• Denne episoden av «Dexter» kan du se hos Comoyo View, som nå er ute i åpen betaversjon. De to første månedene er gratis, deretter koster abonnementet kr. 99,-

Let’s recap, bitches! Ukens episode har tittelen «Scar Tissue», og det spiller trolig på den oppskrubbede sjelen til Debra Morgan (Jennifer Carpenter).

Deb har en visjon av den skjebnesvangre kvelden hun plaffet ned Maria La Guerta, men i denne versjonen skyter hun isteden i hjel broren Dexter (Michael C. Hall). Bare en fantasi, mens Debra funderer på hvor annerledes livet hennes hadde vært hvis La Guerta hadde fått leve.

Hun er tilbake i shipping–kontaineren skuddene falt, og for en sjelden gangs skyld er hun ikke drita full. Debra har kommet hit sammen med Dr. Evelyn Vogel (Charlotte Rampling), som en del av terapien deres. Deb nekter å snakke om tragedien som utspilte seg her, og nekter samtidig for at hun fortrenger disse traumatiske hendelsene.

Dr. Vogel tilnærmer seg problemet fra en annen synsvinkel: «You know, Dexter’s need to kill was born in a container much like this one, and he’s been trapped inside its walls ever since. As a psychopath he will never be able to break free, but you can».

Debra forteller at hun stadig fantaserer om at hun skjøt Dexter isteden for La Guerta, men er ikke sikkert på hva hun føler om det: «Better… Worse… I don’t fuckin’ know!».

Ukens første fuck fra Deb, men langt fra den fuckin’ siste. Vogel prøver å få Debra til å skjønne at ingen alternative hendelsesforløp den natten ville ha endt med et lykkelig utfall. Å drepe Dexter ville bare ha gjort Debra enda mer knust. Å arrestere Dexter ville ha garantert adoptivbroren en dødsdom.

Hadde de prøvd å rømme sammen ville Debra før eller senere ha blitt arrestert, og Dexter ville fortsatt blitt dødsdømt. Alle utveier ender opp på samme sted, eller eventuelt med noe enda verre.

«You’ve become so obsessed with the life you’ve taken that you’ve forgotten the life you saved!». Debra mener Vogel forsvarer Dexter fordi hun skapte ham, så de har åpenbart hatt en lang alvorsprat etter slutten av forrige episode. Sist vi så Debra var hun jo døddrukken, bedøvet, bevisstløs og lenket til sofaen sin med håndjern – etter et mislykket forsøk på å tilstå for mordet på La Guerta.

Det tar ikke mange minuttene før Debra desper igjen: «What if I don’t want to get better?! Why the fuck should I even trust you!? Why the motherfuck do you even care?!!». Tisk, bruke innestemmen.

Etter at Debra brøler disse spørsmålene rett i fjeset på Vogel, spør den eldre damen tørt: «Are you upset? Good. At least you’re no longer avoiding your feelings». Terapitimen er over for i dag.

Forresten interessant at «previously on Dexter»–åpningen inkluderte et raskt klipp fra en eldre episode, der Tom Matthews (Geoff Pierson) forteller Dexter at faren hans begikk selvmord. Betyr det at vi snart får vite at Harry egentlig døde under mer mystiske omstendigheter – eller muligens ble myrdet? Hmm.

Akkurat dette med Harrys død har vært en greie vi aldri har fått særlig mye informasjon om, så jeg vil bli forundret om dette ikke blir utforsket nærmere i denne finalesesongen. Og siden Tom Matthews stadig dukker opp mistenker jeg at han har en sentral rolle i den store sammenhengen.

Dexter holder seg travelt opptatt med å fotografere et nytt mordåsted: en enslig kvinne som har blitt dengt i hjel av en person hun trolig kjente.

Angel Batista (David Zayas, som rimer på bajas) kan samtidig gi Joey Quinn (Desmond Harrington) gode nyheter: han passerte sersjanteksamen med glans. Gratulerer! Quinn er fortumlet: «I’ve just never been this happy to get back a positive test before!». Grisegutten.

