Det har vært mindre hets av muslimer enn vanlig de siste dagene. Gledelig. Men hvorfor? Har nordmenn omsider vendt seg til ideen om et multikulturelt samfunn? Man trenger ikke like folk for å respektere dem, osv? Har kanskje folk blitt bløtere om hjertet i forbindelse med  minnemarkeringen?

Nei. Det eneste som kan stagge muslim-hets på internett er når folk angriper en annen gruppe i stedet, nemlig de derre SIGØYNERNE! De lukter vondt, spiser sardiner rett ut av boksen og har utvekster i fjeset. De snakker ikke engelsk, de gjør muligens innbrudd og mest mistenkelig av alt: De har ikke noe sted skikkelig å bo. Organisasjonen Folk er folk gikk inn for å hjelpe romfolk med boforhold, sanitære forhold, strøjobber, juridisk bistand, med mer. Organisasjonen fikk fart på sakene på forsommeren, og dette utløste et kollektivt raseriutbrudd på internett. Dette toppet seg da det ble usikkert om hvorvidt romfolk faktisk har rett til trygdeytelser i Norge. Folk gikk bananas. I dag, tirsdag, blir de kastet ut av den midlertidige leiren på Årvoll. Det er vårt oppriktige håp at dette vil foregå i rolige former.

Spesielt for denne saken er at alle tror på alt som blir sagt idet det sies. Mye av dette er trist. Så vi finner trøst, ja til og med fryd, når vi registrerer at virkeligheten har en komisk tendens til  å imitere fiksjonen.

Mye av det som har skjedd i denne saken, har nemlig allerede blitt vist i South Park. Se her: For noen år siden opplevde Oslo en voldsom oppblomstring av romfolk som spilte redselsfull musikk på gatehjørnene. Ser dette kjent ut?

Folk ble bekymret for at det var rent for mange av disse gatemusikantene. Og hvem vet hva de driver med etter mørkets frembrudd?

Men i svarte, vi stemte nei til EU, og likevel kommer disse hordene av fattigluser og inntar våre torg?

Og se: 

Velmenende sjeler forsøkte seg på konstruktive forlag.

Men det var de som kuppet oppmerksomheten. Sjekk dette sjarmtrollet her. Parallellen til trettitallet er slående. Det er verdt å merke seg at en gruppe norske romfolk overlevde holocaust, først ble nektet adgang til Norge etter krigen.

Enkelte vil hevde at store deler av Norges facebookbrukere i økende grad tenker og oppfører seg som Eric Cartman: overforet, bortskjemt, hatefull og fullstendig uten empati. Tenk om vi kunne være litt mindre Eric Cartman og litt mer Stan Marsh.

Og hva med meg? Hvordan føler jeg meg etter å ha skrevet denne frekke petit? Slik: