• Lei filmen her!

«The Moth Diaries» er en vanskelig film å kategorisere, den passer ikke inn i noen spesielt sjanger. Mer et mystisk drama enn en grøsser, uansett hva Blu-ray-coveret påstår. Basert på ungdomsromanen av Rachel Klein, samt skrevet og regissert av «American Psycho»-kjenningen Mary Harron – som det siste tiåret stort sett har jobbet med TV-serier som «Six Feet Under», «Big Love» og «The L Word». «The Moth Diaries» er stilig filmet, bra spilt og til tider stemningsfull. Interessant, selv om den slett ikke fungerer.

Tenåringen Rebecca (Sarah Bolger) har vært gjennom et tøft år, og er traumatisert etter å ha sett sin far begå selvmord. Nå gleder hun seg til å komme tilbake på skolen, og være sammen med sin blonde bestevenninne Lucie (Sarah Gadon) igjen. De går begge på Brangwyn; en eksklusiv kostskole for piker, som i gamle dager var et herskapshotell i stil med Overlook Hotel. Rebecca og Lucie henger sammen konstant, med en intensitet forbeholdt hormonelle tenåringsjenter. Men så dukker en ny elev opp på skolen: Ernessa (Lily Cole).

En mørkhåret, mystisk pike som raskt knytter et tett bånd til Lucie. Rebecca føler seg forlatt, utstøtt og forrådet – mens Lucie trekker seg unna, og tilbringer all sin tid med Ernessa. Rebecca er sjalu og såret over å miste bestevenninnen sin, men begynner samtidig å mistenke at noe er galt med Ernessa. Hun er litt i utakt, merkelig og svevende. Står som regel i bakgrunnen mens hun skuler på jentene, eller stirrer tomt ut av vinduet. Sier illevarslende ting med intense øyne, og har rommet sitt fullt av foruroligende mange nattsvermere.

Ernessa miner mistenkelig om en pike som kan skimtes på et bilde på skolen, et famlet fotografi fra tidlig på 1900-tallet. Rebecca ser Ernessa strene rundt foran soveromsvinduet sitt på natten, kjenner en stram, søtlig lukt som siver fra rommet hennes – og er forundret over at Ernessa aldri ser ut til å spise noe. Er hun en anorektiker, mentalt ustabil eller … muligens noe lang mørkere? Den kjekke litteraturlæreren David (Scott Speedman) har gitt Rebecca i oppdrag å lese «Carmilla»: Joseph Sheridan Le Fanus gotiske romanklassiker om en lesbisk vampyr, som forfører ofrene sine før hun tømmer dem for blod. Hmm.

Og så begynner uforklarlige ting å skje. Utvisninger, selvmord, mystiske dødsfall. Lucie blir dessuten stadig fjernere, unnvikende og ser sykelig ut. Så det er to muligheter her: enten er dette en grøsser om en pike som oppdager at et av medelevene hennes er en manipulativ vampyr. Eller eventuelt et tragisk drama om en ustabil pike som gradvis mister det mentale fotfestet, og går ned i et kaninhull fullt av paranoia og psykoser. Jeg akter ikke å stave ut hva som er det riktige svaret, men «The Moth Diaries» lener veldig klart i en retning. Lucie er døpt etter en av karakterene i Bram Stokers «Dracula»; og du kan jo sjekke opp hva som skjedde med henne.

Et smartere manus ville ha bygget opp tvil rundt Rebeccas virkelighetsoppfatning, og holdt oss i usikkerhet om hun lider av vrangforestillinger. Men nei, «The Moth Diaries» gjør det klinkende klart at noe er veldig galt med Ernessa. Det hjelper heller ikke at hun er spilt av den britiske fotomodellen Lily Cole – som ser ut som porselensdukke laget på planeten Mars. Cole har et fascinerende fjes, som telegraferer hvor skummel Ernessa er alt for tidlig. Lenge før hun begynner å snakke om at «enkelte finner stor glede i døden», mens hun diskret gir Rebecca barberblader for å kutte opp håndleddene sine.

Jeg tipper at produsentene håpet på at dette bille bli en konkurrent til «Twilight»-serien, mens Mary Harron ga dem noe som er mye smalere. Filmen klokker inn på under åtti minutter, og føles som en kondensert kompromiss Harron måtte inngå etter press fra studiosjefene. Et eller annet sted eksisterer det muligens en lengre, komplett versjon av filmen – med mer dybde, personutvikling og oppbygning.

I sin nåværende form fungerer i alle fall ikke «The Moth Diaries», selv om det fortsatt er ting å sette pris på her. En sterk skuespillerprestasjon fra hovedrolleinnehaver Sarah Bolger, et førsteklasses filmfoto og noen effektive scener. Synd historien er så vag og uhåndgripelig. Alt mangler vekt og mening – men «The Moth Diaries» har allikevel noen virkelig stemningsfulle øyeblikk som gjør den vanskelig å avskrive helt. «The Moth Diaries» er forresten langt fra den første filmen som har tatt sin inspirasjon fra skrekkromanen «Carmilla». Her er noen til.

Carl Dreyers «Vampyr» (1932)

Roger Vadims «Blood and Roses» (1960)

«The Vampire Lovers» (1970)

«Lust for a Vampire» (1971)

«Twins of Evil» (1972)

«The Blood Spattered Bride» (1972)

«Alucarda» (1977)

«Nightmare Classics: Carmilla» (1998)

«Lesbian Vampire Killers» (2011)

«Styria» (2012)

• Lei «The Moth Diaries» her!