Angels eneste respons: «What does my sister see in you?!», og han ser oppriktig forvirret ut.

Dexter kan fortelle Quinn en annen gladnyhet: at Debra er i terapi, og vil bli helt frisk – men det ser ikke ut som om han selv er helt overbevist. Med god grunn, for i sitt daglige morgenmøte med dr. Vogel kan reservemoren fortelle at Dexter fortsatt er hovedfokuset for søsterens lidelser.

Det har gått en uke siden Debra sjanglet inn på politistasjonen for å tilstå, og Dexter har ikke sett henne siden.

Vogel føler det er best at han holder avstanden, og er ikke sikker på om Deb har truffet bunnen ennå. Hun prøver også å forbedrede Dex på at det er en god mulighet for at Debra aldri vil fikse å ha ham tilbake i livet sitt – men det er en mulighet han nekter å godta, og klamrer seg fortsatt til søsteren som en livbøye.

Dexter har forresten funnet den neste mistenkte i «Hjernekirurg»–saken, en forhenværende Vogel–pasient ved navn A. J. Yates (Aaron McCusker). Han hadde et voldsomt temperament i oppveksten, men har nå en helt alminnelig jobb som telemontør. Det eneste snodige er at Yates har et svært arr i bakhodet, muligens et memento fra Vogels «ukonvensjonelle terapimetoder».

Pussig at hun ikke nevnte denne detaljen under møtet.

Evelyn Vogel tar i bruk langt mer konvensjonelle metoder for å behandle Debra, heldigvis. Deres terapi ser ut til å bestå av lange samtaler, løping på tredemølle, jevnlige te–pauser og et totalt fravær av fyll, piller eller pulver. For sikkerhets skyld har Debra flyttet inn hos Evelyn, sånn at hun ikke triller av vannvogna og gjør noe dumt igjen.

Virker jo logisk, siden Vogel har en seriemorder etter seg. Eller, vent…

Vogel forteller uansett at Debra minner henne mye om pappa Harry (James Remar), og det er mulig derfor hun er urolig. Harry endte jo opp med å begå selvmord, eller det er i alle fall hva vi har blitt fortalt.

Som et ledd i terapien får Debra også se de gamle videoopptakene av pappas samtaler med Vogel. Dette er et opptak vi ikke har sett før. Harry virker stressa her, dypt urolig over at Dexter er i full ferd med å bli en seriemorder – og hva som vil skje hvis «The Code» ikke holder ham i sjakk.

«What if this is all a horrible mistake?». Målet er å bevise for Debra at pappa slet med akkurat de samme moralske dilemmaene som hjemsøker henne nå. Vogel staver ut poenget: «Debra, Harry did not make a mistake saving Dexter’s life, and neither did you. That night in the container Dexter was being exactly who he was meant to be, and so where you: the loving sister».

«Ding dong». Så ringer det på døren, og der står Dexter.

Ikke for å treffe Debra, men for å konfrontere Vogel om hva hun hadde å gjøre med operasjonsarret Yates hadde i bakhodet. Vogel hevder at hun mistenkte at Yates hadde en hjerneskade som kunne ha forårsaket voldsomme utbrudd, så hun anbefalt hjernekirurgi – men Evelyn hevder at hun ikke ante om hvorvidt de nye legene hans fulgte hennes anbefaling.

Den virkelige grunnen til at Dexter kommer på besøk er for å bønnfalle Vogel om å få Debra til å tilgi ham. «I need her in my life!».

Nok et følelsesutbrudd som motbeviser Vogels psykopatteorier, og som får henne til å stusse litt. Hun forsikrer Dexter atter en gang at han ikke er noe monster, og rasjonaliserer bort følelsene hans for å få dem til å passe inn i diagnosen hun allerede har stilt.

«Dexter, a monster by definition is outside of nature. You’re a part of the natural order of things. With purpose and value, and a right to exist. When you come to accept that, you’ll no longer be dependent of Debra, or anyone’s validation».

