Hvor mye ville du betalt for å se en splitter ny kinofilm på tv-apparatet eller datamaskinen din hjemme?
Spørsmålet ble aktualisert igjen i helgen, da Gigaom offentliggjorde en studie som viste at folk sier de ville bruke minst like mye penger, om filmselskapene begynte å tilgjengeliggjøre filmene sine samtidig on demand som på kino.
Premisset i undersøkelsen var at prisene ikke endret seg: Man måtte betale like mye for å se en helt ny film on demand, via kabelboksen eller på nett, som det koster å kjøpe en kinobillett (en drøy hundrelapp, med andre ord).
For noen år siden ville jeg avfeid denne problemstillingen totalt – jeg gikk på kino et par dager i uka, og å betale så mye for en film på en mindre skjerm føltes rimelig uaktuelt.
Men etter at jeg fikk barn har jeg tenkt over dette selv flere ganger. Ja, jeg kunne lett betalt mer – for eksempel en hundrelapp – for å få se «Oslo 31. august» på Video on demand, særlig siden den ikke kommer på dvd før i mars (altså mer enn et halvt år etter kinoutgivelsen). Hei, det vil uansett være billigere enn barnevakt.
Et annet spørsmål er filmer som ikke engang kommer på kino. Hvorfor gjør ikke filmselskapene dem tilgjengelig on demand med en gang?
Ta for eksempel «Attack the Block», fjorårets 7. beste film ifølge Quentin Tarantino, og en film som har oppnådd kultstatus og gode anmeldelser i amerikanske og britiske filmblader. Hvorfor er ikke denne tilgjengelig via noen av on demand-tjenestene her til lands? Det finnes vel et nisjemarked for sånt, eller?
Hvorfor slipper ikke Disney «The Muppets» (bildet over) på VOD når de dropper den på kino? Og hvorfor kom ikke Oscar-nominerte «Beginners» ut før?
Penger er det åpenbare svaret. Hollywood har utviklet et nær perfekt system med vinduer (der en film slippes først på kino, så på dvd, deretter pay tv, free tv osv.), som har vært svært lukrativt i en årrekke. Selv ikke et minkende dvd-salg og økt piratvirksomhet har vært nok til å rokke nevneverdig på dette systemet. Skulle Disney sluppet «The Muppets» på VOD først, ville det potensielt gitt mindre penger inn i andre vinduer.
At vi kommer til å få se flere eksperimenter med vinduer i tida framover, tror jeg likevel er åpenbart – særlig med mindre titler. Dette har allerede begynt i USA: Filmen «Margin Call» ble for eksempel sluppet samtidig på amerikanske iTunes som på kino, og den filmen ble både lønnsom og Oscar-nominert i manuskategorien. Den kommende filmen til Mel Gibson kommer også rett på Video on demand, noe som har skapt litt oppstyr i bransjekretser.
Ja, jeg vet at Gibson har hatt en tøff tid karrieremessig de siste årene – men hallo, det er fortsatt Mel Gibson.
I forrige uke slapp også Comoyo «Sønner av Norge» på Video on demand før den kommer på dvd, et eksperiment som er det første av sitt slag i Norge.
Så det skjer ting. Men at vinduene skulle kollapse totalt er nok foreløpig en ønskedrøm for konsumenten, og et mareritt for Hollywood. Et Wimp for film – der alt er tilgjengelig til enhver tid for en fast månedlig sum – kommer ikke i morgen, for å si det forsiktig.
Samtidig: Netflix’ suksess viser jo med all tydelighet at det går an å bygge noe kult selv om man ikke nødvendigvis har alle de nyeste filmene – hvis man bygger en nettjeneste som utnytter styrken ved nettdistribusjon, og som er tilgjengelig nær sagt overalt.
Men for å oppnå noe slikt har alle VOD-leverandører i Norden, også Comoyo, en jobb å gjøre.
Hva mener du?
