Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke liker Curtis «50 Cent» Jackson noe særlig, være seg som artist eller skuespiller – men er full av beundring for fyrens betydelige talenter som forretningsmann.

Gudene vet hva han har benyttet seg av for å bygge filmkarrieren sin, men dette er faktisk den sjuende filmrollen «Fiddy» har skapt for seg selv. Siden fint få aktet å gi 50 Cent skuespillerjobber etter at ikke engang klarte å spille seg selv i den selvbiografiske fiaskoen «Get Rich or Die Tryin’», startet han sitt eget produksjonsselskap: «Cheetah Vision».

Selskapets første film var «Before I Self Destruct», som 50 Cent selv skrev, regisserte og spilte hovedrollen i. Resultatet var så elendig at filmen knapt har funnet distribusjon, men allikevel klarte Fiddy å inngå en lukrativ finansieringsavtale i fjor. Selskapet hans skal produsere ti filmer for sammenlagt 200 millioner dollar – som alle blir distribuert av Lions Gate Entertainment. Den første filmen kom i fjor med tittelen «Setup», der 50 Cent selvsagt spilte hovedrollen, omgitt av navn som Bruce Willis og Ryan Philippe. Temmelig ille, den også.

Planen er å spy ut rundt fire filmer i året av og med 50 Cent, som får noen symbolske dager på amerikanske kinoer før de slippes rett ut på hjemmekinomarkedet. Den siste i rekken er politithrilleren «Freelancers», som er regidebuten til Jessy Terrero. En kompis av Fiddy, som tidligere har regissert flere av musikkvideoene hans. Curtis «50 Cent» Jackson er (ha ha!) den milde politimannen Jonas «Malo» Maldonado. En av tre kriminelle kompiser som i ungdommen ble tatt for dopsalg, men isteden ble innrullert på politiskolen.

Malo har en fordel fordi den avdøde faren hans (spilt i tilbakeblikk av en ukreditert Andre Royo, narkisen Bubbles i «The Wire») også var en politimann, mens kompisene AD (Malcolm Goodwin) og Lucas (Ryan O’Nan) mest er thugs i politiuniformer. Malo feirer at han har blitt uteksaminert sammen med sine boys da han blir kontaktet av farens tidligere politipartner Joe Sarcone (De Niro), førstebetjent i sedelighetsavsnittet. Han inviterer Malo til en strippeklubb for korrupte politimenn. Sarcone leder nemlig en gruppe kriminelle politifolk som «er plassert dypt og usynlig helt opp til borgemesterens kontor».

Sarcone tilbyr Malo en plass ved bordet, og Malo takker ja med et bredt flir. Mo money and hos, yo. Malo plasseres sammen med Sarcones høyre hånd LaRue (Oscar-vinneren Forest Whitaker). En løs kanon som snorter kokain i patruljebilen, har sex med horer i arbeidstiden og styrer en leilighet full av billige strippepiker. Det er duket for mange musikkvideo-aktige montasjesekvenser med toppløse tøser som danser og åler seg. Fiddy nøyer seg med å røyke jazztobakk mens han gliser det gledeløse haifliret sitt.

Filmen legger også vekt på hvor stort drag 50 Cent har på absolutt alle damer, som smelter helt av hans sjarmerende sjekkereplikker som: «wanna fuck?». Et retorisk spørsmål, for absolutt alle damer vil jo knulle Fiddy. Men de glade hvetebrødsdagene i politietaten er snart over. LaRue går ikke av veien for å skyte i hjel helt uskyldige piker for å få kloa i dop og svarte penger. Det er ikke sannelig så godt å si hva Malo føler om dette, siden 50 Cent ikke hadde klart å presse ut et snev av følelser om så noen skviset sitroner rett inn i øyeeplene hans.

I mellomtiden begynner den hvite barndomskompisen Lucas å bli et problem, som sniffer kokain og går berserk med håndvåpen på en nattklubb. Sånne brysomme indiskresjoner irriterer Sarcone, som gir Malo stadig større ansvar i det kriminelle nettverket sitt. Malo viser seg uansett å ha et hemmelig mål: å finne ut hvem som sto bak drapet på faren hans. Og det tipper jeg at du kan gjette deg til bare med et kjapt blikk på rollelista.

Jeg ville trolig ha hatt mye større toleransegrense for «Freelancers» hvis den ikke inneholdt 50 Cent, og omga ham med så dyktige skuespillere. Det er stusselig å se en tidligere storhet som Robert De Niro i søppel som dette, og tanken på at navnet hans dukker opp under 50 Cent på åpningsteksten er direkte deprimerende. Men til De Niros forsvar ville jeg være veldig forbauset om han brukte mer enn to dager på å spille inn scenene sine. Han gjør bare en reprisesending på tidligere skurkeroller, men gjør en langt bedre jobb enn denne uinspirerte billigfilmen fortjener. Det samme kan sies om alltid severdige Forest Whitaker, som virkelig prøver å gjøre en seriøs innsats her.

Filmen har i det minste et interessant afroamerikansk perspektiv: der hvite politifolk er konsekvent skurker, rasister og svinete drittsekker. Mens de svarte politifolka er standhaftige, rettskafne menn, som gjerne slipper fanger fri for å forhindre at de blir ødelagt av livet bak murene. Hele filmen er drevet av en «thug»-mentalitet som passer på å understreke at gatas lov er den mest anstendige: der Fiddy gjør et stort nummer av at han ikke liker heroinlangere som selger dop til unger og gravide damer. Men å deale til alle andre er helt greit, liksom. Hey, dopsalg var jo jobben til Curtis i mange år, så han vet sikkert hva han snakker om.

I oppstarten hadde jeg problemer med å begripe hvorfor politifolkene kjører rundt i New Orleans med politibiler merket NYPD, men fant svaret på interwebben. Viser seg at det er meningen at historien utspiller seg i New York, selv om alt åpenbart er filmet i New Orleans. Det er muligens sånn du sparer penger på budsjettet for å ha råd til å betale Robert De Niro.

Jeg aner fint lite om privatpersonen Curtis «50 Cent» Jackson, som godt mulig egentlig er en trivelig fyr – men på film har han den følelsesmessige dybden til en turnips. En usedvanlig ubegavet skuespiller, helt blottet for indre liv. Den iskalde, sjelløse utstrålningen til Curtis kan muligens fungere i mindre skurkeroller, men er helt katastrofalt i filmer der han er ment å være et midtpunkt vi sympatiserer med. Fiddy er ikke kapabel til å gjøre noe særlig mer enn å smile stivt med døde øyne, og lese opp replikkene med like dødt tonefall.

Uten 50 Cent kunne «Freelancers» ha blitt en helt ok «Training Day»-kopi for hjemmekinomarkedet – men han er dessverre i fokus mesteparten av tiden. Det er jo tross alt derfor han har produsert denne floppen: for å fronte seg selv som en seriøs skuespiller. Vel, aldri i livet. Vi kan vente oss minst sju filmer til i samme stil de nærmeste årene, så jeg foreslår at vi sparer resten av spydighetene til neste gang. I mellomtiden, her er trailerne til noen av de andre B-filmene Fiddy har begått de siste årene – som et bevis på hvor rask har spyr ut disse samlebåndsproduksjonene:

«Streets of Blood» (2009) – bonuspoeng for Sharon Stones hysteriske New Orleans-aksent:

«Dean Man Running» (2009):

«Before I Self Destruct» (2009):

«Caught in the Crossfire» (2010):

«Gun» (2010):

«Blood Out» (2011):

«All Things Fall Apart» (2011) – fin parykk, Fiddy!:

«Setup» (2011):