Halle Berry som fighter mot hai ikledd bikini? Altså, Halle i bikini – ikke haien, da. Begge deler høres helt fint ut i min bok, men «Dark Tide» lever ikke engang opp til dette beskjedne utgangspunktet.

For all del: det er haier her, og Halle har på seg bikini noen minutter, men dette er dessverre ikke en trashy utgave av «Haisommer». Snarere et samlivsdrama med mye krangling, der haier dukker opp noen minutter på begynnelsen og slutten. Tannløs og tørr er det siste i verden en film som dette bør være.

Fun fact: i 2011 ble tolv mennesker drept i haiangrep, og i følge denne filmen var Halle Berry involvert i minst tre av dem. Et temmelig bagatellmessig antall, særlig hvis vi tenker på at rundt 100 millioner (!) haier blir drept av mennesker årlig – mange av dem bare for at folk kan få spise haifinnesuppe. Vi er i ferd med å utrydde flere haiarter, så for min del fortjener disse stakkarene å tygge opp mer enn bare et dusin dumme turister hvert år.

Noen burde starte et selvforsvarskurs for haiene, siden de så åpenbart er ofrene.

Allikevel dukker det stadig opp thrillere og skrekkfilmer med hai som det store monsteret. Hvis haiene hadde teknologien til å lage sine egne skrekkfilmer er jeg temmelig sikker på at vi mennesker hadde vært det store udyret som alle småhaier var livredde for. «Dark Tide» bruker ikke den fryktede hvithaien som et rent monster, og vier en del tid til å forklare denne majestetiske, mektige bruskfisken beteende. Undervannsscenene er stilig filmet, og haiene vi får se er for det meste livs levende, ikke dataanimerte. Bare synd filmen er så kjedelig.

Marinbiologen Kate Mathieson (Halle Berry) har viet store deler av livet til å studere hvithaien, og er en av de få menneskene på kloden som kan frisvømme sammen med disse digre beistene – noe vi også får se i noen imponerende scener, som ser ut til å være filmet med virkelige haier. Kate filmer en dokumentar sammen med sin franske ektemann Jeff (Olivier Martinez, som etter innspillingen ble forlovet med Halle Berry) ved False Bay, Sør-Afrika.

Men så blir de plutselig angrepet av en aggressiv hvithai, som jafser i seg Walter (Sizwe Msutu), en av Kates beste venner. Dette var naturligvis Walters siste dykketur, før han skulle pensjonere seg. Et år senere jobber Kate som turistguide, og frakter passasjerer utenfor kysten av Cape Town mens hun viser dem hvaler og seler. Klok av skade holder Kate seg langt unna haiene.

Businessen går dritt: banken er i ferd med å ta båten hennes, og passasjerene blir stadig færre. Men så dukker den klysete eks-ektemannen Jeff opp med et jobbtilbud. Veldig god betaling.

Den velstående, britiske forretningsmannen William Brady (Ralph Brown) er i Cape Town med sønnen Luke (Luke Tyler). Han ønsker å svømme med hvithai. For en sånn opplevelse er Brady villig til å betale 100.000 euro på forskudd og signerer gjerne en avtale som fraskriver Kate for alt ansvar hvis noe går galt. Så lenge hun er villig til å bli med på dykketuren, for å holde dem trygge. Kate har knapt vært i vannet siden dødsulykken, men trenger desperat pengene – så hun takker motvillig ja til tilbudet.

Alle har en fin helg, lærer mye spennende om haier, og Kate betaler ned banklånet sitt. The End.

Nei. Det som egentlig skjer er at vi får tre kvarter med krangling, samlivsproblemer og såpeoperatøys – før ting endelig begynner å gå skikkelig galt. Innen den tid har vi skikkelig lyst til å se dem alle bli røsket i filler av haier, det skal jeg love deg! I mellomtiden blir tre muslingdykkere muligens spist av hai.

Det er for mørkt til å se hva i swingende som egentlig skjer, men disse dykkerne bakser i alle fall veldig i vannet før de forsvinner. Deretter hører vi ikke et knyst mer om noen av dem – muligens fordi dette var en ekstra scene filmet i etterkant, for å gi det gørrkjedelige midtpartiet litt hai-action.

Etter en skikkelig krangel med eksmannen får Kate et lite sammenbrudd, og bestemmer seg for å virkelig gi den arrogante millionæren valuta for pengene sine. De tar båten ut til en område med mye hai, mens en skikkelig storm blåser opp. Deretter går mye galt på en gang, uten at så mye mer bør avsløres. Rent bortsett fra at alt utspiller seg i tussmørket, mens skuespillerne er ikledd svarte scubadrakter som gjør det helt umulig å skille dem fra hverandre. Regissør John Stockwell har bygget hele karrieren på å lage filmer under vann («Into the Blue», «Blue Crush»), så han burde ha lært seg hvordan man spiller inn dykkerscener uten å miste oversikten over karakterene. Men åpenbart ikke.

Det siste kvarteret av «Dark Tide» er i alle fall litt spennende, om ikke annet fordi det endelig skjer noe – selv om det tar alt for lang tid før vi kommer dit. Undertegnede er en stor tilhenger av karakterutvikling, og regissører som gir historien pusterom – men det er ikke tilstrekkelig med historie her til å legitimere en film på mer enn toppen en halvtime. «Dark Tide» varer dessverre i nesten to. Alt runder av med en likegyldig «var det alt?»-finale, som understreker at dette er en film som ble laget fordi de medvirkende hadde lyst på en betalt dykkerferie til Sør-Afrika – ikke fordi de hadde noen som helst slags lidenskap for prosjektet.

Kjedelige, skuffende saker! Halle Berry har mer enn sin del av sånne flopper på rullebladet, og står i fare for å bli en kvinnelig utgave av Cuba Gooding Jr. Nok en Oscar-vinner som ender opp i billige rett-på-hjemmekino-utgivelser for å betale regninger.

Til å ha rundet 46 år holder Halle seg fordømt bra, det skal hun ha (en av karakterene passer også på å påpeke: «she’s very hot, for her age»). Og en dame som har selvironi nok til å troppe opp på Razzie-utdelingen for å personlig plukke opp sin statuett som verste skuespiller for «Catwoman» (som den første kvinnelige skuespillerne noensinne) – vel, hun er nesten nødt til å være cool:

Kudos, særlig med tanke på at dette utspilte seg tre år etter at hun vant en Oscar som beste kvinnelige skuespiller for «Monster’s Ball». Vi får håpe at «Dark Tide» bare var et tilfeldig tilbakeslag for Halle Berry, som dukker opp i en del spennende ting fremover.

I mars spiller hun seks forskjellige roller i Tom Tywkers og Wachowski-søsknenes ambisiøse mastodontfilm «Cloud Atlas», som vi gleder oss skikkelig til:

Etter det er Hale med i antologikomedien «Movie 43», der hun mobber blinde barn: