Nøyaktig hva som ligger i begrepet «husmorporno» er kanskje ikke like opplagt for alle, men de fleste jenter har nok kjennskap til «Hulebjørnens klan» – og noen har kanskje kommet over en eller annen Harlequin- eller Superstjerne-roman på hytta (det er merkelig nok alltid et lager med husmorporno på gamle, norske hytter).

Husmorporno er de paperbackromanene som moren eller tanten din leser, med langhårende, hypermaskuline modeller som Fabio på coveret. Det er romaner hvor navnet på kvinnens kjønnsorgan «poetisk» omskrives til venusbeger. Handlingen i disse romanene senteres gjerne rundt mektige adelsfamilier fra svunnede tider og velkjente historiske epoker.

Vanlige motiver er for eksempel middelalderen og staute riddere, turdorepoken med dens kjekke oppdagere eller en hvilken som helst krig med tapre soldater.

Husmorporno innholder som regel intrigespill, heftige romanser og selvsagt ekstremt mange og lange erotiske skildringer. Den historiske husmorpornoen er ofte den mest kinky, trolig fordi den historiske distansen gir rom for flere overskridende fantasier. Husmorpornoen befinner seg, som mye kultur rettet spesifikt mot kvinner, nederst i det kulturelle hierarkiet og er den mest utskjelte og latterliggjorte genren av all kiosklitteratur. Men hvorfor skriver jeg om uglesett kiosklitteratur i en tv-blogg?

Fordi «Game of Thrones» om få timer starter sin andre sesong i USA. HBOs deilig overdådige og trashy fantasepos, basert på George R. R. Martins bokserie «A Song of Ice and Fire», er for øyeblikket en av HBOs største suksesser.

Både bokserien og tv-serien har imidlertid blitt kritisert for å være svært maskulin og appellere i hovedsak til et mannlig publikum. En av dem som hevder dette er New York Times’ anmelder Gina Belafante, som blant annet påpeker:

While I do not doubt that there are women in the world who read books like Mr. Martin’s, I can honestly say that I have never met a single woman who has stood up in indignation at her book club and refused to read the latest from Lorrie Moore unless everyone agreed to «The Hobbit» first. «Game of Thrones» is boy fiction patronizingly turned out to reach the population’s other half.

«Game of Thrones» (tv-serien) har også blitt kritisert for å objektvisere kvinner ved å (over)bruke såkalte sexposisjonscener, det vil si visning av sex og pupper i eksposisjonsscener (scener som gir seeren nødvendig bakgrunnsinformasjon), for at seeren skal ha noe visuelt tilfredsstillende å hvile øynene på i lange og statiske dialogscener. Sexposisjonscener er for eksempel scener hvor karakterer har sex mens de deler barndomshistorier eller når en karakterer deklarer planene sine høyt ut i lufta mens to kvinnelige prostituerte har en hyrdestund i bakgrunnen.

Som LA Times’ tv-anmelder Mary McNamera kommenterer:

Prostitutes and brothels are obviously and regrettably simply vehicles to work the R rating, to give viewers, if you will pardon the expression and maybe you shouldn’t, more bang for the buck. Which isn’t just gratuitous and ridiculous, it’s lazy and sexist. For all their many functions, women’s bodies are not props and prostitution is not something that should be regularly relegated to atmosphere.

Så hva har denne (tilsynelatende) maskuline, gutteromfantasien av en tv-serie og den überfeminiserte husmorpornoen til felles? Veldig mye, viser det seg.

For det første er «Game of Thrones» lik husmorpornoen i form. Husmorpornoen er en slags undergenre av melodramaet som kjennetegnes av å være moralfortellinger med karakterer styrt av overdrevne følelser, kampen mellom det gode og onde, og inneholder massevis av intrikate intriger utført på eksessivt vis. Game of Thrones er utvilsomt et episk Drama med stor D. Det spares verken på store følelser eller skjebnebestemmende konflikter. Det er kongeriker og slekters som står på spill, og innsatsen er både blod og død.

