappes for blod, uansett. For å understreke akkurat hvor fordømt iskald denne heksa er, forteller hun: «Have you ever slaughtered a lamb? If the lamb sees enough she panics. That panic seeeps into the meat, darkens it, fouls the flavour».

Hun har slaktet mange lam i sin tid, og ingen av dem så dolken før det var for sent. Stannis sender henne et blikk som på godt norsk betyr «dayum, dat bitch be cold!».

I kjelleren lærer Davos Seaworth (Liam Cunningham) seg å lese, før Stannis Baratheon kommer på besøk. Muligens som et bevis på at han innerst inne vet at Davos hadde rett da han advarte mot heksa.

De har en sivilisert samtale, mens Stannis prøver å rettferdiggjøre for seg selv at han tillater at nevøen blir drept i kaldt blod.

«I didn’t ask for this, any more than I asked to be king. We do not choose our destiny, but we must do our duty, no? Great or small, we must do our duty. What is one bastard boy against a kingdom?».

Deretter tilbyr han seg å slippe Davos fri, hvis han sverger å aldri løfte en hånd mot Melisandre.

Og det sverger Davos, mens han skarpt peker ut Stannis‘ motivasjon for å befri ham akkurat nå.

Det er lett å se hvorfor Stannis utnevnte Davos til «Hand of the King». før han tapte slaget om Blackwater Bay. Davos er ikke akkurat boklærd, men er fortsatt en vis rådgiver med god dømmekraft.

Stannis har kanskje kalde føtter når det gjelder ondskapen Melisandre utfører med et likegyldig skuldertrekk, men har samtidig sett hva hun er i stand til:

«I saw a vision in the flames. A great battle in the snow. I saw it! And you saw whatever she gave birth to. I never believed, but when you see the truth, when it’s right there in front of you, as real as these iron bars, how can you deny her god is real?».

Vel, det er også et poeng. Selv den ivrigste ateist må innrømme at det er noe i disse «Lord of Light»-greiene som ikke kan bortforklares. La gå at det muligens er en destruktiv, hatefull Gud som kan bringe med seg uante mengder faenskap. Det er jo de fleste guder. Uansett en scene med mye psykologisk dybde, teologisk tyngde og tankevekkende subtekster, som antyder at Stannis muligens kan komme til å overraske oss med noen skjulte reserver av anstendighet.

Eller eventuelt klarer å lokke agnostikeren Davos inn i pyroman-kirken sin.

I mellomtiden snakker titanenes bastard Mero i overkant mye om kukken sin, mens hans to kumpaner vurderer tilbudet fra Dany. Folk i Essos eier ikke folkeskikk!

Den unge utopisten Daario liker ikke å ligge med prostituerte, og nekter å se parallellene mellom dem som selger kjønnet sitt, og dem som selger sverdet. Altså, det virkelige sverdet, ikke kjøttsverdene Loras er så svak for å putte i munnen.

Daario hevder at: «The Gods gave us two gifts to entertain us before we die: the thrill of fucking a woman who wants to be fucked, and the thrill of killing a man who wants to kill you». En skikkelig idealist, altså.

Mero bestemmer seg for at løsningen på problemene er å snikmyrde Dany, og Daario vinner oppgaven etter en loddtrekning. Andrepremien er en vørterkake med korinter. Nei, jeg tøyser bare.

Andrepremien er noe enda verre, som vi får se litt senere i sendingen.

Sansa Stark (Sophie Turner) er så gira over å gifte seg at hun er i ferd med å eksplodere av ren lykke. Jenta er så strålende glad at hun ikke engang klarer å røre en muskel i ansiktet da hennes kommende husbond Tyrion Lannister (Peter Dinklage) kommer på besøk.

Betyr forresten ikke det ulykke, å se bruden like før bryllupet? Han får Podrick til å eskortere den iskalde elskerinnen Shae (Sibel Kekilli) ut, forhåpentligvis ikke for å demonstrere sine overlegne evner som «swordsman».

Tyrion prøver å forklare at Sansa ikke lenger vil være en fange, i alle fall ikke på samme måte som før, men hun er ikke særlig mottakelig for «straight talk». Det er jo for så vidt ikke Loras Tyrell heller, bada-bing bada-boom!

