Les også:
Episode 1: Ti måneder, tre blås i hornet…
Episode 2: Treøyde ravner og en trone full av kuker

Denne episoden har undertittelen «Walk of Punishment», og er faktisk den aller første som er regissert av serieskaperne David Benioff og D. B. Weiss. De gjør en skikkelig stødig jobb, og gir oss sesongens desidert sterkeste episode så langt.

Dessuten en av de mest humoristiske i hele serien, noe som er befriende etter all den dystre elendigheten. Omtrent hver bidige scene kunne ha vært klimakset i en annen serie, og det er knapt et overflødig sekund.

Vi starter kjapt med en introduksjon av to nye karakterer. Kong Robb Stark (Richard Madden) og mamma Catelyn (Michelle Fairley) har endelig ankommet Riverrun – der de gir salige Lord Hoster en skikkelig vikingbegravelse til sjøs. Selv om Catelyns bråkjekke lillebror Edmure Tully (Tobias Menzies) driter seg ut gjentatte ganger, under forsøket på å antenne likbåten med ildpil og bue.

Burde nok ha øvd litt på dette først, ja.

Til slutt mister onkel Brynden «Blackfish» Tully (Clive Russell) tålmodigheten, og viser hvordan sånt skal gjøres – og hvor skapet skal stå. Like a boss, på første forsøk!

Edmure viser seg kjapt å være en ærgjerrig tåpe, som skryter stolt av at hans menn har erobret «The Mill».

Kong Robby er fortsatt furten, frustrert og slett ikke fornøyd over denne poengløse beleiringen. Blackfish har en åpenlys, entusiastisk forakt for nevøen Edmure («You’re lucky I’m not your king. I wouldn’t let you wave your blunders around like a victory!»), og det er lett å forstå hvorfor.

Etter to minutter har Edmure dummet seg totalt ut gjentatte ganger, med en eplekjekk bravado som understreker at han kommer til å bli et seriøst problem fremover. Han blir forresten spilt av nok en gammel kjenning fra HBO-serien «Rome»: Tobias Menzies – der han som Brutus stakk Cæsar rett i ryggen.

Så vi får håpe at han en dag kommer ansikt til ansikt med Mance Rayder (spilt av Ciaran Hindes, som var Cæsar i «Rome». Selv forholdet mellom skuespillerne her er fordømt innfløkt!)

Og der er kongens gretne hånd Tywin Lannister (Charles Dance), som etter en lang, trykket stillhet inviterer Petyr «Littlefinger» Baelish (Aidan Gilen), evnukken Varys (Conleth Hill), yndlingssønnen Tyrion (Peter Dinklage) og datteren Cercei (Lena Headey) til bords for et lite familieråd og en runde med stolleken. Tyrion vinner lett på overtid.

Tywin har i fått med seg at sønnen Jaime har rømt, og er irritert (vel, enda mer enn vanlig) over mangelen på info om hvor han befinner seg. Tyrion får en liten belønning for å ha vunnet stolleken: tittelen «Master of Coin» (eller «Skattmester», i følge den norske underteksten). King’s Landings variant av finansminister. Definitivt en jobb han ikke vil ha.

Hi hi, flirer Cercei selvtilfreds for seg selv – strålende fornøyd over at lillebroren må gjøre gørrkjedelige regnskap mens hun kan være lumpen på heltid. Synd hun neppe vil få sjansen til å bolle med broren sin på en god stund, eller leie ham romantisk i lanken.

Men mer om akkurat det litt senere i sendingen.

Dusørjegeren Lockes (Noah Taylor) muntre menn synger grisevise med bra sangstemmer mens Jaime «The Kingslayer» Lannister (Nikolaj Coster-Waldau) er bundet på en hest sammen med Brienne of Tarth (Gwendoline Christie). Hun påpeker spydig at Jaimes stusselig innsats under forrige episodes sverdkamp slett ikke var hans rykte som uovervinnelig kriger verdig.

