Å lage troverdige beskrivelser fra pressemiljøer kan være vanskelig, noe utallige film- og tv-serier har vist ved gjentatte anledninger. Som regel blir journalister enten presentert som sensasjonshungrige skurker uten ryggrad, eller som kompromissløse helter som ofrer alt i jakten på sannheten.

Den nye NRK-krimserien «Mammon» hadde som mål å presentere et mer nyansert bilde av livet i en nyhetsredaksjon. Men lykkes den?

Det krangles det heftig om i etterkant av premieren i går kveld. Og som vanlig er det journalistene selv som er mest høylytte i diskusjonen.

– Vi har aldri sagt at «Mammon» er perfekt. Men vi har forsøkt å lage en underholdende historie om at god journalistikk er viktig og hvordan journalistisk makt brukes og misbrukes, sier manusforfatter Gjermund Stenberg Eriksen til Filter.

Mangeårig filmkritiker (blant annet for Filter) Brita Møystad er blant dem som var kjapt ute med sin dom over serien på sosiale medier. På sin Facebook-side skriver hun:

– Halvveis i første episode av «Mammon» og jeg er imponert: ikke én klisje har fått ligget urørt!

I tråden får hun støtte fra forfatter og journalist May Grethe Lerum, som påpeker det hun mener er en rekke faktiske feil.

–  Har som journalist en viss erfaring fra nyhetsdesker i f.eks VG. Det kan jeg love, at der henger man ikke opp digre plakater, bilder og slikt med piler mellom åpne og hemmelige kilder. I alle fall ikke i rom med store glassvinduer, der hvem som helst kan brase inn.

Kommentator Frank Rossavik klager også på graden av troverdighet.

Aftenpostens Jan Gunnar Furuly er blant dem som reagerer på at Økokrim gjennomfører en razzia i Aftenavisens lokaler. Også i serien vises det til at ransakelser av denne typen er høyst uvanlig, men likevel blir det for dumt mener kulturjournalisten:

Aftenavisen er naturligvis basert på Aftenposten, og nyansatt redaktør Espen Egil Hansen stiller seg i rekken av dem som uttrykker en viss skepsis:

Så hører det også med til historien at «Mammon» stort sett fikk gode kritikker av tv-anmelderne (som, vil vi anta, også jobber i redaksjoner).

Og det finnes også journalister som mener seriens framstilling av journalister er innenfor det man må akseptere av en fiksjonsserie.

Aftenpostens Kristoffer Rønneberg er også forundret over noen av de mest kritiske reaksjonene:

Manusforfatter Gjermund Stenberg Eriksen forteller til Filter at han var noenlunde forberedt på at det kom til å komme innvendinger fra journalister.

Stenberg Eriksen er utdannet humanist og har bakgrunn som reklamemann, men har hentet inn mange innspill fra journalister underveis. Blant annet er Peter Raaum, tidligere kulturredaktør i Dagbladet, en av mange pressefolk som er brukt som konsulent.

– Vi regnet med at journalister ville mene mye om hvordan de selv blir framstilt. Akkurat som mange andre yrkesgrupper mener noe om framstillingen av deres virkelighet, når journalister skriver om dem, sier han.

Stenberg Eriksen ønsker ikke å svare altfor konkret på kritikken som er rettet mot serien fra journalisthold, men påpeker at man må skille mellom troverdighet (at noe kan skje) og realisme (noe som skjer til stadighet) når man vurderer en serie. En tv-serie som «Mammon» beskriver uvanlige hendelser, men står og faller på om de beskrives på en troverdig måte.

Manusforfatteren er også forundret over at kulturjournalister velger å diskutere en serie på Twitter mens den pågår.

– Jeg syns det er rart at et tv-drama åpenbart oppfattes som et såpass halvveis kulturprodukt at det er greit å komme med sterke meninger på Twitter om den mens serien sendes. Jeg ser ikke helt at det er veien å gå for kulturjournalistikken, sier han.