• Lei «Firmaturen» her

Hei, dette var mer gøy enn jeg forventet!

«Firmaturen» (vi foretrekker engelsk tittel «Cedar Rapids») kan ved første øyekast se ut som en middelaldrende indie-variant av «Hangover»-serien, ikke minst fordi begge har «The Daily Show»-korrespondenten Ed Helms i en av hovedrollene. Begge har for så vidt også sin del sex, dop og rølpete moro – men «Cedar Rapids» er en mye mer lavmælt, varm og sympatisk komedie. Nesten koselig, vil jeg si.

Tim Lippe (Ed Helms) er trolig verdens mest troskyldige forsikringsselger. En rørende naiv og omtenksom mann, som selger forsikringspoliser av ideologiske årsaker. Han er med andre ord en sjelden fugl på nivå med dodoen, den colombianske lappedykkeren og sympatiske skattefuter.

Tim har jobbet i «Brown Star Insurance» (et temmelig snuskete navn, når jeg tenker etter) siden tenårene, og nå får den naive nerden endelig sjansen til å vise hva han er god for. Forsikringsselskapets store stjerne Roger Lemke (Thomas Lennon) har omkommet i en autoerotisk kvelningsulykke, akkurat som Michael Hutchence. En pinlig affære for et selskap som har lagt sin stolthet i være et «upstanding christian outfit».

Tim sendes dermed i den avdøde kollegaens sted for å holde den prestisjetunge presentasjonen under forsikringsbransjens årlige prisutdeling «Two Diamonds» i Cedar Rapids. De fem årstidenes by, og et grått konferanse-mekka full av middelaldrende forretningsfolk.

Tim har ikke vært utenfor småbyen Brown Valley i hele sitt liv, så dette blir en utflukt inn i det ukjente. For ham er Cedar Rapids et forlokkende festparadis på linje med Las Vegas, som tilbyr et bredt utvalg av syndige forlystelser: minibar, svømmebasseng ved hotellobbyen og opp til to puber. Tim blir veldig forknytt så fort han er ute av sitt trygge småby-element, og savner sin nesten-forlovede Macy (Sigourney Weaver). En moden morsfigur som var lærerinnen hans på ungdomsskolen. Men samtidig er denne nye verdenen litt spennende. Ikke minst etter at Tim møter den flørtende forsikringsselgeren Joan (Anne Heche), en gift fotballmamma som bruker denne årlige konferansen til å slå ut håret skikkelig.

Noen er i ferd med å miste uskylden.

På grunn av en bookingfeil er Tim nødt til å dele hotellrom med to kollegaer. Han er litt fortumlet over at den ene er «mørkhudet», men takler den konservative forretningsagenten Ronald (Isiah Whitlock Jr.) uten problemer. Det er langt mer skummelt at Tim dessuten må bo sammen med partypropellen Dean Zeagler (John C. Reilly) – den eneste personen Tim har fått streng beskjed av sjefen om å holde seg langt unna. Dean er en rølpete tornado med høy promille, som drar med seg Tim ut i uføret. I det ene øyeblikket er denne uskyldige gladgutten en alkoholfri tørrpinne, som rynker på nesen av stygge ord. I det neste røyker han crack med gatepiker, og får grisebank av hardbarkede voldsforbrytere (en av dem spilt av Ed Helms«The Daily Show»-kollega Rob Corddry).

Alt dette høres muligens rølpete ut, men «Cedar Rapids» er overraskende godmodig. Det hadde vært lekende lett å gjøre narr av disse karakterene, og pakke inn hele filmen i et tykt lag ironisk distanse – men den går stikk motsatt vei, og viser mye varm sympati for dem alle sammen. «Cedar Rapids» toppet for et par år siden den såkalte «Hollywood Black List», en årlig oversikt med de beste manusene som ennå ikke har blitt produsert. Deretter plukket Alexander Payne (den Oscar-vinnende regissøren bak «Sideways» og «The Decendants») opp manuset, og produserte filmen sammen med bl.a. hovedrolleinnehaver Ed Helms.

Så dette er noe mer enn bare en partyfilm for folk som jobber på kontor.

Karakterene har mer dybde enn forventet, også. Ed Helms er skikkelig sympatisk i hovedrollen, og John C. Reilly er til tider hysterisk morsom – men den store overraskelsen her er faktisk Anne Heche. Hun ble nærmest bannlyst fra filmbransjen etter et mentalt sammenbrudd i 2000, da Anne brøt seg inn i hjemmet til en vilt fremmed familie og hevdet at hun var «Gud, som skulle ta med seg alle til himmelen i romskipet sitt». Da vanket det tur med trompettaxi, og mye styr.

Heche dokumenterte senere sin helt horrible oppvekst i selvbiografien «Call Me Crazy», som fortalte en rystende historie om en barndom full av incest, overgrep og mental sykdom. Etter dette har hun slitt med å få filmroller, men Anne Heche gjør en virkelig fin og nyansert innsats i «Cedar Rapids». En kul dame

Dette er en ganske beskjeden lavbudsjett-komedie, som neppe bør hypes opp alt for mye – men «Cedar Rapids» gjorde i alle fall undertegnede glad, og det skjer jo slett ikke så ofte. «En trivelig humørspreder», for å si det med dvaske kritikerklisjeer.

 

P.S. Manusforfatteren bak «Cedar Rapids» har nå skrevet filmversjonen av kultboken «A Confederacy of Dunces» (oversatt til norsk som «Tåpenes sammensvergelse»), som i følge de siste dagenes Cannes-nyheter skal foran kameraene med Zach Galifianakis i hovedrollen. Det prosjektet kan du lese mer om her.

 

  • Lei «Firmaturen» her