• Se episoden på Comoyo View nå!
Smekk en mygg. Ta en tett barbering. Kutt opp litt bacon. Stek et egg. Kok opp kaffe. Press deg litt blodappelsinjuice. Husk tanntråd. Knyt skolissene. Ta på t-skjorte – og heng med på recap av episode fem.
Da vi sist så Dexter (Michael C. Hall) og Debra (Jennifer Carpenter) hadde de en koselig kjøretur, som endte med en abrupt utforkjøring. Et heller mislykket forsøk på selvmord/søskendrap fra Debras siste, som endte med at hun ombestemte seg i siste liten – og redde broren fra å drukne.
På tide med litt familieterapi med dr. Evelyn Vogel (Charlotte Rampling), som sliter litt med å få søsknene til å åpne seg opp. Dexter er veldig bitter, naturlig nok – og føler ikke at det faktum at søsteren reddet livet hans teller, siden det tross alt var hun som prøvde å drepe ham. «You almost left my son an orphan! Harrison, who’s gonna take care of him? Who?».
Interessant at det første psykopaten tenker på er sønnen sin. La gå at han er en smule selvrettferdig: «All I’ve done my whole life is try to take care of you, to protect you. So I’m not perfect! You think it’s easy being your brother?!».
Dette minner mer om ekteskapsrådgivning enn søskenterapi, der dysfunksjonelle Debra og Dexter snakker rundt hverandre uten å kommunisere i det hele tatt. Alt ville sikkert ha løst seg hvis de bare hadde gitt slipp på alle hemninger og ligget sammen.
Deb unnskylder seg med at hun har befunnet seg i en tåke, og Dexter ikke skjønner hva hun har gått igjennom. Dexter er skikkelig forurettet: «No, I don’t understand! Haven’t you heard anything she’s said? I’m stupid that way, my brain is limited. So when my sister tries to kill me for some reason it doesn’t make sense!».
Dr. Vogel påpeker at folk som lider av posttraumatisk stress-syndrom kan bevege seg som i en mental tåke. Debras forklaring på drapsforsøket: «I was fuckin’ traumatized by all this shit!». Dexter er fortsatt snurt: «Yes, so try to kill us both, that solves everything». Dr. Vogel mener at Debra nådde bunnen med drapsforsøket, og det faktum at hun reddet Dexter var hennes første skritt mot bedringens vei.
Dexter har fått nok av dem begge, og er så syrlig at det drypper av ham: «Great, I’m so fucking happy for you. You know, I was trying to catch a serial killer before you tried to drown me. If it’s ok, I think I’m gonna get back to that – which according to you is all I’m really good for». Det siste et lite stikk til Vogel.
Så forlater han terapitimen med en bitter: «To hell with both of you. Don’t forget to write all this down». I løpet av seriens åtte sesonger tror jeg aldri vi har sett Dexter så såret, forurettet, bitter og forbanna før. En masse sterke følelser fra en mann som i følge Dr. Vogel er en følelseskald psykopat uten empati og innlevelsesevne. Hvor mange flere beviser trenger denne dama for at teoriene hennes er totalt gale?
Dexter er drit lei alt som har med familie å gjøre, og vier oppmerksomheten til å finne seriemorderen A.J. Yates. Noe som ikke er så lett, siden sønnen Harrison maser om å få se tegnefilm, Debra stadig legger igjen «kan vi snakke sammen?»-meldinger på mobilen og nannyen Jamie Batista (Aimee Garcia) prøver å koble Dexter med den single nabojenta Cassie. Ikke fred å få.
Heller ikke på jobben, der Dexter umiddelbart blir innkalt til briefing-rommet. Vince Masuka (C.S. Lee) er strålende glad, fordi han har fått bekreftet at Niki (Dora Madison Burge) virkelig er datteren hans. Og det har alle på Miami Metro litt vanskelig å for å begripe. Millers (Dana L. Wilson) reaksjon er mest artig: «That beautiful girl came from you? That poor, sweet child».
I et lyst øyeblikk påpeker Joey Quinn (Desmond Harrington) at det kan være et dårlig tegn at slektninger plutselig dukker opp etter så lang tid. Da kan de være ute etter penger, et sted å bo – eller eventuelt en nyre.
Løytnant Batista (David Zayas) er på sykehuset for å avhøre Yates’ knivstikkingsoffer Janet Thornton, så Quinn har tatt over dagens briefing – trolig som en generalprøve før han eventuelt forfremmes til sersjant. Dagen sak er fortsatt mordet på Norma Riviera, som ble funnet ihjelslått i forrige episode. Hovedmistenkte er Rivieras sjef Edward Hamilton, en velstående forretningsmann hun hadde et hemmelig forhold til. Så nå skal Quinn og Dexter oppsøke denne Hamilton for å få en rettspålagt DNA-prøve. Visepolitisjef Tom Matthews (Geoff Pierson) påpeker for Quinn at Ed Hamilton er en rik «venn av politietaten», som bør behandles med diskresjon og silkehansker. Hint. Muligens for å føle seg frem til om Quinn lett lar seg manipulere, eller eventuelt for å føkke opp hans sjanser for å bli sersjant. Vi får se.