«All my life I’ve been hearing: Jaime Lannister, what a brilliant swordsman! You were slower than I’d expected, and more predictable. Maybe you were as good as people said – once. Or maybe people just love to over-praise a famous name». Burn!

La gå at Jaimes rykte som «swordsman» muligens har mer å gjøre med hans prestasjon som «cocksmith». Bare spør søsteren hans. Jaime unnskylder seg med at han det siste året har vært sittende innelåst i et gjørmete bur, lenket fast av digre kjettinger – og det er jo et slags poeng.

Den seksuelle spenningen mellom Jaime og Brienne er til å brenne seg på. Meow! Kommer denne krangleflørtingen til å ende opp med at de ligger med hverandre? Og vil han i så tilfelle rope ut søsterens navn under klimakset?

Hvem hadde vel trodd at Jaime Lannister på dette tidspunktet i serien ville ha forvandlet seg til en sympatisk, sjarmerende røver – som stiller opp for å gi folk en hjelpende hånd. Han fremviser i alle fall en ukarakteristisk omtanke for Brienne da han innstendig formaner henne om ikke kjempe mot disse leiesoldatene når gruppevoldtar henne, siden det bare vil ende med hennes død.

«Let them have what they want, what does it matter? Close your eyes, pretend they’re Renly».

Arya Stark (Maisie Williams) furter over at hun har blitt tatt til fange av luringen Thoros of Myr (Paul Kaye), men han understreker at den lille Stark-bitchen ikke er en fange – bare en velkommen gjest. Tjukken Hot Pie (Ben Hawkey) har bestemt seg for å bli på vertshuset, og satse på en karriere som baker. Sikkert smartere enn å forbli «den overvektige guttungen som ikke har noen annen funksjon i serien enn å bli gjort narr av».

Som avskjedsgave har han baket en fin brødulv til Arya. So long, paifjes – takk for alle minnene. Og for den fine brødulven. Kan ikke si at vi kommer til å savne deg så veldig.

Lady Catelyn gråter sårt og savner sin døde pappa, så vi hopper raskt over til den andre siden av muren for å slippe unna. Her traver Jon Snow (Kit Harington) videre gjennom snøen sammen med sine nye venner i retning «Fist of the First Men». Snart snubler de over en kunstinstallasjon laget av noen som har sett «Gudfaren» alt for mange ganger.

Rundt sytti mutilerte hestehoder (ja, jeg prøvde å telle dem!), etterlatt i et merkelig mønster av «The White Walkers» – som i følge Mance «The Safety Dance» Rayder (Ciaran Hinds) har tatt med seg de tre hundre nattevaktene som nistemat for hæren sin.

Rayder bestemmer seg for at dette er det rette tidspunktet å gå ut i krig, og beordrer Tormund (Kristofer Hivju) til å ta med seg tjue gode menn – og klatre opp muren.

En av dem er Jon Snow. «If he’s usefull, good. If not, throw him off the wall. See if crows kan fly!». Ha ha, disse skøyerne bak muren, og den røffe humoren deres. Ramsalte, direkte folk – som er alt for barske til å gå med lue!

Samwell (John Bradley) ankommer Craster’s Keep da han plutselig får øye på Jon Snows direulv Ghost, som snek seg diskret ut av handlingen i slutten av forrige sesong for å skåne spesialeffektbudsjettet litt – og ulven stikker av etter noen sekunder sånn at de skal ha råd til å animere drager neste uke.

De gjenlevende nattevaktene er tilbake i den creepy landsbyen til den enda mer creepy, datterknullende høvdingen Craster (Robert Pugh) – som slikker seg rundt munnen, og foreslår at de spiser Sam: «Why don’t you dine on him? Carve off what you need as you go. Well, look at him – he’s a walking feast! Hahahahahah… host!». 

Sams godjente Gilly er travelt opptatt med å føde barnet pappa Craster puttet i magen hennes. Fillern, en gutt. Mer nistemat til White Walker-monstrene i skogen, da.

Theon Greyjoy (Alfie Allen) er fortsatt spent fast til et kors med en hette over hodet, sånn at han kan tenke skikkelig på hva han har gjort. Men så blir han befridd av en kar som hevder han jobber for Theons søster Yara. Slampen sjangler ut i frihet, blir dyttet opp på en hest, og får beskjed om å ri retning øst mot soloppgangen og søsteren.

Isteden blir han møtt av en gjeng soldater til hest, som slår Theon i bakken og… gjør seg klare til å voldta ham! «I’m gonna fuck you into the dirt!». Jøje, rumpedart begynner å bli et tema i denne sesongen.

Før det blir noe «bareback brokebacking» piles alle soldatene i hjel. En av dem på kloss hold. Pow, rett i fjeset!

Redningen viser seg å være en ung mann jeg mistenker egentlig er Ramsay Snow (Iwan Rehon) – og hvis det stemme har vi veldig mye moro i vente. «Come, my lord. You’re a long way from home, and winter’s coming». Jeg vet nå ikke helt. Her er det noe muffens på ferde. Spennende!

Den røde heksa Melisandre (Carise Van Houten) drar ut på båttur til et hemmelig sted, sikkert for å gjøre onde ting med en smil om munnen og en sang i hjertet. Hun hevder at hun ikke akter å forlate Stannis Baratheon (Stephen Dillane), uansett hvor klengete han oppfører seg.

Melisandre snakker noe om å ofre mer til «The Lord of Light», så det er forhåpentlig bare et tidsspørsmål før hun presser enda en demon ut av sukkerboksen sin, eller eventuelt tenner på noen. Damer, ass.

Ah, der har vi endelig den søte dragedronningen «Khaleesi» Daenerys Targaryen (Emilia Clarke), som fortsatt er på shoppingtur – men stusser litt på at handlegaten er dekorert av korsfestede stakkarer. Katolsk påskepynt, kanskje?

Dany er ikke helt overbevist om en enorm hær med kastrerte, sjelløse drapsmaskiner er en brillefin ide, men Mormont (Iain Glen) synes de er et røverkjøp.

«There’s a beast in every man, and it stirs when you put a sword in his hand. But The Unsullied are not men. They do not rape. They do not put cities to the sword unless they’re ordered to do so. If you buy them, the only men they’ll kill are those you want dead».

Jeg lurer på om han fortsatt lukter urin. Uansett en bra salgspitch, så Daenerys bestemmer seg for å kjøpe alle åtte tusen soldater, pluss alle som er under opplæring – og forlanger den tålmodige tolken Missandei som en ekstra bonus. Hvordan vil Dany betale for denne hæren?

Med en drage! Wow. Dessuten den største. Greit nok, Hun har to drager til – men allikevel.

Vi får noen vittige replikkvekslinger mellom Tyrion og Petyr «Littlefinger» Baelish. Eller «Lord Fitteskjegg», som Bronn (Jerome Flynn) kaller ham. Så det blir helt klart det offisielle navnet hans fra nå av.

Tyrion får en tralle full av regnskapsbøker fra Lord Lillefinger Fitteskjegg, som har trikset med regnskapet og lånt en helvetes masse penger han aldri i verden vil kunne betale tilbake. Selvfølgelig har han det. Stol aldri på en hallik, som min salige mor alltid sa.

Er det forresten en slags dildo som Tyrion nonsjalant har plassert på toppen av skapet sitt, før Bronn leker med den? Her må vi ha innspill fra leserne!

Som belønning for å ha reddet livet til Tyrion under basketaket ved Blackwater Bay får våpendrageren Podrick påspandert en gjeng gledespiker, sånn at han kan miste jomfrudommen med stil. Podrick gjør uansett en så imponerende sexdebut at gledespikene angivelig nekter å ta i mot pengene hans. High five! Enten det, eller så hadde ikke jentene hjerte til å ta betalt fordi han ikke klarte å få til noe.

