- Her kan du leie «Fright Night»
Det er noe med amerikanske skrekkfilmer og sjangerens konvensjoner som føles både trygt og nødvendig, ting som må på plass før helvete bryter løs:
Forstadsbebyggelse, helt usaklig deilige tenåringer (spilt av digge noenogtjueåringer), geeks og jocks i skolemiljø, samt en helt, en heltinne og et monster.
Det er fullt mulig å blande inn en god dose humor i en slik setting, slik vi så i den originale «Fright Night» (1985), noe som gjentas her på langt bedre vis. Måten scenen etableres i denne ikke helt trofaste, men smarte nyinnspillingenen er like effektiv som den er utstudert: Vår helt Charley Brewster (Anton Yelchin) bor i Las Vegas sammen med sin alenemor. Han har vokst opp som en geek blant geeks, men etter pubertetens herjinger har han blitt noe av en hunk, og deilige damer som kjæresten Amy (Imogen Poots) ligger langflate.
Men: Charley og mora har fått ny nabo i form av Jerry Danridge (Colin Farrell), som har en masse søppel i hagen og blending på vinduene. En av de gamle nerdevennene til Charley, Evil Ed Thompson (Christopher Mintz-Plasse) har imidlertid større innvendinger mot den nyankommne enn som så: Han mistenker at det kan dreie seg om en vampyr. Saklig.
Men det viser seg selvfølgelig å være tilfelle.
Jerry Danridge er ingen dydig «Twilight»-pyse, snarere en brutal og bokstavelig talt blodtørstig morder som holder mennesker fanget i dagevis slik at han kan tappe dem for blod. Det skal mer enn litt hvitløk for å gjør ham Edward-blek, for å si det slik.
Farrell er glitrende i rollen som den onde, men langt fra humørløse vampyren, som mener å ha funnet sitt Mekka i Las Vegas, byen som lever om natten og sover om dagen. Det er også David Tennant («Dr. Who», «Harry Potter»), som spiller den sleazy og alkoholiserte pop-okkultisten og vampyrjegeren Peter Vincent, som Charley til slutt må kontakte for å få has på jævelskapen.
Selv om regissør Craig Gillespie («Lars and the Real Girl») gjør en ganske rett-fram oppdatering av en sjangertro halvkalkun, føles det langt fra som noe venstrehåndsarbeid. Tvert i mot. Han har funnet akkurat den rette balansen mellom skrekk blandet med fryd og en passe dose selvironi, uten at det føles plagsomt postmoderne.
Han har også et knippe meget dyktige skuespillere med på laget, i særdeleshet Farell, som ser ut til å storkose seg som machosexy levende død, der han selvsikkert og på nesten litt dovent vis leker med menneskene slik katt gjør med mus.
Filmen slippes i 3D på blu-ray, men det aspektet av «Fright Night» kan jeg ikke si så mye nyttig om, siden jeg ikke har 3D-TV. Men et kjapt sveip over anmeldelsene via IMDB viser at kritikerne sier det de som oftest sier om 3D: Det føles unødvendig og gjør bildet dunkelt og grumsete.
Ikke noe ekstra bitt å hente der, altså.
- Her kan du leie «Fright Night»