Men før det skjer har Dexter et oppdrag å utføre. Siden ingen på politistasjonen ser ut til å stusse på at han i snitt jobber en halvtime daglig, bryter han seg inn i huset til Yates. Nei, han har heldigvis heller ikke boligalarm, så Dex dirker seg inn på noen sekunder.

Ikke noe unormalt her. Rent bortsett fra at Yates har et skap fullt av damesko, og spionerer på Dexter via skjulte overvåkningskameraer – som han ser på monitorer i et hemmelig rom i kjelleren.

Mens Dexter snakker med Vogel over telefon på høyttaler, lister Yates seg stilt på tå opp mens han hører hele samtalen. Så lister Yates seg tilbake ned i kjelleren igjen, der han har en kvinne kneblet og bundet. Akkurat, ja.

Dette er enda en av Vogels seriemordere, men det gjenstår å se om han er selveste «Hjernekirurgen» – eller bare en helt vanlig, standard A4–seriemorder. Siden Yates bare ser ut til å drepe damer tipper jeg at han bare er en avledningsmanøver før den virkelige hjernekirurgen viser seg.

Hjemme møter Dexter den nye, single naboen Cassie (Bethany Joy Lenz) i 4B, som har kommet innom for å låne vaskepulver – og vi hadde neppe møtt Cassie hvis hun ikke hadde en funksjon her. Forhåpentligvis ikke som et fremtidig mordoffer.

Dexter oppdager også at sønnen Harrison har fått en usynlig lekevenn: elefanten Dan, som liker pannekaker. Jeg tviler på at pappas «dark passenger» har en snabel, så sikkert ikke noe å bry seg om.

Quinn feirer sersjanteksamen sammen med kjæresten Jamie (Aimee Garcia) på Angels bar, da han overhører noen politifolk som snakker dritt om Debras fyllekjøring. Fremfor å overse alt sammen, unngå bråk og fortsette feiringen – ender Quinn opp i et skikkelig slagsmål med de spydige kollegaene.

Jaime blir selvsagt snurten igjen, og straffer ham med litt S/M mens de har «make–up sex». Det digger Quinn litt, den kåte luringen. Sikkert mens han lukker øynene og tenker på Debra.

Dr. Vogel har bestukket Debra med en øl, sånn at hun blir med tilbake til containeren La Guerta ble drept i. Vogels teori er at Debra har låst seg selv mentalt inne her siden drapet, så nå låser hun dem begge inn i kontaineren. Terapien sin, det.

Kanskje Debra kan fortelle hvordan alt hadde vært så mye bedre hvis hun drept Dexter isteden for La Guerta? «She was your co–worker, your friend. Why didn’t you just stay at the party and let Dexter take care of everything?.

Debra hevder hun måtte stoppe Dexter, mens Vogel fortsetter konfrontasjonen: «But Dexter can’t help what he is. He has no conscience, unlike you. You knew the moment you pointed that gun at La Guerta, it was wrong. And still you pulled the trigger! You shot a woman in cold blood! You let her bleed out, and did nothing! You shot an innocent woman for simply doing her job!».

Debra svarer spakt at hun gjorde det for Dexters skyld.

Vogel legger in støtet: «And that’s what terrifies you the most. You so desperately want to believe that if you had just shot Dexter, then you wouldn’t have to face the hard truth. That if you had to do it all over again, you’d still choose him. Because in your heart you know you’ll always choose Dexter!».

Debra begynner bare å gråte stille. Et lite gjennombrudd? Et sammenbrudd? Med henne er det aldri godt å si. Den eneste måten Debra kan komme forbi dette traumet er å innse at hun er et godt menneske, som ble tvunget til å gjøre noe forferdelig. At hun gjorde det beste i en umulig situasjon.

Heavy shit, og en sterk scene.

Evelyn Vogel er en manipulativ luring, men hennes terapi med Debra ser ut til å stadfeste at hun tross alt kan sine saker. Hvorvidt Vogel har en hemmelig agenda gjenstår å se, men jeg vil bli veldig forbauset hvis hun viser seg å ha hederlige hensikter.

