• Comoyo har sluppet «Sønner av Norge» på vod ti dager før den er ute på dvd, og i den forbindelse gjør vi litt ekstra redaksjonell stas på filmen. Her har vi spurt regissør Jens Lien om hvilke filmer som inspirerte ham:

– Da jeg vokste opp var «Breakfast Club» (bildet til venstre i toppen) (1985) av John Hughes veldig stor. «Pelle Erobreren» (bildet til høyre i toppen) (1987) av Bille August er vel også en slags oppvekstfilm, selv om den vel kanskje ikke er noen typisk coming-of-age-historie som «Sønner av Norge», sier Lien.

– Den kanadiske «C.R.A.Z.Y» (2005) av Jean-Marc Vallée er jo også glitrende. Men den filmen som  kanskje inspirerte meg mest til å begynne å lage film i det hele tatt var «Stranger than Paradise» (1984) av Jim Jarmusch.

– Hvilket tiår synes du gjør seg best på film, rent estetisk?

– Jeg liker 60-tallet, det har en særegen kulhet ved seg. «Mad Men» er jo kanskje det fremste eksemplet på det. Denne estetikken passer ekstremt godt på film. David Lynch har uttalt at når han er ute etter en tidløs stemning i en film så bruker han 50- og 60-tallsestetikk, sier Lien.

– Mange som lager film om en bestemt tidsperiode har en tendens til bare å bruke gjenstander fra det tiåret filmen foregår. Men det var jo ingen som bare hadde 50-tallsmøbler på 50-tallet, de var i så fall ufyselig rike.

– Nettopp! Vi hadde for så vidt samme problemstilling da vi spilte inn «Sønner av Norge» på Rykkin også. Denne filmen er jo lagt til slutten av 70-tallet, men folk hadde ikke moderne møbler på den tida heller. Folk har eldre møbler enn tiden de lever i.

– En annen måte å knytte en film opp mot en bestemt epoke er jo ved bruk av musikk. Hvilke filmer vil du nevne i den sammenheng?

– «Trainspotting» (1996) har jo et fantastisk soundtrack. Tarantino er jo kanskje flinkest i klassen til å sy sammen unike spillelister til filmene sine, og Wong Kar Wais «2046» (2006) har et glitrende soundtrack med mye gammel musikk, sier Lien.

– Men jeg er mer opptatt av komponistene. Jeg liker egentlig bedre filmscore enn popmusikk i filmene. Sergio Leones filmer med Ennio Morricone, og ikke minst «Taxi Driver» (1976) med det fantastiske scoret av Bernhard Hermann. Jeg liker også soundtracket til «Requiem for a Dream» (komponert av Clint Mansell, fremført av Kronos Quartet). Og scenen i «Donnie Darko» der Tears for Fears’ «Head over Heels» spilles er nydelig.  Ellers kan det jo sies at Stanley Kubricks bruk av klassisk musikk setter standarden. Bruken av Strauss i «2001» (1968) og Beethoven i «A Clockwork Orange» (1971) taler for seg selv.

Jens Lien har den siste tiden reist rundt i verden på ulike festivaler med «Sønner av Norge». Mottakelsen har jevnt over vært veldig bra.

– Vi var i Palm Springs i California nå sist. Der fikk vi en kjempegod mottagelse, sier han.

–Amerikanerne er jo veldig entusiastiske, men også ekstremt opptatte av familieverdier. Derfor fikk de sjokk av Sven Nordins karakter i filmen. Amerikanerne er mer vant med at et tydelig skille mellom gode og onde karakterer. Jeg snakket med en psykolog etter en visning, og hun var helt rystet, sier Lien.

  • Her kan du leie «Sønner av Norge»

På filmfestivalen i Toronto i høst var det også kjemperespons.

–Den ble utsolgt i alle salene, med hundrevis av folk i kø som ikke fikk billetter. Johnny Rotten var med over. Han er jo herlig frekk og hyggelig på en gang, for å si det sånn.

–Da vi hadde en Q & A etter premieren skjelte ut folk som stilte spørsmål han ikke likte. De som prøver å smiske med ham får høre det, avslutter regissøren.

Da vi snakket med Lien satt han for øvrig på toget på vei til filmfestivalen i Göteborg, der «Sønner av Norge» er med i hovedkonkurransen.

Filmen skal settes opp på svenske kinoer, men da med ny tittel: «Revolt».

I denne bakomfilmen kan du for øvrig se Jens Lien og flere snakke om innspillingen av «Sønner av Norge»: