Kommer Darren Aronofskys «Noah» til å bli stående igjen som et innovativt og visuelt slående mesterverk, som både vil appellere til et religiøst publikum og alle andre som bare vil nyte en sterk historie med en miljøaktivistisk brodd?
Eller blir den nok et eksempel på et gigantprosjekt der et filmstudio (i dette tilfellet Paramount) hyrer inn en auteur for deretter å overstyre vedkommende med forretningsmessige avgjørelser tatt på bakgrunn av publikumstesting og markedsundersøkelser?
Det er spørsmålene mange filmelskere stiller seg i forkant av verdenspremieren på «Noah» i mars til neste år.
I ettermiddag kom den første traileren, og kanskje gir den deg noen svar?
Aronofsky har jo en høy status etter å ha laget filmer som «The Wrestler» og «Black Swan», likevel har han liten erfaring med å styre budsjetter i denne størrelsesorden (filmen skal visstnok koste rundt 650 millioner kroner).
Regissøren erklærte tidlig at han hadde store ambisjoner for filmen:
It’s a really cool project and I think it’s really timely because it’s about environmental apocalypse which is the biggest theme, for me, right now for what’s going on on this planet. So I think it’s got these big, big themes that connect with us. Noah was the first environmentalist.
Men etter at innspillingen var ferdig begynte Paramount å rasle med sablene.
I oktober meldte The Hollywood Reporter at studioet lå i konflikt med Aronofsky, etter at dårlige testresultater hadde gitt studiosjefene kalde føtter.
Særlig var det et kristent publikum man var redd for reaksjonene til, etter at sisteakten tar seg betydelige friheter i forhold til den bibelske historien.
Vi syns traileren unektelig ser ganske lekker ut, uten at den på noen måte slår oss i bakken eller framstår som veldig særegen. Det hjelper heller ikke at musikken er veldig generisk – av typen det går ørten av på dusinet i trailere til storfilmer av denne typen.
Forresten er det sluppet to trailere i dag, her er den som er beregnet på et internasjonalt publikum – med noen andre klipp:
LES OGSÅ:
Geriljaliv og mystiske jøder:
Historien om Darren Aronofskys «Pi»
