Det er dyrt å lage spillefilm, spesielt når du gjerne vil ha store stjerner i hovedrollene.
Når Sony nå snuser på å lage de potensielt uunngåelige oppfølgerne til «The Girl with the Dragon Tattoo», skjer det samtidig med et klart ønske en innstramming på budsjettbeltet etter at inntektene fra førstefilmen ikke ble helt som forventet.
Det er sånt som vanskelig lar seg kombinere med ønsket om høyere lønn fra førstefilmens stjerne (og ikke minst James Bond selv), Daniel Craig.
Ifølge kilder Hollywood Reporter har snakket med står hele filmprosjektet nå og stanger mot Craigs foretrukne lønnsforhøyelse framfor lønnskutt. Sony har en opsjon på Craig i rollen som Mikael Blomqvist for de neste to filmene, men ifølge THR snakkes det om å potensielt skrive ut Blomqvist-rollen helt fra filmene.
Hva?! Hvordan kan de fortsette på «Millennium»-trilogien til Stieg Larsson uten selve hovedrollen, spør du? Jo, det er faktisk helt mulig, ettersom det strengt tatt er Lisbeth Salander (spilt av den sikkert ikke like dyre Rooney Mara) som mest av alt spiller hovedrollen i de hevnorienterte siste to bøkene.
En såpass stor omveltning i manuset vil imidlertid også koste Sony dyrt, ettersom de etter sigende har betalt manusforfatter Steven Zaillian store summer – visstnok er dette en av de dyreste filmadapsjonene noensinne. Nå som Zaillian er opptatt med å skrive HBO-serien «Criminal Justice» med James Gandolfini i hovedrollen, er det heller ikke sikkert at han er tilgjengelig.
Når det gjelder førstefilmens regissør David Fincher, er det ikke helt utelukket at han kan være aktuell for de neste filmene også, sier en kilde tilknyttet prosjektet. Selv om han nå har takket ja til å regissere filmatiseringen av fjorårets største krimsuksess «Gone Girl» av Gillian Flynn, er ikke man ikke kommet langt nok i manusarbeidet på den til å kunne gå i gang på en god stund. I tillegg klarer ikke han og Disney å bli enige om budsjettet på «20.000 Leagues Under the Sea», som han også er involvert i.
Når det kommer til stykket, er vel saker som dette bare en ledd i forhandlingen mellom filmselskapet og skuespillerne. Styrte lekkasjer, kanskje? Et av de beste forhandlingskortene er jo alltid påstanden om at man ikke er uunnværlig …
