I denne kaotiske tid av endring og opprykk for moromann Stephen Colbert til talkshowenes eliteserie er det på tide å ta seg tid til en betimelig refleksjon over svunne tider.

Først noen ting du ikke vet med mindre du vet dem:

Visste du for eksempel at Stephen Colbert en gang i tida så ut som en ung Robert Downey Jr. filtrert gjennom VHS-teknologi?

Eller at Stephen Colbert en gang på 90-tallet faktisk var en ekte nyhetsreporter?

Og visste du, eller noen i din husholdning, at Stephen Colbert er en så stor Tolkien-fan at han plager James Franco med det?

Har du lagt merke til at samme Tolkien-fan også fikk lov til å eksistere som en selvstendig samling molekyler på settet til «Hobbiten: Smaugs Ødemark»?

Stephen Colbert, asså. Vi ble oppriktig glade da vi fikk høre at han nå tar over talkshowenes sjefsstol etter David Letterman, selv om det betyr døden til Colberts alter ego, Stephen Colbert.

Via en uttalelse, referert av The Hollywood Reporter, bekrefter nemlig Stephen Colbert at han ikke lenger vil være Stephen Colbert når han i 2015 tar over for Letterman.

– Jeg kommer ikke til å spille den rollen i det nye programmet, så nå kommer vi alle til å finne ut hvor mye av ham som var i meg. Jeg ser frem til det.

Med andre ord leser du nå en slags forhåndsnekrolog, litt sånn som enkelte nettaviser gjerne har liggende på vent i tilfelle noen dør, bortsett fra at vi faktisk publiserer vår i forkant.

Den konservative nyhetsoppleserfiguren som Colbert deler navnet sitt med startet livet som fast bidragsyter hos Jon Stewart på «The Daily Show», sammen med blant andre Steve Carell.

Etter hvert vokste den satiriske figuren seg imidlertid så populær at han fikk sitt eget show, «The Colbert Report», hvor han hele uka serverer store porsjoner «truthiness», som han kaller det.

Siden det er et talkshow, har Colbert naturlig nok gjester – som han vanligvis misforstår med vilje, noe som kan være en utfordring.

Spesielt om de ikke snakker engelsk.

Til Meet The Press fortalte han hvilke instrukser han gir på forhånd til gjestene:

– Jeg er en rollefigur i showet, og han er en idiot. Han er vil med vilje misforstå hva du kan og bryr deg om. Vær så snill, korriger ignoransen min på en ærlig måte, så kommer vi til å ha det kjempefint.

I møte med en uberegnelig vert ender gjester hos Colbert ofte med å svare i overkant forsiktig og korrekt, slik denne videoen viser:

Mye av moroa i Colberts intervjuer er basert på kontrasten mellom gladguttens Bill O’Reilly-aktig konservative uttalelser og hvem det nå enn måtte være som skal pushe en bok denne uka.

Derfor er det noe dypt fascinerende over å se hvor tannløs selv Bill O’Reilly blir i møte med ekstremklonen sin når Colbert gjester tv-programmet hans.

Plutselig må kranglefanten forsøke å krangle med en fyr som tilsynelatende er enig med ham i alt han sier – en kan trygt si at temperaturen blir temmelig flat av det.

Samtidig blir det i stor grad Colbert som blir dempa med en gang O’Reilly er gjest hos ham og åpner med at:

– This was a huge mistake, me coming on here. I’ll admit that right off the bat.

Med en gang han er på defensiven i stedet for offensiven viser det seg nemlig at O’Reilly kan være ganske gøyal, han også.

Fanskaren har vært temmelig diger, noe som blir særdeles tydelig med en gang Colbert tar showet sitt ut til folket.

Samme kveld som Jon Stewart annonserte sin «Rally to Restore Sanity» for å få nasjonen til å roe seg (og samle ekstremt mange folk til en folkefest i Washington), skapte Colbert motsvaret «March to Keep Fear Alive» fordi:

– Reason is just one letter away from treason.

Rundt 215.000 folk dukket opp på den påfølgende demonstrasjonen/konserten/humorfesten.

Da Daft Punk ikke fikk lov til å spille på Colberts Coachella-show fordi Comedy Central-eier Viacom heller ville ha dem på MTV tok Colbert den sitronen og klemte ut en hel mugge med sitronsaft i form av en musikkvideo stappa med kjendisgjester og tvilsomme kroppsbevegelser.

Ofte er det ute i villmarka utenfor TV-studioet han har sine beste øyeblikk. Som da han og Jon Stewart skulle dele ut en Emmy for reality-tv i Hollywood, stedet Colbert kaller «belly of the beast» før han utbryter:

– Kneel before your god, Babylon!

Den største Colbert-klassikeren av dem alle er likevel den hvor komikeren faktisk befant seg i beistets mage, eventuelt dets endetarm om vi skal være presise med metaforene:

Pressemiddagen til Det hvite hus (presidentboligen, ikke brukthandelen i Vadsø), hvor han tradisjonen tro skulle roaste president George W. Bush i 2006 – og faktisk gjorde nettopp det.

I takt med at Colbert hakker løs på alt fra invasjonen av Irak til Bushs intellektuelle kapasitet, blir latteren mer og mer nervøs, helt til stemninga er så mørk at man til slutt forventer å se menn i sorte dresser løpe opp for å arrestere ham og sende ham til en interneringsleir.

Sist Colbert var i hardt vær var da hashtaggen #cancelcolbert nylig trendet på Twitter fordi folk som ikke forsto satire trodde Colbert hadde vært rasistisk mot asiater.

Bare noen uker senere er det nå klart at Colberts program blir kansellert – om enn ikke helt av de årsakene motstanderne så for seg.

Heldigvis er det ennå litt tid igjen for «The Colbert Report», som antagelig vil kunne ha det temmelig gøy med Rush Limbaughs nylige uttalelse om at CBS nå går til angrep på amerikanske verdier ved å ansette ham.