Det er forresten snodig at Vogel er så fryktelig opptatt av Dexters forhold til Debra, men totalt overser at han er en stabil og omtenksom alene–far for sønnen Harrison. Hennes «Dexter er en samvittighetsløs psykopat og kan ikke ha følelser for andre»–mantra gjentas såpass ofte nå at det blir stadig mer åpenbart at hun har dyttet Dexter inn i en rolle han ikke passer helt inn i.

Vise–politisjef Matthews prøver i mellomtiden å manipulere Batista til å forfremme nykomlingen Angie Miller (Dana L. Wilson) til sersjant, fremfor Quinn.

Miller er etterforskeren vi har sett i bakgrunnen siden sesong sju, da hun steppet inn etter at politidetektiven Mike Anderson ble knertet. Hun har ikke gjort så mye vesen av seg, men i motsetning til Quinn har hun heller tedd seg som en rassklovn gjentatte ganger.

Matthews har jo helt rett i at Quinn ikke egentlig fortjener en forfremmelse – han er jo tross alt en inkompetent etterforsker, til tider korrupt, sliter med alkoholproblemer, lar seg lure trill rundt av strippere og er dum som en sekk full av «Hotel Paradise»–deltagere.

Hvis jeg kjenner skikkelig etter føler jeg at… jeg ikke bryr meg om denne sidehistorien i det hele tatt, faktisk. Beklager.

Masuka (C.S. Lee) gjør et stort nummer ut av å få besøk av Niki (Dora Madison Burge) – en ung, søt pike… som viser seg å være datteren Vince ikke ante at han hadde. Kanskje bitte litt upassende at Masuka først prøvde å legge an på henne med en referanse til sin harde penis, da.

Niki er et resultat av Masukas tid som ivrig sæddonator under studietiden, visstnok. Hans sjokkerte reaksjon får Niki til å føle at dette besøket er en veldig dårlig ide, men Masuka stopper henne med ordene:

«Oh my God, you have my haunting yet soulfull eyes!». Og den samme, nerdete latteren.

Referansene til Prince-låta «Darling Nikki» er sikkert bare en episode eller to unna.

Dexter bruker arbeidstiden til å sjekke ut fingeravtrykkene han fant på dameskoene i leiligheten til Yates, og alle tilhører kvinner som er meldt savnet. Dexter planlegger å legge Yates på bordet, pakke ham inn i plast og ta en uformell, liten samtale med fyren.

Debra har tatt seg en tur på Elway Investigations–kontoret for å sortere papirer, og slår av en prat med bossen Jacob Elway (Sean Patrick Flanery) – som byr på salat, og forteller om fortiden sin. Er det en symbolsk greie at han gir henne noe å putte i munnen hver bidige gang de treffes?

Han viser seg å være sønn av en oljebaron fra Texas, og lot seg innrullere på politiskolen som en «fuck you» til pappa. At han nå driver et digert detektivfirma forhindrer ikke at Jacob er familiens svarte får. Et lite bonding–øyeblikk mellom Debra og Elway – som gir inntrykk av å være en stabil, søkkrik og gørrkjedelig fyr.

Dexter har selv kommet litt i bakgrunnen denne episoden, men har nok en gang brutt seg inn i leiligheten til seriemorderen A.J. Yates, som ser ut til å ha stukket av med skosamlingen sin under armen.

Dexter oppdager det skjulte kjellerværelset, der han finner de samme glassene som Vogel fikk tilsendt hjernebiter i – pluss «gjør det selv»–kurs i hjernekirurgi. Så alt peker mot at Yates er «Hjernekirurgen», men noe skurrer. I et rødt skap finner Dex også en av de savnede pikene, som er mer eller mindre i live – men knivstukket, og alvorlig såret.