Ed Hamilton innrømmer umiddelbart at han hadde et forhold til husholdersken Norma, men hevder han brøt all kontakt med henne så fort kona hans oppdaget utroskapet. Og det gjør jo umiddelbart kona hans til en mistenkt, men den tenårige sønnen deres Zach (Sam Underwood) har et så ondt oppsyn at min mistanke umiddelbart faller på ham.
Særlig da denne guttungen slår av en prat med Dexter på veien ut, og spør ham om mordåstedet med intense øyne. Jepp, han drepte dama – garantert! Før Dexter går inn i bilen slår Zach fast at: «For what it’s worth, you’re wasting your time investigating my dad. He’s an asshole, but not a killer. In my family that’s about as good as it gets». Skyldig, sier jeg! Skyldig!
Dr. Vogel hører på «Make Your Own Kind of Music» med Mama Cass da Yates (Aaron McCusker) plutselig slenger et bord rett gjennom stuevinduet, hopper inn – og grabber tak i henne. Skvatt, jeg.
Deb besøker Evelyns leilighet tidsnok til å se den knuste glassruta. Batista har i mellomtiden oppdaget seks lik begravet foran huset til Yates, dekket av hver sin rosebusk. Ofrene har fått brukket tærne en etter en, noe som forklarer episodens tittel «This Little Piggy» – etter barnereglen med samme navn.
Så kommer Debra for å fortelle Dexter at Vogel har blitt bortført av Yates. Hun foreslår at de slår seg sammen for å finne henne, men Dexter er ikke overbevist. Det gikk jo ikke strålende bra sist gang jobbet sammen. «You can hate me for the rest of your life, but for right now can we just set that aside until we know that she’s ok?». Dexter understreker at han ikke hater søsteren, noe som leder til en lang og ladet stillhet. Skal de kysse, nå?
Nei. Men Debra forteller at hun reddet livet til Dexter i siste sekund fordi «I couldn’t imagine my life without you in it». Endelig en forsoning på gang? Dexter ser litt lettet ut, men er ikke helt overbevist: «So now what? Everything just goes back to normal?». Debra rister på hodet: «It was never normal». Hun virker roligere og mer balansert nå. Ikke noe kurerer PTSD som et mislykket drapsforsøk, I guess. Så Dexter og Deb slår seg sammen for å finne Vogel, og et bra sted å starte jakten er med leilighetene Yates har installert telenett i den siste tiden – kanskje en av dem står tomme? Ville jo ha vært et perfekt sted å gjemme seg med et gissel.
Det er påfallende at Dr. Vogel og Yates ser ut til å kjenne hverandre. Han er rasende fordi hun har sendt en fremmed mann for å ransake hjemmet hans, og planen er å lokke til seg Dexter. I mellomtiden avhører Quinn og Miller et vitne som stadfester det vi allerede visste: at psychosønnen Zach Hamilton befant seg på åstedet like før Norma Riviera ble drept. Masuka har også tid til en liten prat med datteren Niki, som forteller at hun oppsøkte faren fordi hun skal begynne å studere i Miami, og fordi moren hennes akkurat døde. Og muligens litt fordi hun trenger penger. En pussig detalj at kjolen hennes har nesten identisk mønster med Masukas glorete skjorte.
Quinns vitne har plutselig mistet hukommelsen, og han mistenker at Hamilton sr. har bestukket ham. Visepolitisjef Matthews foreslår at Quinn bare glemmer å dra psykosønnen Zach inn til avhør, og i samme slengen gjerne glemmer hele Hamilton–familien. Men det kommer han neppe til å gjøre, kjenner vi Joey rett. Debra har rekruttert sjefen Jacob Elway (Sean Patrick Flanery) til å lokalisere Yates, uten å fortelle ham hvorfor.
Jeg er fortsatt ikke helt sikkert på hvorfor Elway er med i denne sesongen, men regner med at han får en funksjon etter hvert. Muligens som Debs nye elsker. Så kommer Masuka på besøk, og han vil hyre inn Deb for å gjøre en bakgrunnssjekk av den nye datteren hans. Bare for sikkerhets skyld, siden hun virker litt for god til å være sann.
I alt dette oppstyret hadde Dexter naturligvis glemt at Jamie arrangerte en middag med naboen Cassie (Bethany Joy Lenz) – dessuten en dobbeldate med Quinn. Dexter melder seg ut, og har ikke tid til sånt fjas akkurat nå. Han har jo en reservemord å redde, og en sprøyte gal seriemorder å spore opp. Jamie hører imidlertid ikke på det øret, og tvinger Dexter til å holde seg hjemme.