Tyrion lover at han aldri kommer til å gjøre henne vondt, og skjenker jenta litt vin – i forberedelse for hennes fremtid som alkoholisert trofekone, kanskje. For nå er det på tide med drømmebryllup!

Før bryllupseremonien legger Margaery Tyrell (Natalie Dormer) inn en sjarmoffensiv mot Cersei (Lena Headey): «We are going to be sisters, so we should be friends».

Cersei rapper raskt denne olivengrenen fra Margaery, og pisker henne i rett i fjeset med den. Vel, metaforisk sett. Cersei bruker sangteksten til den populære hitten «The Rains of Castamere» som en dårlig forkledd trussel om å slakte hele Tyrell–familien hvis de blir for ambisiøse.

Matt Berninger fra «The National» sang forresten den sangen i forrige sesong:

Cersei ender monologen sin med en vennlig, liten formaning: «if you ever call me sister again I’ll have you strangled in your sleep!». Så helt vanlig jenteprat.

En veldig kry kong Joffrey (Jack Gleeson) har påtatt seg oppgaven med å føre bruden Sansa til alteret. Siden han tross alt halshugget faren hennes er det jo bare rimelig at han som «father of the realm» gir Sansa denne æren.

På veien tilbake fra alteret rapper Joffrey skammelen til Tyrion, mens han flirer sin kjipe latter – som den smålige slampen han er. Cunt is as cunt does. Alle med blått blod er samlet i Lannister-familiens kapell, for å være vitne til denne hellige foreningen av to mennesker som ikke har det minste lyst til å bli forenet.

Vanligvis oppdager jo folk som gifter seg først flere år senere at de hater hverandre intenst, så de har alle forutsetninger for å klare seg bra.

Bastard-kongesønnen Gendry klarer seg derimot dårlig. Han er fanget i nettet til heksa Melisandre: som forfører Gendry, kler seg kliss naken, hopper på tissen hans – og spenner guttungen fast til sengen før han skjønner hva som foregår. Nei, dette lammet så definitivt ikke dolken.

Deretter plasserer hun tre blodigler på kroppen hans, penisen inkludert.

Viser seg at dette bare er en liten demonstrasjon for Davos Seaworth, som plutselig kommer inn døren sammen med Stannis. Interessant, og samtidig temmelig fryktelig.

Stannis kaster iglene på ilden, mens han forbanner «trone-ranerne» Robb Stark, Balon Greyjoy og Joffrey Baratheon. Noe sier meg at dette kommer til å få monumentale konsekvenser innen sesongen er over.

Tilbake i det idylliske drømmebryllupet er Tyrion i ferd med å bli sørpe, snydens full mens den lykkelige bruden Sansa fantaserer om at pistolen er oppfunnet – sånn at hun kan skyte seg i hodet.

Lady Olenna Tyrell (Diana Rigg) prøver å få oversikten over de kompliserte stamtrærne disse giftemålene vil føre til, mens prinsesse Loras (Finn Jones) stormer svinsende sin vei med knekk i håndleddet. Tywin Lannister (Charles Dance) bekymrer seg om hvorvidt Tyrion er for dritings til å gjøre sine ekteskapelige plikter under bryllupsnatten, men yndlingssønnen forsikrer pappa at:

«Drinking and lust, no man can match me in these things. I am the God of tits and Wine!».

Noen burde trykke opp det på en T-skjorte.

Kong Joffrey morer seg… vel kongelig, med å føkke med stakkars Sansa, og antyder at han kanskje besøker henne for litt voldtekt etter at Tyrion har sovnet. Spiller jo ikke noen rolle hvilken Lannister som gjør henne gravid.

Deretter annonserer han høytidelig at det er på tide med «the bedding seremony», noe som åpenbart betyr at brudgommen bærer bruden til seng. Noe Tyrion neppe ville ha klart, selv med et par kanner kaffe og en trillebår.

Joffrey insister frydefullt, mens Tyrion rasende slår fast at «then you’ll be fucking your own bride with a wooden cock!».

Wow. Å true kongen med kastrasjon er dårlig tone, selv i et tvangsbryllup. Alle gjestene ser livredde ut før Tywin redder situasjonen med litt ukarakteristisk diplomati, og Tyrion redder seg i land med litt kloving.

