• Lei «Red Dog» her!

Ingen fare, «Red Dog» er mye bedre enn traileren. Men hva kommer det av at nesten alle filmer om hunder ender så fordømt sørgelig? Greit nok at bikkjer ikke har så høy levealder, men med mindre hundene snakker, heter Lassie eller er betalt av Disney kan du gi deg faen på at de stryker med innen slutteksten starter. Snakk om barndomstraumer. Så dette var min reaksjon da Filter-redaktøren spurte om jeg kunne anmelde «Red Dog»: «For all del, men jeg kommer til å bli trist hvis filmen ender med at denne bikkja dør». Så nå er jeg litt trist, ja.

Jeg avslører fint lite, for hele filmen utspiller seg i løpet av Red Dogs siste døgn. Bikkja har allerede levd et langt og lykkelig liv da filmen starter i november 1979, og vi får livshistorien hans fortalt i tilbakeblikk. Denne australske familiefilmen er basert på virkelige hendelser, fritt gjengitt i romanen av Louis de Bernieres. Red Dog var også temaet i en bok med dikt og anekdoter samlet av forfatteren Nancy Gillespie, som selv bodde i området.

Denne australske gjeterhunden har med årene blitt en mytisk skikkelse, og kjent som «Australias mest berømte hund». Ikke fordi han nødvendigvis var den smarteste eller mest heltemodige, men fordi han rørte hjertene til innbyggerne i den lille gruvebyen Dampier. De reiste senere en statue av Red Dog der. Med tiden har nok myten overskygget den virkelige historien – så hvem vet hvor mye av dette som egentlig er sant. I følge slutteksten er filmen basert på hendelser som muligens er sanne eller ikke, men har blitt folklore i Pilbara Outback.

«Red Dog» var en enorm hitt i hjemlandet: der den ble fjorårets mest innbringende film, og en av de største kassasuksessene på kino noensinne. Filmen ble også tildelt sju statuetter under Australias motsvarighet til Oscar-gallaen; The Inside Film Award – der «Red Dog» fikk prisen for bl.a. beste foto, regi, manus og film. Lett å se hvorfor den har blitt så populær: dette er en skikkelig sympatisk og veldig australsk dramakomedie som burde glede de fleste aldersgrupper. Humoren er litt røffere enn vi er vant til i denne typen familiefilmer, miljøet litt mer realistisk og «Red Dog» skygger heldigvis unna Disneyfisert nusselighet.

Vår guide inn i denne historien er trailersjåføren Thomas (Luke Ford), som stopper innom en pub der en gjeng karer er i ferd med å skyte en hund. Slett ikke for moro skyld, men fordi stakkaren har blitt dødelig forgiftet og lider. Tøffingene klarer allikevel ikke å skyte ham. Dette er jo en nær venn, og den mest berømte bikkja i Australia: selveste Red Dog. Bartenderen Jack Collins (Noah Baker) forteller Thomas historien om Red Dog, som startet nesten ti år tidligere. «Tilbake i de tøffe, gamle dagene da menn var menn, og hunder var … hunder».

Vi spoler tilbake til 1971, mens Jack er i ferd med å flytte til Vest-Australia sammen med kona for å åpne en bar i den lille gruvebyen Dampier. I den ugjestmilde Pilbara-regionen oppdageren de en rød hund som sitter midt på landeveien, og hopper inn i bilen deres så fort de stopper. En illeluktende rakker, som blir en maskot i baren – og en kompanjong til gruvearbeiderne i området. Uten eier, helt Red Dog møter John Grant (Josh Lucas). En amerikanskfødt bussjåfør som blir hundens bestekompis, og trofaste følgesvenn – selv etter at John forelsker seg i sekretæren Nancy (Rachael Taylor).

Red Dog klarer også å redde livet til en mann som er i ferd med å begå selvmord, blir kjent med en mannevond katt kalt Red Cat, overlever en skuddskade og finner en kone til den ensomme italieneren Vanno (Arthur Angel) før det skjer en tragedie. Hendelsen ledet den røde hunden ut på rundreise i Vest-Australia i flere år. En utflukt som gjorde Red Dog kjent over hele kontinentet, og i følge legenden tok ham videre helt til Japan og tilbake. «Red Dog» har sine skikkelig triste øyeblikk, men blir sjeldent sentimental eller klissete. Den tegner et veldig fint portrett av et helt småbysamfunn, med kule karakterer og mye varme.

Filmen faller heller ikke for fristelsen av å gi den røde bikkja menneskelige egenskaper. Red Dog oppfører seg for det meste som hunder flest, selv om den samtidig gjør en del ting som virkelig er utenom det vanlige. Undertegnede kunne klart seg fint uten et allsangnummer og de litt tegnefilm-aktige basketakene mellom Red Dog og hans puse-nemesis Red Cat – men i det store og hele er dette en fin familiefilm! Også litt rørende, uten at det blir alt for sørgelig.

Siden «Red Dog» er laget på et kontinent bestående av barka tøffinger med sans for sang, dans og tvilsom musikk sier det seg selv at det nå jobbes med å forvandle filmen til en teatermusikal. Forhåpentligvis ikke med Hugh Jackman i hundekostyme. Sånn til slutt, her er noen flere filmhunder som kan lokke frem tårene (spoilers ahoy):

«Old Yeller» (1957):

«The Fox and the Hound» (1981):

«The Plague Dogs» (1982):

«White Fang» (1991):

«My Dog Skip» (2000):

«Where the Red Fern Grows» (2003):

«I Am Legend» (2007):

«Hatchi: A Dog’s Tale» (2009):

«Marley & Me» (2009):

Og det tristeste av alt, hunder som blir tvunget inn i et rotløst liv av kriminalitet!

• Lei «Red Dog» her!