Lengst vest i det langstrakte landet, milevis unna det økonomiske kraftsenteret på østkysten ligger verdens største filmstudio.

Til enhver tid spilles det inn 20 filmer og fjernssynsserier innenfor portene. Utenfor står rekker av Porscher parkert. Her er det bygget opp fullskalakopier av historiske bygninger, og hele gatestrukturer fra kjente storbyer. Hundrevis av statister vandrer rundt på det gigantiske studioområdet ikledd et sammensurium av kostymer.

Overalt bygges det opp nye kulisser, eller gamle rives. Grupper av turister guides rundt i egne kjøretøy.

Vi kunne vært på hos ett av de klassiske studioene i Hollywood på 40-tallet. I stedet befinner vi oss i Kina. Nærmere bestemt Hengdian World Studios, også kalt Chinawood, et studioområde som er 27 ganger større enn Universal og Paramount til sammen, drøyt 30 kvadratkilometer, omtrent på størrelse med Oslo innenfor ring 3.

Så stort må studioet være for å kunne romme Kinas eksploderende filmindustri. I løpet det siste året passerte Midtens rike Japan og ble verdens nest største filmnasjon målt i innspilte dollar. Hvert år produseres det nærmere 1000 spillefilmer i landet.

Brorparten er billige historiske actiondramaer og spilles inn i Hengdian.

Disse filmene kommer aldri lenger enn til kinesiske kinosaler. Jeg har tilfeldigvis sett en av dem fordi jeg for en del år siden befant meg på Shanghai International Film Festival og var dum nok til å forville meg inn på åpningsfilmen: en forferdelig pinlig sak om en amerikansk flyver som blir skutt ned over Kina under andre verdenskrig.

Kinesere flest har sans for overspilte melodramaer, mengder av sverdkamper, og tydelige narrative kurver. Myndighetene på sin side foretrekker at filmene er historiske av politiske grunner. Andre verdenskrig og kampen mot Japan er et yndet tema. Opiumkrigen mot Storbritannia likeså.

I Hengdian produseres de i et fryktelig tempo. Kinas kinoer har et importtak på 34 utenlandske filmer (les amerikanske). Resten fylles av hjemlige produksjoner. Innspillingene trekkes til Hengdian av økonomiske grunner.

Forretningsmodellen til studioet går nemlig ut på å tilby fasilitetene gratis. Inntjeningen skjer i form av salg og utleie av tjenester som kostymer, catering, kameraer, rekvisitter og overnatting. Og turisme.

Film og fjernsyn er fremdeles et relativt nytt medium. Mens kinobesøket i mange vestlige land har sunket jevnt og trutt de siste årene, stiger det med tosifret prosenttall i Kina.

Den manglende sofistikertheten blant publikummet i verdens nest største filmmarked har ikke bare konsekvenser for kvaliteten på filmene som produseres i Hengdian. For Hollywood har det betydd en potensiell sikkerhetsventil for dyre produksjoner med tvilsom kunstnerisk kvalitet.

Der dvd-markedet tidligere kunne redde falittene, er Kina (sammen med andre fremadstormende kinomarkeder som India og Russland) et sted hvor de dårlige blockbusterne kan gå for å få kunstig åndedrett. Blant de aller mest sette filmene i 2012 var The Rock-kalkunen «Journey 2».

Foreløpig har få internasjonale produksjoner vendt nesen mot verdens største filmstudio. Zhang Yimous «Hero» og Ang Lees «Snikende tiger, skjult drage» er de mest kjente filmene som er spilt inn i Hengdian.

Dette kan det imidlertid snart endre seg. For å komme unna de strenge importrestriksjonene har de fleste av Hollywoods studioer inngått samarbeids- og coproduksjonsavtaler med kinesiske produksjonsselskaper.

Konsekvensen kan bli at Hollywoods stjerner i fremtiden må pakke sakene og dra til Kinas ødemark for å spille inn film.