Synd, for det hadde vært en fin avslutning å se ham kastrere slampen Joffrey skrikende, mens alle i hoffet danser rundt ham og klapper i hendene.

Fremfor å hoppe rett i seng med Sansa sjanger Tyrion rett mot barskapet, og skjenker seg mer sterkvarer. Sansa er fjorten, og i ferd med å miste jomfrudommen. En brutal verden.

Hun skjenker seg en drink selv, før hun begynner å kle av seg. Selv med en hjerne bedøvet av heltemodige mengder alkohol går Tyrion gjennom en masse motstridende følelser på en gang, men han ender opp med å avlyse hele bryllupsnatten. Hun er jo bare et barn, og dette er bare feil. Han vil ikke dele seng med henne, før hun selv vil det.

«And so my watch begins». En trist scene, imponerende spilt av både Peter Dinklage og Sophie Turner. Et Emmy-øyeblikk.

Tilbake i leieren til Dany tar dragedronningen et velfortjent bad med hjelp av Missandei. Plutselig popper Daario in i teltet, men fremfor å gjøre et forsøk på å snikmyrde Dany har han et interessant tilbud… og hodene til sine to kumpaner i en bag! Uventet!

De hadde «filosofiske uenigheter» om Danys skjønnhet, så han sverdet dem i hjel. Hun påpeker at han er en «merkelig mann», går naken ut av badekaret – og kler dessverre på seg.

Deretter får hun Daario til å sverge sin troskap, noe denne blandingen av Fabio og Jason Mewes gjør som en ekte sjarmør: «The Second Sons are yours, and so is Daario Naharis. My sword is yours, my life is yours, my heart is yours». And so is my penis.

Nei, det siste sa han ikke. Men Dany er uansett fornøyd. Det er også Tyrions profesjonelle skjøge Shae, som stormer inn grytidlig morgenen etter bryllupsnatten for å servere frokost og dårlig samvittighet. Shae blir blid etter at hun oppdager at Tyrion sover fyllesjuk på sofaen, og sengen er fri for jomfrublod.

Klossmajoren Samwell (John Bradley) og hans utkårede Gilly (Hannah Murray) stabber videre mot muren, og stopper foran et tre – som har et pussig ansikt! Trær skal jo normalt ikke ha ansikt. Enda merkeligere fordi ingen av dem kommenterer det. Ville ha vært naturlig å i det minste si «så snodig, det treet har et fjes!».

Kanskje fordi de er distrahert av alle kråkene som sitter i treet. Eller kanskje fordi dette er et såkalt «Heart Tree», som er helt dagligdagse for dem som tror på «The Old Gods of the Forest».

Ansiktene er i følge legender antatt å være skåret ut av «The Children of the Forest»: små, magiske og muligens mytiske skapninger med gode ferdigheter innen treskjæring. Pling. The more you know.

Sam klarer fortsatt ikke å tenne bål, og klarer ikke å få med Gilly på en filosofisk samtale om babyblunking. Hun vet ikke hva fancy ord som «filosofisk», «samtale», «babybunking» og «og» betyr.

Jeg mistenker at denne jenta ikke er det skarpeste redskapet i verktøykassa, og muligens er et resultat av flere generasjoner med ivrig innavl. Gilly skjønner heller ikke forskjellen mellom fornavn og etternavn, men innen de klarer å finne et passende navn til incestbabyen hennes blir de avbrutt av en nyinnspilling av Alfred Hitchcocks «The Birds».

Det skumle fjestreet er i alle fall stappfullt av iltre kråker, og det er langt fra det verste som lurker i skogen. White Walker–høvdingen har kommet for å hente Gillys baby, og Sam trosser alle sine naturlige instinkter.

Fremfor å løpe skrikende som en livredd jentunge med buksene på anklene og en lampeskjerm over hodet, blir han faktisk stående med sverdet hevet.

The White Walker–høvdingen knuser sverdet til Sam, og fiker ham til side – men Sam går til angrep, bevæpnet med en Dragonglass–dolk. Den viser seg å være et overraskende velegnet våpen for oppgaven, som reduserer udyret til støv på noen sekunder.

