– Jeg frir til publikum etter beste evne. Det er rett og slett sånn reglene er når du tar på deg et sånt prosjekt, forteller Sam Raimi om sin kinoaktuelle eventyrfilm «Oz the Great and Powerful» når Comoyo Filter møter ham i London.

Med slipsknuten slakk og dressen på snei ser han mest ut som en håndballtrener som har tatt feil av julebordet. Sannheten er fyren som sitter foran oss sjonglerer kred og kommers på mesterlig Hollywood-maner. «A Simple Plan», «The Grudge», «Spider-Man»-trilogien og «Drag Me to Hell» er kun noen av kioskvelterne Samuel Raimi (53) har regissert og/eller produsert siden gjennombruddet med «Evil Dead»-serien.

– Det var nøyaktig det samme med «Spider-Man» da jeg grep fatt i den. Jeg var meg bevisst at det er en moderne myte, med generasjoner av tilhengere som kjenner skikkelsen, kjærlighetslivet hans, skurkene, tante May og onkel Ben. Hvis du vil lage en elsket film, må du forstå historien og elske den selv. Deretter må du rive den i filler, kaste den i søpla og prøve å fange essensen – framkalle bildet du bærer inne i hjertet ditt, og få det opp på lerretet i stedet. Det er det jeg har forsøkt å få til.

Førstkommende fredag har «Oz the Great and Powerful» norgespremiere. I filmen får vi oppleve hva som skjedde før hendelsene i den originale boka «The Wonderful Wizard of Oz» av L. Frank Baum – som den klassiske filmen «The Wizard of Oz» fra 1939 igjen er basert på.

Som Comoyo Filter nettopp skrev om, er det hard kamp om eventyrfilmene i Hollywood om dagen. Ettersom Warner Bros. eier rettighetene til «Oz»-filmen fra 1939, måtte det faktisk være advokater til stede på Disney-settet for å sørge for at «Oz the Great and Powerful» ikke lånte noen av filmelementene Warner Bros. hadde rettighetene til.

– Stemmer det at rettighetsproblematikk forhindret deg fra å bruke stoff fra originalfilmen?

– Ja, det stemmer. Planen min var å gjøre hommage til «The Wizard» ved å bruke den samme byen, bare i 3D. Glem det, meldte advokatene. «Dette kommer aldri til å gå,» stønnet jeg da, ettersom jeg planla rene kjærlighetsbrevet til 1939-filmen. Jeg motiverte meg selv ved å tenke på det som befriende. Vi måtte være desto mer kreative, sier Raimi.

Dermed måtte han gå dypere inn i det mindre kjente originalmaterialet:

– Jeg hadde mye frykt i meg idet jeg nærmet meg dette hellige materialet. Jeg var redd jeg skulle fornærme eller fremmedgjøre kjennerne, og var bekymret for at de ville mislike at jeg tuklet med klassikeren deres. Men da jeg hadde lest Mitchell Kapners manuskript, og skjønte at det bød på en søt fortelling om en selvopptatt fyr som lærer å bli mindre egoistisk, forsvant noe av frykten, sier Raimi til Comoyo Filter.

Ergo er det duket for James Franco som tvilsom trollmann – og trekløveret Mila Kunis, Michelle Williams og Rachel Weisz som heftige, til tider hysteriske hekser. Ingen av delene er tilfeldig, forklarer Raimi:

– Casting handler ikke om å finne den beste skuespilleren. Det handler om å finne vedkommende som er riktig for rollen.

– James kjente jeg fra de tre «Spider-Man»-filmene vi laget sammen. Da jeg møtte ham, var han temmelig selvgod. Han hadde bestemt seg på forhånd og var ikke interessert i innspill. Det likte jeg ikke, og kan vel ikke si at jeg likte ham så godt heller. Men i løpet av toeren skjønte jeg at det var håp, og på den tredje var det tydelig at han hadde endret seg og blitt mer generøs. Altså hadde han på en måte spilt rollen sin allerede.

– Hva gjorde Mila Kunis passende til rollen som The Wicked Witch of the West?

– For det første trengte jeg uskyld som Oz kunne utnytte. Og da jeg så Mila i komedien «Forgetting Sarah Marshall», så jeg at hun har en sånn positiv renhet over seg. Siden så jeg henne i fenomenale «Black Swan» og skjønte at hun også har en mørk, forheksende side. «Dæven, det er samme dama!» konstaterte jeg jo. Fordi hun rommer begge deler, har hun den nødvendige ballasten til å komme unna med dette.

– Disney-konsernet er ikke akkurat kjent for sine frie tøyler. Hvordan var det å ha dem hengende over skulderen?

– Greia er som følger: Jeg tenkte fra begynnelsen at dette var den perfekte Disney-filmen. Jeg har alltid likt animasjonstingene deres og tenkte jeg skulle lage den mest Disney-aktige filmen verden noen gang har sett. Siden målet mitt var midt i blinken for dem likevel, ble det et lavt konfliktnivå. Ikke dermed sagt at de ikke kom og lurte på om «Sam, burde ikke det være sånn?» og «Sam, hva med den og den skuespilleren?» Men jeg hadde final cut, sånn at jeg var privilegert nok til å kunne ta om bord de gode ideene deres og droppe de dårlige.

– Apropos familiehygge: Hva er status på den bebudede «Poltergeist»-remaken?

– Ah, «Poltergeist». MGM skal lage den. Jeg er en av produsentene som er hektet på, og de sier de vil lage den – men at de stadig forbereder manus.

– Hva med Coen-brødrene, har du noe mer på gang sammen med dem?

– Jeg digger Coen-brødrene. De er nære venner av meg, men for øyeblikket har jeg ingen planer om å samarbeide med dem. Selv om jeg har veldig lyst.