Videre er spesielt plotlinjen viet Daenerys Targaryen og hennes fornuftsekteskap som utvikler seg til en dampende het affære med «villmannen» Khal Drogo, som tatt ut av en historisk Harlequin-roman. «Game of Thrones» utspiller slik den kvinnelige romantiske fantasien om den beskyttede og uerfarne adelige kvinnen som oppdager sin seksualitet, indre styrke og selvstendighet sammen med den sterke, virile, men også ømme villmannen – kanskje den mest brukte fortellertropen i husmorpornoen. Dette er ikke overraskende en av de mest populære plotlinjene blant det kvinnelige publikum illustrert gjennom mengdene av fanvideoer på nettet om Khal og Danys romantiske forhold.

Estetikken i «Game of Thrones» og husmorpornoen er også slående lik, og serien spiller på den kvinnelige fantasien og det kvinnelige blikk. Sammenlign for eksempel de to bildene fra henholdsvis et Harlequin-cover med Fabio og et screenshot fra pilot-episoden til «Game of Thrones». Utsnittet, valg av motiv – rød soldnedgang og vill natur, og posituren av den muskuløse mannen tårnende bak den nette kvinnen – er så godt som identiske.

Videre er begge «villmennene» i de ultramaskuline skikkelsene til Fabio og Kahl så godt som nakne (som understreker husmorpornoens appell til kvinner og et kvinnelig blikk) mens kvinnene er kledd i flagrende uskyldshvitt.

Til sist er det som allerede nevnt eksessive mengder sex også i «Game of Thrones», serien er ikke kjent for å spare på verken pupper eller penetrering. Dette er selvsagt ikke uproblematisk.

Og som Mary McNamara påpeker brukes (for) ofte de prostituerte kvinnelige statistene og deres nakne bryst kun i et objektiviserende øyemed uten noen form for kritisk distanse. Men «Game of Thrones» spiller både på mannlige og kvinnelige seksuelle fantasier. Dany og hennes villmann og Cersei Lannisters («Game of Thrones»‘ kvinnelige antagonist) incestuøse forhold formidles gjennom en kvinnelig synsvinkel i en feminisert form kjent fra husmorpornoen.

Både Dany og Cersei er sterke kvinner med makt i et ekstremt patriarkalsk samfunn. Begge karakterene og deres seksuelle transgresjoner tilfredsstiller forskjellige kvinnelige fantasier som henholdsvis seksuell oppvåkning, selvstendiggjøring og overskridende oppførsel, makt og (tabubelagt) begjær. Ved å fokusere på mer husmorpornografisk estetikk, struktur og kvinnelige fantasier kan slik sett tv-serien virke å være mer orientert mot et kvinnelig publikum enn bokserien. Som tv-kritiker og blogger Alyssa Rosenberg påpeker i forbindelse med premieren på sesong to:

But the show appears to be reaching for a clarity that sometimes eludes Martin on the page, and making clear its views about sexual violence and women’s sexual autonomy. The fact that Joffrey’s act is implied rather than seen is meant to eliminate any titillation from a horrifying moment, and to emphasize that his desire to look marks him as vile. Decency towards women, by contrast, is treated as a virtue.

Jeg vil derfor mene at «Game of Thrones» er mer komplisert og ikke minst mer subversiv i et kjønnet perspektiv enn det enkelte av kritikerne hevder. Som de fleste andre HBO-serier utvikler og blander «Game of Thrones» velkjente og tradisjonelle sjangere. «The Sopranos» var en modernisering av gangstersjangeren og «The Wire» en rekonseptualisering av pulp/krim romanen og den realistiske 1900-tallslitteraturen, mens «Deadwood» en revitaliseringen av westerngenren. «Game of Thrones» gjør det samme med fantasysjangeren og ikke minst husmorpornoen.

Forskjellen er dermed at mens de fleste andre HBO-seriene konsentrerte seg om tradisjonelt maskuline sjangre, gjør «Game of Thrones» det samme med den mest feminiserte og latterliggjorte sjangeren av alle. «Game of Thrones» er kanskje ikke en subtil analyse og utforskning av store filosofiske og sosiale spørsmål som for eksempel «The Wire» og «Deadwood» var, men den tar kvinneligkultur og fantasier på alvor ved å føre den trashy husmorpornoen inn i en kontekst av serialisert kvalitets-tv. «Game of Thrones» tilfører en latterliggjort fiksjonsform en aura av legitimitet.

«Game of Thrones» er ren husmorporno-tv-såpe-fantasi, og ære være den for det.