• Lei «Eddie: The Sleepwalking Cannibal» her!

Det er vanskelig å motstå en sånn tittel! Her har vi en dansk-canadisk samproduksjon, som føles som en eksentrisk blanding av Coen-brødrenes «Fargo» og «Twin Peaks» – bare med en kannibalistisk søvngjenger og den danske «Flammen og Citronen»-kjenningen Ture Lindhardt i hovedrollen. «Eddie: The Sleepwalking Cannibal» når ikke helt opp til forbildene, men er fortsatt en kul, liten film. En morbid, svart komedie med sjenerøse doseer gørr, som burde glede de fleste med sans for lystige skrekkfilmer og morbid moro.

Den danske maleren Lars Olafssen (Thure Lindhardt) var i bedre dager feiret som et kunstgeni, men det siste tiåret har han stirret på et blankt lerret uten å få til noe som helst. Nå har han flyttet til den kanadiske småbyen Koda Lake for å jobbe som kunstlærer. Lars aner fred og ingen fare da han plutselig kjører ned et rådyr på veien. Han denger det halvdøde dyret i hjel med en kampestein, og gjør det med en entusiasme som er en smule foruroligende. Det er akkurat denne typen voldsomheter som har inspirert den abstrakte kunsten hans, men det døde rådyret er ikke nok til å kickstarte de kreative evnene til Lars. Han trenger sterkere saker for å male.

Skolens overlærer advarer Lars om at det er en mann ved navn Eddie (Dylan Scott Smith) i kunstklassen hans. En stum, utviklingshemmet kjempe som får lov til å være der fordi tanten hans er en av skolens store sponsorer. Og, som tittelen avslører: Eddie er en kannibal som går i søvne. Lars aner ikke noe om det, selvfølgelig. Ikke ennå. Så da Eddies elskede tante sovner inn, blir Lars presset til å ta vare på ham – og han aksepterer ansvaret mest for å imponere den søte lærerinnen Lesley (Georgina Reilly). Eddie er en mild og fredelig fyr, men Lars begynner å mistenke at noe er galt så fort han oppdager Eddie halvnaken i skogen midt på natten – med blod rundt munnen, og en halvspist hare liggende ved siden av seg i snøen.

Eddies problemer stammer muligens fra barndommen, da han var vitne til at faren ved et uhell kjørte over moren med en elektrisk gressklipper før han begikk selvmord. Ikke alle kan vokse opp til å bli Batman etter å ha mistet foreldrene under traumatiske omstendigheter, liksom. Noen reagerer på traumene ved å bli rabiate villmenn mens de går i søvne, uten å huske noen verdens ting når de våkner med blod rundt munnen. Eddies haremassakre inspirerer samtidig Lars til å gjenoppta malerkunsten for første gang mange år.

På radioen siterer en opera-DJ den gamle eventyreren Jack London: «du kan ikke vente på inspirasjon, du må jage den med en klubbe». Så neste natt misbruker Lars den godmodige kjempen Eddie til å få kverken på naboens plagsomme drittbikkje, som bjeffer hele natten. To fluer, og så videre. Problemet er at Eddie røsker i hjel den hissige naboen, også. Fremfor å gjøre det naturlige: kontakte politiet, forklare situasjonen og få Eddie tvangsinnlagt, gjør Lars noe veldig unormalt. Han begynner å male med frenetisk energi, og skaper et mesterverk. Deretter skuffer han likdelene inn i sorte søplesekker, og lagrer dem i fryseren sin.

Til Lars forsvar donerer han pengene han tjener på kunstsalget til skolen, som sliter med økonomien etter at tanten til Eddie døde. Igjen trolig mest for å imponere den søte lærerinnen Lesley, men allikevel. Eddies nattlige søvngjengermassakre er det beste som har skjedd Lars: plutselig hylles han for sin mesterlige kunst, han har kreativ energi og klarer dessuten å innlede et forhold til Leslie. Alt han trenger nå er bare litt mer inspirasjon, sånn at han kan male sitt ultimate mesterverk. Dårlige nyheter for vemmelige turister, fyllekjørere og alle andre som tilfeldigvis befinner seg innenfor rekkevidde når Eddie går i søvne.

Jo da, filmen blir etter hvert skikkelig voldsom, men alt er skildret med så mye humor at det er beint umulig å ta noe av dette særlig seriøst. «Eddie: The Sleepwalking Cannibal» har et stilig filmfoto, smidige produksjonsverdier og er av høy teknisk kvalitet. Men selv om filmen er unnagjort på under åtti minutter er det ikke riktig nok historie her til en hel film – bare omtrent tilstrekkelig for en skikkelig bra «Twilight Zone»-episode. Vi får aldri noen forklaring på hvorfor godmodige Eddie forvandler seg til en rabiat kannibal i søvne, men enkelte kilder hevder at han i originalmanuset egentlig var en varulv. Noe som forklarer litt mer, på et vis.

Jeg vil ikke påstå at «Eddie: The Sleepwalking Cannibal» er en fremtidig klassiker, og den strever i overkant hardt for å bli en kultfilm. Allikevel, dette er en jevnlig fornøyelig, eksentrisk indiefilm med bra skuespillere og en del oppfinnsomme ideer. Absolutt verdt tiden hvis du allerede er tiltrukket av tittelen, og en godbit hvis du har sans for abstrakt kunst, kannibalisme og lystig lemlesting av ufyselige sportsfiskere. P.S. ikke skru av filmen så fort rollelista begynner, da går du glipp et veldig morsomt sluttpoeng!

Jeg lurer forresten på om regissøren lot seg inspirere litt av disse gamle drive-in-filmene:

H.G. Lewis’ «Color Me Blood Red» (1965):

Roger Cormans «A Bucket of Blood» (1959).

«Hangover Square» (1945):

Og kanskje «Art School Confidential» (2006):

• Lei «Eddie: The Sleepwalking Cannibal» her!