Med overgangen til internett som preferert underholdningsmedium for en hel oppvoksende generasjon, har det blitt stadig vanskeligere å tjene penger på kulturprodukter. Det merket platebransjen først, og nå er filmbransjen for alvor i ferd med å oppdage at synkende dvd-salg får alvorlige konsekvenser.
I filmbransjen i Danmark har dette provosert fram en ny diskusjon. I dagens utgave av Politiken tar nemlig regissør Christina Rosendahl til orde for at bredbåndstilbydere som Canal Digital, GET og Telenor må være med på å betale når inntektene fra lovlig filmsalg synker. Teleindustrien tjener jo gode penger på at mange av oss ser mer eller mindre lovlig materiale via Youtube og piratkopierte produkter fra The Pirate Bay?
En egen avgift kan sikre at det også i framtiden lages gode danske dramaproduksjoner, som for eksempel «Forbrydelsen» (bildet over).
Hun mener teleselskapene bør betale fire kroner per bredbåndsabonnement i måneden, noe som vil kunne gi 300 millioner kroner i årlige inntekter som skal fordeles til dansk filmbransje.
– Dansk film eksisterer i et fintfølende system mellom markedskrefter og kunststøtte. Nå er forretningsmodellen flyttet over til de digitale plattformene, og det er ikke bærekraftig fordi de pengene som tjenes ikke gjeninvesteres i dansk film. Den inntekten man tidligere fikk fra dvd-salg tjenes nå av teleindustrien, som distribuerer vårt innhold. Mitt poeng er at det også ville vært interessant for dem å inngå partnerskap med oss, skriver Christina Rosendahl.
Dette likner jo litt på forslaget som det norske kulturdepartementet luftet før helgen, der muligheten for en særegen avgift på streaming ble diskutert. Forskjellen er bare at i Norge snakker man om en avgift per lovlige visning eller streaming, mens man i Danmark altså diskuterer en fast avgift per bredbåndsabonnement.
Klaus Hansen i den danske produsentforeningen støtter uansett forslaget:
– Når man ser på den profitten som teleselskapene har på distribusjon av innhold, kunne de absolutt vært med på å gi et bidrag. Gulroten er at dansk innhold også vil trekke folk over til teleselskapene, selv om vi selvfølgelig også er interessert i at folk ser dansk film på kino og dansk drama på tv. Uansett er det viktig at pengene går til produksjon som både kommer teleindustrien, produsentene og de kreative til gode, sier han.
Jakob Willer, direktør for Telekommunikationsindustrien, er – kanskje ikke så overraskende – kritisk til forslaget.
– I vår del av verden har vi blitt tatt med buksene nede, fordi vi ikke har klart å lage gode, lokale og lovlige streamingtjenester. Den danske film- og tv-verden hadde ikke forestilt seg at distribusjon over nettet ville bli allemannseie. Så har man ikke forberedt seg på hvordan man skulle håndtere disse rettighetene, sier han til Politiken.
Han mener at telekomselskapene slett ikke tjener mer penger om folk bruker nettforbindelsen sin til film og tv, siden tjenester som Netflix krever at man stadig forbedrer nettene sine for å gi kundene en god streamingopplevelse. Og slik utbygging er dyrt.
I stedet peker han på at tjenester som Netflix i stedet investerer direkte i produksjoner, som kommer rettighetshaverne til gode – som for eksempel norske «Lilyhammer».
Willer mener også at det blir galt om brukerne tvangsbetaler for innhold de ikke har bedt om. Og man kan ikke innføre en avgift på ulovlig piratkopiering, da det blir å legitimere en virksomhet som fremdeles bør være ulovlig.
I stedet mener også han at forretningsmessig innovasjon er svaret. Filmbransjen må bli mer opptatt av å tjene penger på nett og tilgjengeliggjøre produktene sine enn av å beskytte den eksisterende forretningsmodellen, mens tjenestetilbyderne har et ansvar for å bygge løsninger som er gode nok til at folk vil ha dem.
– Musikkbransjen var først med streamingtjenester som Spotify, og nå kommer tv og film løpende etter med tjenester som Netflix. All erfaring viser at lovlig streaming er den mest effektive måten å bekjempe piratkopiering på, sier han.
For ordens skyld: Bloggen du leser nå er tilknyttet video on demand-tjenesten Comoyo.
