6. Proteus IV i «Demon Seed»

En vitenskapsmann lager en kunstig hjerne som han fyller med allverdens kunnskap. Men Proteus IV, som superdatamaskinen blir hetende, blir lei av å henge med døve forskere og begynner i steden å interessere seg for sin skapers vakre kone, spilt av Julie Christie. Proteus IV er en dobbeltmoralist. På den ene siden vegrer han seg for å hjelpe til med gruvedrift på havbunnen fordi det er dårlig for miljøet. Likevel voldtar den Julie Christie så hun skal kunne føde en robotbaby.

«It is a murderously intelligent sensually self programmed non being,» sier filmtraileren.  Og med tanke på at Proteus IV mest av alt ligner på en rullestol med stålarmer, er den imponerende ubehagelig.

5. VINCENT i «Det sorte hullet»

Marvin, den paranoide androiden i «Haikerens guide til galaksen», var søt. Samme med Wall-E og kjæresten Eve. For ikke å snakke om Iron Mans enarmede robotkompis. Men ingen robot har noensinne vært like gosselig som VINCENT i «Det sorte hullet».

Disneys sci-fi-saga føltes litt fattig da den ble sluppet to år etter «Star Wars», men den metalliske godklumpen traff oss midt i våre hjerter med laserstrålene sine. VINCENT (som står for Vital Information Necessary CENTralized) slåss sammen med sin søppelkasseaktige slektning BOB (Bio-Sanitation Batallion) mot den slemme stålkjempen Maximillian. Scenen der BOB stuper er så trist at kretskortene ruster i stykker alle tårene.

4. Maschinenmensch i «Metropolis»

Maria er en tapper fagforeningsaktivist i framtidsstaten Metropolis, der de undertrykte arbeiderne tvinges til å leve under jorda. Når makthaverne innser at hun utgjør en trussel, kidnapper de henne og skaper i stedet en kontrarevolusjonær robotkopi. Aldri før har en robot vært hottere enn Maschinenmensch, som Marias metalliske tvilling kalles. TX-en i «Terminator 3» framstår til sammenligning som en varmtvannsbereder.

Den 17-årige skuespilleren Brigitte Helm svettet i den trange drakten. Til slutt spurte hun regissør Fritz Lang hvorfor hun var nødt til å ha på seg det heldekkende kostymet. Ingen ville jo vite det om noen andre var inni? «Jeg hadde visst det,» svarte den tyske perfeksjonisten.

3. Mark 13 i «Hardware»

Den morderiske roboten Mark 13 lages i framtida for å hanskes med overbefolkningen. Maskinen oppkalles etter Markus-evangeliets trettende kapittel, der det sto «no flesh shall be spared» – som også blir dens motto. I starten av denne ekstremt undervurderte sci-fi-dystopien blir Mark 13s hode funnet avhugget i ørkenen av Carl McCoy, vokalist i gothbandet Fields of the Nephilim. Senere havner det hos en skulptør som forsøker å gjøre kunst av dingsen. Men Mark 13 kobler seg sammen med husholdningsmaskinene hennes gjenopptar slaktingen – akkompagnert av Ministry og Public Image Ltd. Det finnes større, sterkere og smartere roboter enn Mark 13, men ingen av dem rommer like mye ondskap under metallkabinettet.

2. Chitti Babu i «Endhiran»

Den tamilske popkulturen har gitt oss to steinharde helter: Maya Arulpragasam, alias rapperen MIA, og Chitti Baby, den utrolige roboten i «Enthiran» – den mest inntektsbringende filmen noensinne laget i India. Til å begynne med er Chitti en snill androide som danser, rydder og hjelper til med å forløse en baby. Men en konkurrerende forsker bytter ut en chip i Chitti, som dermed forvandles til en uovervinnelig mordermaskin. Ganske snart har den laget kopier av seg selv, som igjen kan slås sammen til en gigantisk megarobot. Selv om Autobots og Decepticons teamet opp, hadde de ikke hatt en nubbesjans mot Chitti Babu.

1. HAL 9000 i «2001 – En romodyssé»

Det kan kanskje virke rart at en maskin som bare er representert ved en rød lampe er den drøyeste roboten noensinne. Men den illevarslende gløden, kombinert med Douglas Rains tilgjort vennlige stemme, gjør at HAL framkaller mer frykt enn et helt kompani med terminatorer. Da «2001» hadde premiere trodde mange at HAL spilte på IBM, som er de etterfølgende bokstavene i alfabetet. I selve boka er det imidlertid en forkortelse for Heuristically programmed ALgorithmic computer. HAL gjorde likevel for bruken av datamaskiner det «Haisommer» gjorde for en liten dukkert.

 

… og hvilke roboter burde males ned til jernspon?

5. Nummer Fem i «Kortslutning»

Den ble skapt for å kjempe i krigen. Men lynet slo ned, og brått ble den mer interessert i Ally Sheedys pupper («Attractive! Nice software.») Nummer Fems slitsomme stemme gjorde den like irriterende som sin motspiller Steve Guttenberg – noe som er imponerende i seg selv. Roboten hadde i hvert fall et interessant design, som 22 år senere ble kopiert av den langt mer sympatiske rydderoboten Wall-E.

4. Ro-Man i «Robot Monster»

Jeg er ikke helt sikker på om Ro-Man er en robot. Den ser mer ut som en gorilla med en dykkerhjelm på hodet. Eller som en kommentator har sammenfattet filmen på Youtube: «So that’s what the Teletubbies look like when they hit puberty.» Sikkert er det uansett at «Robot Monster» hører hjemme blant historiens aller latterligste filmer.

3. Twiki i «Buck Rogers»

«Bidi bidi bidi bidi.» Men sug meg, ‘a.

2. Andrew i «200-årsmannen»

Visste du at C3PO hadde seg med Mrs. Doubtfire? Og at deres avkom ble mer irriterende enn Jar Jar Binks?

1. Kampdroidene i «Star Wars Episode I: Den skjulte trussel»

Stormtroppene i de tidlige «Star Wars»-filmene var kule, selv om de ikke kunne sikte for grisen. I det øyeblikket man innså at disse ville ble erstattet av spastiske platefigurer med nasale stemmer og kjegleformede hoder, ble det klart at «Den skjulte trussel» ville stinke mer enn ånden til  Jabba the Hut. Navnet til tross: Kampdroidene var helt verdiløse til å slåss. Jedi-ridderne trengte bare å blåse litt på dem for at de skulle falle sammen.