Utrolige 16,1 millioner amerikanere så på sesongpremieren av «The Walking Dead» denne helgen – det høyeste seertallet for serien hittil. Med en snittkarakter på 8,2 satte seerne åpenbart også pris på hva de ble servert.

Men en ting vi ikke fikk oppleve var The Governor, spilt av David Morrissey. De som så avslutningen av sesong tre, husker kanskje hvor galt det gikk for lederfiguren når for mye kokte under topplokket.

Da Filter mandag kveld fikk slå av en prat med Morrissey på telefon fra London, kunne han ikke avsløre når og hvordan guvernøren vender tilbake:

– Du må vente og se. Det som er vanskelig med å promotere «The Walking Dead» er at jeg kan snakke om hva som har vært, men ikke det som kommer. At jeg sitter her nå og prater med deg er jo en slags bekreftelse på at jeg vil vende tilbake, men når det skjer er en stor hemmelighet. Jeg vel si såpass at du får bare holde øynene åpne, for du vet aldri når guvernøren dukker opp igjen. Gjerne bak ryggen på deg, nærmest truer Morrissey.

– Det er ofte en tynn linje mellom det å være ond, og det å bare være splitter pine gæren?

– Når vi ser guvernøren i tegneserien, er han jo klin koko. Men i tv-serien begynte han som noe mye mildere. Vi får vite at han en gang var en mellomleder, at han elsket både datteren og kona. Sånne ting gjør at man får se kompleksiteten i en figur. Men så snudde alt med zombieapokalypsen, forteller Morrissey til Filter, og fortsetter:

– Vi vet jo ikke selv hvordan vi ville reagert i en såpass dramatisk situasjon. Det vanlige er nok å tro at vi ville gjort det beste i en dramatisk situasjon, der vi sitter hjemme i de komfortable hjemmene våre. Men om du var i en reell zombieapokalypse, hvem ville du heller holdt med? En lettere forvirra Rick i et usikkert miljø, eller med guvernøren i The Haven? Når fiender kommer etter deg i stort antall, er det helt naturlig å ta tøffe valg for å bevare din egen sikkerhet.

– Nettopp det å forstå figuren din var viktig for deg, uttalte du mens dere holdt på med tredjesesongen.

– Ja, den kompleksiteten var ganske nødvendig. Det er kjedelig å se noen som går rundt og skyter folk uten at du skjønner hvorfor de gjør det. Å forstå at det er grunner bak det man gjør, er viktig.

– Men etter det som skjedde på slutten av tredjesesongen kan akkurat det med forståelse bli vanskelig videre?

– Vel, du får vente og se …

– Du er kjent for din research. Hva gjorde du for å forberede deg til rollen i «The Walking Dead»?

– Min research handlet mest om hva en politiker eller lederskikkelse må gjøre for å være suksessrik i en sånn rolle. Det folk som Jim Jones og David Koresh forsto, var hvordan de kunne bruke klassiske politikergrep til å manipulere en gruppe mennesker. Enten du er sektleder eller politiker, handler det om å fortelle folk at de er tryggere og rikere med dem enn med motstanderen. «Jeg er god, han er slem.» Det er selvfølgelig grader av dette, samt måten det sies på – men det er det samme budskapet i bunn.

Morrissey har egentlig ikke noen store problemer med å forstå de personene som velger å støtte guvernøren i «The Walking Dead»:

– I serien er det en så åpenbar fare rundt dem, at når en mann kan skape en mur og la folk leve et sted der de ikke må låse døra, er det helt utrolig. Det er mye du er villig til å ofre for å oppleve det, og man skal ikke langt rundt i verden før ser noe tilsvarende i virkeligheten.

– Kunne du gjenbruke noe av researchen din til rollene som parlamentsmedlem i «State of Play» eller Gordon Brown i «The Deal»?

– Ja, faktisk – men veldig løst. Også der handlet det om hvordan en politiker ser på ting. Men en ting jeg lærte av de rollene, er hvor vanskelig og altoppslukende det er å være politiker. De er offentlige tjenestemenn, og får egentlig aldri helt fri fra jobben. Da jeg skrapet under overflaten, så jeg at de gjerne jobbet 14-15 timer i døgnet. Det er en tøff jobb som endrer seg hele tiden – og du vet aldri når de neste «angrepene» kommer, og på hvilket plan, sier Morrissey – selv en svoren tilhenger av Labour-partiet.

– Hva var din første reaksjon på å spille i en tv-serie med zombier?

– Jeg var allerede en stor fan av serien, men hadde ikke lest tegneserien. Da manageren min sa at de ville ha meg i serien, ble jeg overlykkelig. Jeg har elsket hvert minutt av sesong tre, og sesong fire så langt – og gleder meg til sesong fem. Men akkurat det gjør meg også litt nervøs, for mye handler om å overleve så lenge som mulig i serien. For hver episode leser jeg manuset med nerver, og håper at «jeg» overlever til episodens slutt, sier Morrissey til Filter.

– Du er jo en av mange briter som nå spiller i amerikanske tv-serier – hva tror du er grunnen til denne «britiske invasjonen»?

– Folk som Dominic West («The Wire») og Hugh Laurie («House») har jo gjort en veldig god jobb, og de har introdusert USA for britiske skuespillere. Og de som lager tv-serier har fått oppleve ikke bare hvordan de jobber foran kamera, men også bak. USA har alltid vært flinke til å finne talenter fra hele verden, det er ikke noe nytt fenomen, sier Morrissey, før han legger til:

– Det som virkelig er interessant for oss her i Storbritannia, er hvordan vi føler at vi blir utsatt for en skandinavisk invasjon om dagen. Vi har alltid være veldig seriøse på det med tv-drama her til lands, men det vil alltid være en «gresset er grønnere»-holdning ute og går. Men konkurransen som nå i større grad kommer fra amerikansk og skandinavisk tv-drama, er nok bare sunt.