- Trailer nummer to fra «The Iron Lady» ble sluppet i natt. Se den i videovinduet over
Jeg vet ikke helt om det går an å mene noe bestemt om «The Iron Lady», annet enn å si at det er 110 prosent sikkert at Meryl Streep henter hjem Oscar for beste kvinnelige skuespiller 26. februar. Akademiet elsker Meryl, selv om hun ikke har vunnet en statuett siden «Sofies valg» i 1982.
Samtidig det er et par ting som gnager litt med hele dette prosjektet: For det første må engelske filmskapere slutte å framstille landet sitt på en måte som kun et par virkelighetsfjerne Hollywood-produsenter tror på. Vi vet hvordan dere snakker, engelskmenn. ‹One’s life must matter, Denis!»? Jaha?
For det andre framstår jo filmen som om den er laget på fabrikken for biografifilmer. En veldig streng fabrikk, der produktene må tilfredsstille krav om å framstille hovedkarakteren som kjempende mot alle odds før han eller hun vinner, seieren blir for mye for vedkommende – deretter en avslutning der hovedkarakteren har vokst og derfor får tilgivelse av sine nærmeste. Det er tross alt de nærmeste som teller.
Og til sist: Mararet Thatcher!? Er dere sikre? Dette er jo dama flere generasjoner over hele Europa har blitt oppdratt til å mislike – fordi hun kjørte økonomien i grøfta og var en krigshisser, men først og fremst fordi alle favorittbandene våre fra England hatet henne intenst.
«The Iron Lady» er laget og finansiert på bakgrunn av suksessen med «The Queen». Man bruker nøyaktig samme formel: Et portrett av en nålevende upopulær eldre kvinne som lar seg spille av en veldig populær eldre skuespillerinne.
Så er man så sikre på Meryl Streeps evner at man satser på at alle innvendinger glemmes når filmen først setter i gang – her skal man blendes av håndverket, av skuespillet, av det praktfulle, verdige Storbritannia.
Man skal ikke se bort ifra at det kommer til å fungere helt fint.