Hvis han ikke deltar på middagen sier hun opp jobben som Harrisons barnevakt. Dexters indre monolog summerer opp situasjonen som: «Serial killer bested by one-hundred pound nanny». Heldigvis er Cassie veldig forståelsesfull, og har null problemer med at Dexter forsvinner «på jobb» like etter at de har spist. Godjenta, det. Håper hun ikke ender opp med å bli seriemyrdet, eller noe sånt.
Dr. Vogel er fortsatt i live, og bruker psykologiutdannelsen for alt den er verdt i et forsøk på å blidgjøre Yates. Han ble brutalt mishandlet av moren sin, så det er trolig at han dreper for å hevne seg på henne. Akkurat dette med sko-fetisjen får vi også et svar på: han hørte morens høyhælte sko mens han gjemte seg livredd under sengen. Litt gratis-terapi forhindrer ikke at Yates prøver å klippe av tærne til Vogel.
Hun rollespiller som moren til Yates, og fiker ham strengt rundt til han skjerper seg litt.
Deb og Dexter ankommer akkurat tidsnok til leiligheten til å finne Vogel kneblet i andre etasje. Uskadd, og lettere rystet. Yates gjemmer seg under sengen som i barndommen, og gjør seg klar til å kutte av Deb akilleshælen da Dexter spidder ham gjennom sengen – med en gardinstang! Wow. Alternativ tyrefekting. Han kunne i det minste ha viftet et rødt tørkle foran fjeset hans først. Debra har ikke noe problem med dette i det hele tatt: «No, I’m good! Let’s clean it up and get outta here».
Dr. Vogel tror at hele «Hjernekirurg»-saken nå er avsluttet, men neppe. Hun er stolt av å se at Deb og Dexter har funnet tilbake til hverandre, til tross for at hun har jobbet iherdig for å forhindre det. Debra smiler forsiktig: «Well, the family that kills together…».
Betyr det at krisen mellom Debra og Dexter er over, eller vil dette bare lede til noe mer forferdelig? Det gjenstår å se, men for nå ser det ut til at forholdet deres er mer eller mindre reparert – og de akter å holde sammen. Som Debra sier: «We never really had a choice. If anyone really knew us they would run, screaming…». Dexter dumper liket til Yates fra båten sin, sånn som han har gjort et hundretall ganger tidligere. Men denne gangen er Debra og Dr. Vogel med på ferden. «I wanted to be with family», sier Dexter før han vinker farvel for denne uken.
Så du også mikrofonen? Nesten en happy ending, men sikkert bare stille før stormen. Det gjenstår jo fortsatt sju avsnitt. Uansett en solid, tett episode som avslutter en del elementer, mens andre åpnes opp. Aldri i verden at Yates var «Hjernekirurg»-seriemorderen, som vi jo allerede har sett er en mystisk skikkelse som manipulerer andre mordere til å drepe for seg.
Det er også påfallende at Dr. Vogel hører på «Make Your Own Kind of Music», som Mama Cass Elliot spilte inn i 1969. I andre episode hørte vi jo at «Hjernekirurgen» spilte akkurat samme låt mens han/hun manipulerte seriemorderen Sussman til å drepe med plastpose. At denne låta dessuten er godt kjent fra tv-klassikeren «Lost» er trolig bare en tilfeldighet, med mindre Desmond Hume viser seg å være «Hjernekirurgen»:
Vi ses uansett neste uke!
GØRR: Minimalt. Vi får se noen av Yates mumifiserte ofre, og Dr. Vogel fiker Yates litt rundt før Dexter spidder ham på gardinstang. Men ingenting er særlig brutalt.
SEX: Nada!
BODYCOUNT: 7. Bare gardin-Yates, samt de seks ofrene som ble graved opp i hagen hans.
FERSKE FOLK: Ed Hamilton, og ikke minst hans psykosønn Zach.
DEBRA’S FUCK–O-MATIC: Ikke så mange stygge voksenord denne gangen, heller.
BESTE REPLIKK: «Serial killer bested by one-hundred pound nanny».
BESTE SCENE: Den innledende parterapien mellom Dexter og Debra var skarpt skrevet og sterkt spilt. Lurer på om Michael C. Hall og Jennifer Carpenter kunne dra frem en del såre følelser fra skilsmissetiden her?
FORHOLDSVIS FUN FACTS:
På et punkt i episoden kaller Debra sjefen Jacob Elway en «saint». Stemmer bra. Sean Patrick Flanery var jo en av hovedpersonene i kultrullen «The Boondock Saints»:
Nå som «Dexter» ruller mot slutten slippes hele serien på Blu-ray i USA i november, i en temmelig spesiell «The Complete Series Collection Exclusive Gift Set». Kanskje midt i blinken hvis du har sonefri Blu-ray-spiller, og rundt kr. 2300.- til overs. Personlig synes jeg at «Blood Slide»-versjonen ser mye coolere ut.
Her er ukens offisielle «Dexter»-podcast:
Seriemord og iskrem i perfekt synergi! Markedsfolk, ass:
KARAKTER: 8 av 10 sylskarpe gardinstenger i ryggen på Yates.
