30. august blir en stor kinodag i Norge, med slipp av blant andre Steven Soderberghs «Behind the Candelabra», oljethrilleren «Pionér» og mulig Oscar-kandidat «The Butler».

Forhåpentlig gjør ikke det at publikummet overser en mindre film som også slippes samme dag – den emosjonelt utmattende, uhyre sterke og velgjorte dokumentaren «The Act of Killing» av den londonbaserte filmskaperen Joshua Oppenheimer.

I helgen ble det sluppet en ny amerikansk trailer til filmen, som vi foreslår at du ser før du leser videre:

Som du ser i innledningen har produsentene fått lov til å bruke navnene til Werner Herzog og Errol Morris (begge nestorer innen dokumentarfaget) for å «presentere» filmen, og Herzog skal visstnok ha uttalt at filmen er det mest fryktinngytende og surrealistiske han har sett i en kinosal det siste tiåret.

Det burde si en del.

«The Act of Killing» er en dokumentar om mennene som opererte de indonesiske dødsskvadronene på 1960-tallet, og som i dag nyter en slags heltestatus i landet. Til tross for at de – ofte på bestialsk vis – tok livet av drøyt 500 000 (angivelige) kommunister i løpet av et drøyt år.

Men selv om folkemordet i seg selv var uforståelig og forferdelig, er det ingen automatikk i at det leder til noen god dokumentar. Noe av det som imidlertid gjør «The Act of Killing» så spesiell er at den utelukkende intervjuer drapsmennene, og ikke ofrenes familier eller dem som slapp unna.

Og drapsmennene («gangstere», som de foretrekker å kalle seg) utgjør en broket, men ikke ukarismatisk, forsamling. De aller fleste av dem føler ingen anger og mangler totalt selvinnsikt eller kontakt med eget følelsesliv (eventuelle følelser skyves uansett unna ved bruk av ecstacy og marihuana).

I tillegg byr «The Act of Killing» på en slags metafilm- «gangsterne» har nemlig lyst til å lage en spillefilm for å forklare regissør Oppenheimer & co. hvordan de foretok drapene, og innspillingen av «filmen» virvler opp mye følelser både hos deltakerne og hos oss som ser på.

Jeg regner det nesten for sikkert at filmen kommer til å motta like unison kritikerhyllest her til lands som den har fått ved festivalvisninger i utlandet, og håper virkelig at distributør Kudos Familiy klarer å finne et publikum til den.

Filmen er for øvrig coprodusert av norske Piraya Film, mens Elin Øyen Vister (DJ Sunshine) står for musikk/lydkulisser.

30. august, altså.