Vi skulle egentlig på en helt annen film her i Cannes, men stusset over køen foran en kinosal som ikke hadde noe visning på plakaten. «Hemmelig visning», sa kinovaktene. «Only God Forgives», sa de som sto forrest i køen.

Greit, sa vi – og ble noen av de første i verden som fikk se danske Nicolas Winding Refns ferske film med Ryan Gosling i hovedrollen – dagen før den offisielle Cannes-premieren.

 

1. Dette er ikke en actionfilm (eller «Drive 2»)

De som håpet at «Drive» skulle være en slags «Fast & Furious» med Ryan Gosling bak rattet, måtte kanskje se seg skuffet over retningen filmen tok (vi andre, derimot, elsket den).

På samme måte vil enkelte som tror at «Only God Forgives» er en kampsportfilm fra thaiboksingmiljøet i Bangkok rynke litt på nesa over det Refn serverer. «Kunstfilm», er muligens et av uttrykkene de vil bruke – her er mange scener som ville blitt vurdert for innholdsløse og lange for «Expendables 3», i hvert fall.

Selv om Gosling spiller en kampglad fyr som eier et thaiboksingstudio i nettopp Bangkok, er det bare én ordentlig slåsskamp i filmen (den skal vi ikke røpe noe om).

Riktignok var det første manusutkastet langt mer i retning tradisjonell actionfilm, men endret seg «ekstremt mye» etterhvert som Refn ble kjent med det åndelige aspektet ved Østens kultur (datteren hevder hun så et spøkelse på rommet under innspillingen i Bangkok – den thailandske produksjonslederen fikk en sjaman til å rydde det av veien).

– Det å komme til Bangkok og bli påvirket av byen og den østlige levemåten påvirket meg. Logikk og vitenskap er så dypt forankret i den vestlige kulturen, så filmen var nok langt mer konvensjonell i sin tidligere form, sier Refn i et intervju i brosjyrematerialet fra det Danske filminstituttet.

– Den begynte som en fighting-film, fordi det var lettest å selge, fortsetter han.

Vi mistenker at markedsavdelingene som skal selge filmen likevel ikke gidder å understreke denne endringen altfor mye i promoteringen av filmen.

 

2. Du må tåle å se blod

Selv om det ikke er en klassisk actionfilm, må du likevel ha en sterk mage for å sitte gjennom filmen. Filmen er eksplisitt, og prøver sjelden å skjule brutalitetens natur og konsekvenser.

Han som satt ved siden av meg reiste seg og gikk midt i filmen, under en scene som kan beskrives med stikkordene (bokstavlig talt) «kniv» og «øye». Etter heisscenen i «Drive» burde han strengt tatt visst hva han gikk til – spesielt når vi vet at «Irreversible»-regissør Gaspar Noé hjalp til også denne gang.

Eneste filmen vi har sett i Cannes som har vært tyngre å svelge på akkurat det området, er meksikanske «Heli». Der var stikkordene «tennvæske» og «penis».

 

3. Vi likte det vi så og hørte

Bokstavelig talt, altså. Cinematograf Larry Smith har gjort en strålende jobb med «Only God Forgives». Hver scene er forsiktig komponert på en måte som pirrer og utfordrer – kanskje har han dessuten lært hvordan han skal filme korridorer fra gaffer-jobben på «Ondskapens hotell»?

Det er ikke helt gærent for filmens del når tankene går til både Lynch og Kubrick. Førstnevnte kanskje mest på grunn av de gjentatte svevende drømmescenene (her skal det tolkes!), sistnevnte takket være de mange fargesterke, dvelende scenene.

Det er noen Kubrick-koblinger også i lydavdelingen, kanskje takket være et soundtrack som trekker like mange veksler på Vangelis som «2001»-komponist Gyorgy Ligeti:

 

4. Jeg har vært heldig med svigermoren min

Kristin Scott Thomas er en ganske beinhard dame. Hun smiler ikke veldig mye i «Only God Forgives», i hvert fall. Kanskje ikke så rart, når hun nettopp har mistet sin førstefødte sønn og mener at den andrefødte (Gosling) ikke gjør nok for å hevne drapet.

Men når Gosling ber en bekjent prostituert om å gi seg ut for å være kjæresten hans (det er noen issues der, ja), kunne hun jo vært litt hyggeligere under middagen. På spørsmål om hva «svigerdatteren» arbeider med, utarter det:

– I work with entertainment.

– How many dicks do you have to entertain to fill up that cum bucket of yours?

Sympatisk dame:

 

5. Gosling er kanskje ikke like hot her?

Enkelte jenter vi kjenner så «Drive» mange ganger. De digget soundtracket, filmens råskap – og la heller ikke så veldig mye skjul på at de også satte pris på tøffasen Ryan Gosling i hovedrollen.

Joda, Gosling er klar med nevene og det evige blikket også i «Only God Forgives», men han er langt vanskeligere å få tak på. Bad guy? Good guy? Njaaaæææ, ingen av delene.

Helt klart er det i hvert fall at han har sine issues å slite med. Også her gleder vi oss til å lese tolkninger av enkelte elementer i filmen i månedene som kommer.

Vi gleder oss også til å lese anmeldelsene som vil dukke opp i løpet av morgendagen. Alle anmeldertomlene kommer neppe til å rettes synkront oppover – men min peker i hvert fall i den retningen etter å ha fått fordøyd filmen en liten time nå.