Ny uke, nye intriger på «Downton Abbey».
Ukas episode byr på en grandios bursdagsfeiring, et overraskende musikalsk innslag, et mystisk brev og klining i mørke kjellerkroker.
Det er egentlig ingenting å vente på – la oss bare sette i gang med ukas oppsummering!
Ukas Maggie-moment:
Maggie Smith stråler i denne sjette episoden, og har en kostelig feide gående med erkefiende/bestevenninne Isobel Crawley om tillit, gartnerlærlingen Peck og en forsvunnen brevkniv.
Begge har de sine triumfer og tapte slag i løpet av kampen, men selv om Isobel til slutt er den som løser brevknivmysteriet, er det Violet som får det siste ordet når hun gjør Isobels fordomsfullhet til skamme.
Violet ser herlig selvtilfreds ut når hun kan avsløre for Isobel at unge Peck allerede har fått jobben tilbake:
Den slagkraftige fruen er også i sitt ess under Lord Granthams bursdagsfest, hvor Evelyn Napier spør henne hva hun synes om jazzbandet:
Napier: Is this your first experience with jazz, Lady Grantham?
Violet: Oh, is that what it is? Do you think anyone of them know what the others are playing?
Ukas Molesley-jobb:
Når Molesley får ferten av at Alfred er på vei til London for å gå på kokkeskole allikevel, halser han opp til Downton så kjapt han bare kan, i god tro om at jobben som footman nå har hans navn skrevet på seg.
Det har den imidlertid ikke.
Carson har nemlig sett seg like lei av fyren som jeg har, og mener han er en utakknemlig, kravstor kløne som ikke er kar nok til å jobbe på et ærverdig gammelt gods som Downton Abbey, og kan pelle seg tilbake til nærmeste grøft.
Heldigvis for Molesley er det ikke Carson, men Mrs Hughes og Mrs Pathmore som egentlig styrer showet i kjellergangene på Downton Abbey, og med slu kvinnelist overtales Carson til å la Molesley få prøve seg allikevel.
Fint for Molesley, ganske kjedelig for oss.
Ukas samtidskommentar:
I mangel av en annen naturlig forklaring på hva Fellowes vil si med den stadig mindre engasjerende Molesley-historien, tolker jeg den like godt som en kommentar til de dårlige økonomiske tidene i Storbritannia og Europa.
Kanskje Molesley skal fungere som en moralsk pekefinger mot alle innvandrerne som kommer til Storbritannia på grunn av den europeiske krisen?
Den nåværende britiske regjeringen er ikke akkurat kjent for sin hjertevarme mot oss utlendinger og truer stadig med å kaste oss ut alle som en, hvis vi ikke jobber og betaler skatten vår.
Hva om tradisjonalisten Fellowes er i lomma på Cameron, og har fått i oppdrag å bruke den uendelig populære søndagsunderholdningen til å si at uansett hvor hardt de økonomiske tidene har truffet deg, så er det bare å bite tenna sammen og godta alle denne verdens Carsoner?
Ukas nyvinning/moderne innslag:
Det er kanskje ingen nyvinning, men jeg er likevel fascinert av hvordan dating plutselig blir så pop på Downton. «Alle» er på date denne uka – i alle fall Ivy og Jimmy, og Anna og Bates.
Jimmy og Ivy drar endelig på sin lenge omtalte teaterdate, og Jimmy håper kvelden vil ende med et kyss – eller mer.
Det er imidlertid Ivy lite interessert i, og daten avblåses på en benk, med en forsmådd Jimmy og en hissig Ivy.
Slik sett går det i alle fall en smule bedre på Anna og Bates sin date på en fancy restaurant, men også der er det slinger i valsen. For kan ting noen gang bli som før, etter det Anna har vært igjennom?
Beste herskap-tjener-øyeblikk
Alfred mottar overraskende brev hvor han tilbys plass på kokkeskolen allikevel, og setter kursen mot London, The Ritz og franskmannen med de spisse ørene allerede neste dag.
Men ikke før han har holdt en sentimental tale foran herskapet, og takket dem for alt de har gjort for han.
Jaja, Alfred, du har aldri vært den skarpeste kniven i skuffen, men var det virkelig vanlig for unge menn å komme med følelsesmessige utbrudd som dette foran arbeidsgiverne sine for nærmere hundre år siden?
Ukas trekantdrama i firerbanden
Daisy er så sinna, så sinna fordi Alfred skal til London. Hun legger skylda ene og alene på Ivy for at han drar, selv om også Alfred selv gjør det klart og tydelig at det aldri i livet kan bli de to.
Ivy er på sin side ikke nådig mot Jimmy nå som det har vist seg at han er en «player» som bare var snill mot henne fordi han håpet det skulle lede til sengekos.
Å, ungdommen før i tida! For noen intrigemakere og kjærlighetssyke tullinger de var.
Men! Ukas utvikling i firerbanden, med Alfred som sikter mot stjernene i MasterChef, gir rom for å håpe på mindre Daisy-sutring og en mindre selvgod Jimmy fremover. Det er aldri så vondt at det ikke er godt for noe, si.
Ukas overraskelse:
Rose sitrer av forventning før lord Granthams bursdagsfeiring, siden hun har skaffet en ordentlig overraskelse, helt på egen hånd.
Og ja – du gjetta riktig! Det er hennes gamle venn Jack Ross som dukker opp, ulastelig antrukket som alltid, med smør i stemmen og et smil som kan få en hver rose til å slå ut i full blomst.
Downton-klanen tar overraskelsen med stoisk ro, og befester dermed posisjonen som 1920-tallets mest liberale familie. En homofil tjener? Ikke noe problem! En svart jazzsanger? Bring him on!
De eneste som snurper litt på nesa, er overraskende nok Violet og Edith:
Ukas brev:
Selv om Rose vinner bursdagsoverraskelses-prisen, er det et mystisk brev til Edith som stikker av med prisen for episodens mest spennende innslag.
For hva er det som står der som gjør Edith så ute av seg?
Og hvorfor sier hun ingenting om det til pappa Grantham?
Er hun gravid?
Og hva i all verden har skjedd med elskeren Michael, som hun har fått beskjed om at faktisk ble sett i München da han først ankom byen, men som nå er sporløst forsvunnet?
Aiai, her er det duket for drama og tårevåte gjensyn i årets juleepisode, dere!
Ukas nye karakterer:
Den sjarmerende ungkaren Evelyn Napier vender tilbake til Downton – denne gang sammen med kollegaen Charles Blake (Julian Ovenden).
Jeg lurer på om Brendan Patricks visste da han tok rollen at han for alltid skulle spille han litt kjedelige fyren som tok med seg kjekkere venner hjem til isdronningen Mary?
Napier var tross alt mellommann i flørten mellom Mary og den uheldige tyrkiske attachéen i sesong én, og selv om Charles Blake og Mary ikke umiddelbart blir bestevenner (snarere tvert i mot!), er det helt tydelig kjemi i lufta mellom dem allerede nå. Og det kan jeg like!
Episoden oppsummert med > 140 tegn og en hashtag:
Fellowes Downton Abbey vs. Luhrmanns The Great Gatsby: 1- 0 #battleoftheswingingtwenties¨
LES OGSÅ:
Downton Abbey s04e05: Alfred prøver seg som deltaker i Masterchef mens Mary smiler og griner