Eller kanskje Tyrion egentlig arrangerte hele tilbakebetalingen for å gi den keitete guttungen litt selvtillit? Her sitter jeg igjen med enda flere spørsmål enn etter min egen sexdebut, føler jeg.

I mellomtiden forbereder Brienne of Tarth seg på å bli brutalt gruppevoldtatt, men hun reddes i siste liten av Jaime Lannister – som stadig overrasker. Han improviserer en fargerik røverhistorie om at Brienne egentlig er datteren til en velstående lord, som gladelig betaler hennes vekt i safirer for å få tilbake avkommet med bluferdigheten i behold. Phew. Nære på.

Kan sannelig snakke for seg, han Jaime – men dusørjegeren Locke lar seg ikke sjarmere noe særlig. Han blir sant å si en smule ilter over måten Jaime drar frem pappa for å gjøre livet lettere… og kutter av ham høyrehånden! Wow! Så absolutt ikke den komme. Au.

Blir det ikke vanskelig å holde Jaime fanget med håndjern etter dette? Jeg antar at dette betyr at han aldri vil bli «Hand of the King»…? Hva er lyden av en hånd som klapper?

Ting å tenke på, mens vi venter på fjerde omgang. Svingende, søte Satan – dette var bra saker!

 

R.I.P: Lord Hoster, selv om han strengt tatt stemplet ut for et par episoder siden. Rundt sytti døde hester, mens rundt 300 nattevakter er savnet i kamp, og antatt spist. Tre ridende soldater med sans for analvoldtekt blir pilet i hjel. Pluss en paradegate full av korsfestede stakkarer. Ikke helt godt å si hvor mange av dem som har strøket med i solsteiken.

STERKESTE ØYEBLIKK: Det mest uventede var definitivt at Jaime mistet sverdhånden.

BESTE REPLIKK:  «If I was a woman, I’d make them kill me. But I’m not, thank the Gods».

RASKE OBSERVASJONER: Kristofer Hivju fikk ikke så mye spilletid denne gangen, heller.

FERSKE FOLK: Edmure Tully (Tobias Menzies). Brynden «Blackfish» Tully (Clive Russell) viser seg å være en sympatisk badass – og jeg er fortsatt temmelig sikker på at Ramsay Snow (Iwan Rheon) offisielt har gjort sitt inntog i serien!

MISSING IN ACTION: Kongeslampen Joffrey og hans kommende kone Margaery Tyrell er åpenbart fortsatt opptatt med kinky armbrøstflørt, mens lady Olenna smugtitter på dem med avsmak. Sansa Stark og Shae stirrer fortsatt på båter. Bran Stark, Osha, Jojen, Meera og gjengen spaserer videre til The Wall. Vel, ikke Bran, da. Han er jo fortsatt lam. Yara Greyjoy og pappa Balon har ikke vist seg hele sesongen. Men fremfor alt: ingen drager denne gangen!

SEX: Rundt ti raske pupper fra ymse gledespiker, og «full frontal» fra to profesjonelle jomfrudoms-fjernere – samt veldig akrobatisk spriking fra en tredje tøs. «Quite the spear handlers», visstnok. Dette med forsøk på homofil analvoldtekt lar vi forbigå i stillhet, tror jeg.

GØRR: Flere tilfeller av grov pilvold, korsfestelser som er Mel Gibson verdig, incestfødsel, hestemutilasjon og en avkuttet høyrehånd.

FORHOLDSVIS FUN FACTS: Den veldig fleksible gledespiken som fjerner jomfrudommen til Podrick spilles av en britisk akrobat med det fornøyelige navnet Pixie Le Knot. Et kunstnernavn, går jeg ut ifra..

Episoden rundes helt perfekt av med en spesialkomponert drikkevise av indiebandet The Hold Steady: «The Bear and the Maiden Fair». Den samme lystige låta som tilfeldigvis også synges av Lockes muntre menn tidligere i episoden, så alt henger sammen i en perfekt sirkel.

KARAKTER: 9 av 10 ulvebrød. Beste episode så langt i sesongen!