TV-ens funksjon har kanskje ikke endret seg nevneverdig siden den gjorde sitt inntog i norske hjem på femtitallet, men jammen har det skjedd ting med innmaten. Og da snakker vi ikke bare om den imponerende slankekuren apparatet gikk gjennom for ti-femten år siden.

Kjøper du ny TV i dag er den fullstappet med datakraft og finurlige funksjoner, designet for å gi deg en så skarp og fargerik visuell opplevelse som mulig. Det er ikke bare til det gode, mener mange.

Filmskapere, som kan bruke mye tid og krefter på å tweake lyd og bilde slik at åndsverket ender opp nøyaktig slik de har sett for seg, river seg gjerne i håret når de innser at de aller, aller fleste ender opp med å konsumere greiene på et tv-apparat som kjører signalene gjennom en kvern av algoritmer før de når noe øye-eple.

Mest sinte er de på teknikken som ofte kalles bevegelsesinterpolasjon, men som tv-fabrikantene, i sin iver i å gjøre verden mest mulig komplisert for vanlige brødhoder som deg og meg, alle har funnet sin egen terminologi for.

Veldig kort forklart går bevegelsesinterpolasjon ut på at tv-en regner ut hva som sannsynligvis er det neste enkeltbildet den skal vise, og så legger disse utregnede fantombildene mellom de faktiske bildene i serien som hjernen din oppfatter som en bevegelse.

Såpeoperaeffekt

Hensikten er å gjøre bevegelsen så mjuk og lite hakkete som mulig, og sørge for at selv objekter i stor fart framstår skarpe og detaljrike.

Supert når du ser på fotball eller «Ultimate Beastmaster». Ikke så supert når funksjonen, slik mange oppfatter det, får et cinematisk mesterverk som «Dunkirk» eller «Phantom Thread» til å se ut som en billig videoproduksjon eller en såpeopera.

I tillegg til den såkalte såpeoperaeffekten er en annen ulempe med teknikken er at den faktisk kan produsere artifakter i bildet. Det skjer når algoritmen bommer på hva den tror er «neste steg» i bevegelsen som er underveis på skjermen. I hvor stor grad dette forekommer avhenger naturligvis av hvor god algoritme produsenten av akkurat din tv har klart å kode.

Allerede i 2014 startet filmfotograf og regissør Reed Moreno («Billions», «The Handmaid’s Tale») derfor et opprop for å få tv-fabrikantene til å slutte å ha slik bevegelsesinterpolasjon påskrudd som fabrikkinnstilling.

Rian Johnson («The Last Jedi»), James Gunn («Guardians of the Galaxy») og Tom Cruise er blant dem som siden har tatt standpunkt mot teknikken.

Nå har Christopher Nolan og Paul Thomas Anderson tatt opp kampen, og (ifølge Slashfilm) bedt alle medlemmer av regissørlauget i Hollywood om å svare på undersøkelse de vil bruke som utgangspunkt for en dialog med elektronikkprodusentene.

Her ber de regissør-kollegene om deres meninger om såvel bevegelsesinterpolasjon som tv-apparatenes tukling med fargedynamikk, hvitbalanse og andre ting.

Løsningen!

Heldigvis behøver du ikke vente på at Sony, Samsung og resten av gjengen får ut fingeren: Allerede i dag kan du selv, i de aller fleste tilfeller, velge å slå av bevegelsesinterpolasjon på tv-en når du skal se en film.

Da må du imidlertid vite hvordan du gjør det. Og siden funksjonen har forskjellig navn hos alle produsentene og gjerne er gjemt dypt nede i meny-katakombene stakk vi innom en Elkjøp-butikk for å få en veiviser. 

Der traff vi avdelingsleder for tech, Mihkku Tostrup.

Han guidet oss tålmodig frem til rett menypunkt på modellene til alle de mestselgende tv-produsentene, selv om det var en fredag ettermiddag. Takk, Mihkku!

Philips

På enkelte Philips-tv-er er den rette knappen plassert slik at den er lett å finne i menyen, på andre må du inn i avanserte innstillinger for å finne den.

Da må du velge «bilde» fra hovedmenyen, fortsette til «avansert» og «bevegelse» og velge «perfect natural motion».

Her kan du velge om du skal slå funksjonen helt av, eller sette den på «mininum» eller «medium» («max» er utgangspunktet ditt).

LG

Har du tv fra sørkoreanske LG er det begrepet «tru motion» (sic) du skal se etter i menyene på skjermen. For å finne fram går du til «bildemodusinnstillinger» på «bilde»-menyen, og fortsetter til «bildealternativer».

Her kan du slå tru motion helt av for å unngå all bevegelsesinterpolasjon (helt utilsiktet bonushumor: Se hvor sjokkert Johnny Depp er over koreanernes kreative staving):

Samsung

Har du en tv fra denne produsenten er det «auto motion plus» som er det rette menypunktet, og det kommer du til via «bilde» og «ekspertinnstillinger».

I likhet med Sony og LG kan du med en Samsung-tv i tillegg som regel leke deg med en rekke forskjellige innstillinger og sette parametre som vibrasjon, og skarphet mellom null og ti.

Sony

På Sony-tv-er er det «motionflow» som gjelder. Gå til «innstillinger» og «bilde», fortsett til «avanserte innstillinger» og «bevegelse». Her har du flere moduser du sette motionflow i, som «true cinema» og «standard», alt avhengig av hvor aggressiv du vil at bevegelsesstyringen skal være.

Merk også at Sony, i likhet med flere andre produsenter, har en egen filmmodus som gjør at apparatet skjønner at den mottar 24 bilder i sekundet (som er filmstandard) i motsetning til 25 bilder i sekundet, som er vanlig på tv-sendinger. Dette skal også bidra til riktigere bevegelser.