Aldri et godt tegn når en film med såpass kjente navn på rollelista slippes rett på hjemmekino, men vi begynner jo å bli vant til dette fra Bruce Willis. «Fire With Fire» er en generisk actionthriller uten et snev av originalitet eller oppfinnsomhet, men byr på helt straight underholdning hvis du har lave forventninger og en jevn lørdagspromille.

Hovedpersonen her er ikke Bruce Willis, men Josh Duhamel – en tidligere fotomodell som trolig er mest kjent for «Transformers»-serien og ekteskapet med Fergie fra Black Eyed Peas. Ingen av delene er noe særlig å være stolt av, så for ham er det sikkert et steg i riktig retning å spille hovedrollen i en film som «Fire With Fire».

Ja, det var skikkelig slemt sagt, og jeg skammer meg litt.

Den lystige brannmannen Jeremy Coleman (Duhamel) er en rask tur innom en døgnåpen matbutikk i Long Beach da nynazisten David Hagan (Vincent D’Onofrio) plutselig stormer inn med en gjeng skurker. Han har ambisjoner om å kuppe området fra gategjengen Eastside Crypts, så for å vise at han mener alvor skyter Hagan både butikkeieren og sønnen hans rett i hodet. Jeremy er bare på feil sted til veldig feil tid, men klarer med nød og neppe å stikke av.

Dette kan være politiførstebetjent Mike Cellas (Bruce Willis) store sjanse til endelig å få sosiopaten Hagan fengslet, og Jeremy er det eneste vitnet som kan få ham dømt for drap.

Hagan er en rett igjennom ond jævel: utstyrt med bred sørstatsagent, Hanibal Lecter-temperament og et digert, rødt hakekors tatovert øverst på brystet. Overspilt med stor entusiasme av Vincent’ D’Onofrio, med en god blanding av eksentriske improvisasjoner og metodeskuespill. I en minneverdig scene denger han i hjel sovende en afroamerikaner med balltre mens han leser dikt.

D’Onofrio leverer akkurat den typen utagerende galskap en film som dette desperat trenger, og han er «Fire With Fire»s store høydepunkt.

Hagan har tidligere myrdet politipartneren til Cella, så han er ekstra ivrig etter å få nazilederen fengslet. Ved å vitne mot Hagan er Jeremy umiddelbart i livsfare – så han plasseres i et vitnebeskyttelsesprogram, og får en ny identitet i New Orleans. Åtte måneder senere er rettsaken snart klart, og luringen Jeremy har innledet er forhold til US Marshall-en som har fått oppdraget med å passe på ham: skjønnheten Talia Durham (Rosario Dawson). Det tar naturligvis ikke lang tid før de begge blir angrepet av leiemordere, og Jeremy innser at hans eneste sjanse for å få tilbake livet sitt er å drepe Hagan selv.

I mellomtiden truer Hagan med å slakte både Talia og hvert eneste medlem av familien hennes, så Jeremy rømmer fra vitnebeskyttelsen. Han forvandler seg fra å være en bekymringsløs gladgutt til en rasende badass, som hugger av fingre på naziskurker med hammer og meisel. La gå at Jeremy fortsatt er så følsom at han kaster opp etterpå.

Jeg tror faktisk aldri at jeg har sett en actionhelt kaste opp så mye som Josh Duhamel gjør her! Hvis du allerede har gjettet at klimakset gir ham et påskudd til å tre på seg brannmannuniform igjen har du trolig ett minst en actionthriller som dette før i ditt liv.

Jeg er fristet til bare klippe og lime det jeg skrev om Bruce Willis for noen uker siden i «The Cold Light of Day»–anmeldelsen. Jeg liker virkelig fyren, og i min bok er «Die Hard» en av filmhistoriens store mesterverk, men Bruce ser ut til å helt ha mistet gløden i det siste – og tar åpenbart jobber som «Fire With Fire» kun for pengenes skyld.

Det tristeste av alt er tanken på at han ikke får tilsendt bedre manus enn dette. Jeg tipper at Willis stilte opp toppen tre innspillingsdager på settet til «Fire With Fire», og han tilbringer mesteparten av tiden bak et skrivebord mens han snakker i telefonen.

For all del, Willis gjør en helt grei jobb her, men det er et grovt sløseri med talent å bruke en mann som Willis i en bagatellmessig rolle som dette så lenge Ray Liotta fortsatt er i live. Bruce har imidlertid gjort akkurat dette før, for de samme produsentene: i den middelmådige actionthrilleren «Set-Up»:

Jeg oppdaget ikke før et stykke uti «Fire With Fire» at dette er nok en Curtis «50 Cent» Jackson-produksjon: han har produsert filmen via sitt selskap Cheetah Vision, men nøyer seg med å spille en liten gjesterolle som gjengleder denne gangen.

Dette er ikke bare en rolle som kler «Fiddy» perfekt, men han er med toppen fem minutter før han forsvinner ut av handlingen igjen. Desto mindre 50 Cent er til stede i filmene sine, desto bedre blir de – så «Fire With Fire» er hans beste så langt. I alle fall uendelig mye bedre enn fyrens forrige: forferdelige «Freelancers». Dette er sikkert bare ønsketenkning: men kanskje 50 Cent endelig har begynt å innse at han er en belasting som skuespiller, ikke en ressurs?

Jeg begynner allikevel å se et klart mønster i filmene som er produsert av Cheetah Vision: de har overraskende høye budsjetter til å være laget for hjemmevideomarkedet: i snitt 20 millioner dollar per stk. Det er åpenbart at pengene ikke har gått med til manusutvikling eller produksjonsverdier, men til å overbetale kjente skuespillere så grådig at de ikke har råd til å takke nei. Til å være en hjemmekinoutgivelse har «Fire With Fire» en førsteklasses rolleliste, men bortsett fra Josh Duhamel dukker de fleste bare opp i noen scener hver. Skuespillerne er med tilstrekkelig til at man kan klistre navnet deres på coveret, men samtlige rakk trolig å spille inn scenene sine i løpet av en langhelg.

Så ren business, og jobb for kalde kroner.

For sitt neste prosjekt har Cheetah Vision klart å lokke til seg Nicolas Cage, som har fått god trening når det gjelder rett-på-hjemmekino-ruller de siste årene. Ikke bare det, men actionthrilleren «I Am Wrath» kommer dessuten til å bli Cages regidebut, så det blir sikkert moro.

Men tilbake til «Fire With Fire». Jeg vil slett ikke si at dette er en bra film, men den er mer severdig enn noe dette selskapet har laget tidligere, og fungerer fint som doven søndagsunderholdning. Helt kompetent regissert, fornøyelig hjernedød og kunne ha vært mye verre.

Høres kanskje ikke ut som mye til anbefaling, men i forhold til de tidligere filmene produsert av 50 Cent er «Fire With Fire» et tidløst mesterverk!