• «War Horse» er ute på Video on demand nå. Lei den hos Comoyo!

Hun ble Oscar-nominert for debutinnsatsen i «Breaking the Waves» (1996), men valgte indiestien framfor popcornruta. Nå gjeninntar Emily Watson (45) rampelyset som moderlige Rose i Steven Spielbergs «War Horse».

– Jeg flyttet aldri til Hollywood, mimrer hun foran snikpremieren i fødebyen London.

– Og enten det skyldes skjebne, flaks eller intuisjon, har jeg holdt meg til den mer uavhengige, grensesprengende leiren. Ikke at jeg får så mange andre tilbud, heller. Jeg anses kanskje som litt skummel og sprø. Sånn kan det gå når en starter med Lars von Trier.

Sistnevnte skal vi komme tilbake til. Men først er det nærliggende å spørre Watson om Spielbergs særegenheter bak kamera. Gitt samarbeidet med kapasiteter som Robert Altman («Gosford Park») og Paul Thomas Anderson («Punch-Drunk Love») besitter hun et visst sammenligningsgrunnlag.

– Det er en stor dag når du får telefonen fra ham, skryter hun.

– Alt det utstyret andre regissører har tilgjengelig et døgn, hvis de er heldig, har han (Spielberg) på hånd hele tida. Samtidig opererer staben hans så kvikt – den har holdt på i årtier og kan virkelig snu på en femøring. Det hersker et uuttalt språk, uten at noen trenger heve stemmen, og et digert sett kan omgjøres til et nytt digert sett på noen strakser. Dermed ødelegger det ikke for prosessen din som skuespiller. Det føles nesten intimt.

Watson vet litt om skuespillerprosessen, som for hennes del begynte ved Drama Studio i Ealing og fortsatte ved West End-scenen.

– Først var det Royal Shakespeare Company, siden Nasjonalteatret. Så ble det «Breaking the Waves». Jeg gikk på ledighetstrygd da filmmuligheten dukket opp.

– Fulgte du med på von Trier-oppstyret i Cannes i fjor?

– Ja, det gjorde jeg.

– Synes du han ble misrepresentert?

– Ja, fullstendig, Lars refererte til at hans mor på dødsleiet hadde røpet at hans far var tysk. «Jeg antar det gjør meg til nazist,» sa han. Alle til stede visste han fleipet, og at han er fæl i kjeften.

– Han sa også at han forsto Hitler?

– Vel, han forsto iallfall at det ville bli bråk, og ga blaffen. Slik er hans natur.

– Ville du jobbet med ham igjen?

– Ja, på rappen, for forrige runde var en av de største opplevelsene i mitt liv. Og alle som sier at han opptrer uvørent overfor sine kvinnelige castmedlemmer, tar feil.

– Hva er status på Joe Wrights «Anna Karenina»?

– Jeg har bare vært med et par dager i den. Jeg har en ganske liten rolle. Jeg vet ikke om jeg har lov til å si så mye, men det blir dans og greier – annerledes og eksperimentelt.

– Du er mest opptatt av familien nå?

– Jeg brukte så mye tid på å reise til hvor enn jobbene fantes, og fikk med meg noen fantastiske eventyr verden rundt. Men når du får barn, endrer ting seg. Da kan du ikke lenger dra til Himalaya i tre måneder.

– Selv ikke hvis von Trier inviterer?

– Det hjelper ikke hvem som inviterer da. Jeg måtte forhandle hardt allerede her. «Ja, Steven, jeg vil gjerne være med,» sa jeg. «Problemet er at du har satt meg opp den dagen datteren min begynner i skolen. Da har jeg tenkt å være til stede.»

Watson humrer og stryker hendene gjennom sitt lange, kastanjefargede hår.

– Jeg var redd det ikke skulle bli noen film. Heldigvis sa han at det var ok.

  • «War Horse» er ute på Video on demand nå. Lei den hos Comoyo!