Wow! Imponerende.

Og så var episoden over, før det er mulig å summe seg helt. Gikk kjapt! Et av de sterkeste avsnittene så langt i serien: sylskarpt skrevet, intelligent regissert og totalt uten dødpunkter.

Vi får en følelse at ting virkelig beveger seg fremover nå, etter et par kapitler der ting har gått litt i sneglefart. Og alt beveger seg trolig mot frem flere tragedier og ulykkelige utfall. Forhåpentlig for de rette personene.

Solen skinner ute, men her er vinteren fortsatt på vei. Neste episode kan ikke komme fort nok – og det gjør den heller ikke. Neste helg er det nemlig «Memorial Day Weekend» i USA, så vi er pent nødt til å vente to uker til neste gang!

Dumme soldater.

STERKESTE ØYEBLIKK: Hele episoden, egentlig. Dette er en av disse sjeldne episodene der alt stemmer, og hver bidige scene er helt glimrende.

BESTE REPLIKK: Mange tunge monologer denne uken, men øyeblikket der Tyrion drar frem en kniv og truer den trassige kongeslampen Joffrey med kastrasjon er en majestetisk majestetsfornærmelse det står respekt av: «you’ll be fucking your own bride with a wooden cock!». Kudos.

KRISTOFER HIVJU-WATCH: Helt manko på Hivju denne gangen.

FERSKE FOLK: The Second Sons–lederen og «Titanenes uekte sønn» Mero Braavos (Mark Killeen), samt hans kaptein Prendahl na Ghezn (Ramon Tikaram, broren til visesangeren Tanita) og den unge løytnanten Daario Naharis (Ed Skrein). Det er kun sistnevnte vi kommer til å få se mer til…

R.I.P: … for både Mero og Prendahl ender kjapt opp som hoder i en sekk.

MISSING IN ACTION: Dette er et perfekt eksempel på at «Game of Thrones» fungerer best når man konsentrer seg om et mindre antall rollefigurer, og vier litt mer tid til hver enkelt av dem.

En masse kjenninger er fraværende denne uken: Kong Robb og mesteparten av Stark-familien forbereder seg på onkel Edmures bryllup. Beric Dondarrion, Thoros of Myr og «The Brotherhood Without Banners» bøller videre i skogen.

Dragene ser ivrige på «Reign of Fire» på piratkopiert VHS. Theron Greyjoy har søte drømmer om å få blodigler plassert på penisen, fremfor å ha den hengende rundt halsen i et snøre mens Ramsay Snow ler hånlig av ham. Bran Stark og Jojen Reed deler en intenst erotisk drøm om kråker, og unngår beklemt øyenkontakt når de våkner.

Brienne of Tarth lager «BBF»-armbånd av bark til Jaime Lannister, før hun kommer på hvorfor det er en dårlig ide. Wargen Orell skyter heroin bak et tre, mens han gråtende hører på at Jon Snow og Ygritte har heftig oralsex noen meter unna. Igjen.

Tormund Giantsbane ser nysgjerrig på dem, og kommer med sporadiske tips mens han viser hvordan det skal gjøres på ryggsekken sin. Mance «The Pants» Rayder spiller kabal mutters alene i teltet, mens kjempene er hos kiropraktor for å knekke opp nakkene sine.

SEX: Slibrige Mero tafser på en lettkledd gatepike som viser litt brystvorte (akkurat hvor mye brystvorte varierer i hvert klipp hun dukker opp i, noe som antyder at kjolen hennes var et seriøst script–problem). Heksa Melisandre viser sidepupp, hel-pupp, litt dusk og rumpe mens hun forfører bastarden Gendry – som selv viser litt av skaftet. Dragebabe Daenerys viser det meste mens hun bader, og det setter vi jo veldig stor pris på.

GØRR: To avkuttede hoder, litt blodigle–tortur og en død White Walker. En bedagelig uke både i Westros og Essos.

FORHOLDSVIS FUN FACTS:

Nevnte jeg at det er «Memorial Day Weekend» neste helg? Ikke noe fun i det hele tatt. Så for å muntre oss opp litt, her er et par klipp som ikke trenger ytterligere kommentarer.

KARAKTER: 10 av 10 fjestrær!