Dexter redder livet hennes ved å dumpe jenta foran nærmeste legevakt, så da er dagens gode gjerning unnagjort. Deretter tar han med seg Vogel tilbake til Yates kjellerrom, der han oppdager at seriemorderen har hacket seg inn på Vogels datamaskin, og kopiert alle pasientfilene hennes.

Har du sett. Den siste filen dreier seg om Dexter, som hun kaller «Subject 0», og sammenlikner med Pinocchio. Mesteparten av forskningsrapporten dreier seg om Vogels forundring over Dexters følelsesmessige problemer. Vel, i følge henne er jo problemet at Dexter overhodet har følelser.

«Somehow he’s deluded himself into thinking his feelings for his sister are genuine. Unaware that there are no real emotions behind them… Subject 0 seems to have created a psyche model for himself that has allowed him to mimic real emotions. So much so that he believes it all to be real».

Dexter tar ikke dette særlig bra, naturlig nok rasende over at Vogel har misbrukt dere private samtaler til sin egen forskning. Planlegger hun en ny bok, kanskje?

«You were experimenting on me with Harry, and you still are. I’m nothing but a lab rat, just like Yates. Is that why you wanna keep me apart from Deb? Another way to isolate your subject? See what I’ll do?!».

Vogel virker oppriktig redd, nå. Så fort Yates er død akter Dexter å dytte Vogel ut av livet sitt, og han er skikkelig pissed. Hun skal være sjeleglad at Dexter ikke kverker henne umiddelbart, som en ekte psykopat-seriemorder.

Men hva med Debra? Hun bryter seg inn i Vogels skrivebord, og ser igjennom et videoopptak av Harrys siste møte med Dr. Vogel. Her er pappa fortvilet over et av Dexters første ofre: en dopdealer som drepte Harrys politipartner – og ble frikjent i retten. Harry tror ikke han kan leve med hva de har forvandlet Dexter til, og like etterpå var han død.

Debra kommer neppe til å ta denne nyheten med fatning.

Dagen etter klarer Dexter å spore opp Yates, som har gjemt seg i telemontørbilen sin. Han gir seg ut for å være en sykepleier på pleiehjemmet til Yates dødssyke far, og lokker ham rett inn i en felle.

Men Yates risikerer gladelig livet til faren for å kunne slippe unna.

Heldigvis har Miamipolitiet oppdaget Yates siste offer, som Dexter i all hemmelighet reddet livet til. Batista har en godtepose full av beviser, som han gir rett til Dexter. Flaks.

Utenfor er Debra på vei til Dexter, men møter isteden Quinn. Takk for sist. Sorry at jeg sjanglet inn på politistasjonen, snøvlet en mordtilståelse, ropte og skrek. Shit skjer. Føler meg mye bedre nå, takk som spør.

Vel, det Debra egentlig forteller Quinn er at: «I was in a really bad place», og det stemmer jo. Quinn beklager seg over forholdet til Jamie, og skulle ønske at de kom like godt overens som ham og Deb. Hun gir ham en klem, et kyss på kinnet og ser Dexter.

Siden han ser søsteren i sakte film får vi en snikende følelse av at noe ubehagelig vil skje. På tide å snakke ut, mens bror og søster tar en koselig, liten biltur sammen, Hva kan gå galt? Debra lurer på om pappa Harry egentlig tok livet av seg selv, noe hun åpenbart ikke ante.

Dexter bekrefter at Harry tok en overdose hjertemedisin, fordi han trodde han hadde skapt et monster.

Debras svar er urovekkende, særlig fordi hun er så fordømt rolig: «I think I know how he felt. Why he killed himself. But he only got it half right!». Og deretter nøkker hun tak i rattet, sånn at bilen deres farer rett ned i en innsjø.

Holy fuck on top of another motherfuckin’ fuck! – som Debra selv kunne ha fuckin’ sagt, hvis hun ikke var travelt opptatt med å fuckin’ drukne. Fuck! Bilen synker. Deb reddes i siste liten av en fisker, mens Dexter synker til bunns. Plutselig ombestemmer hun seg, og gjør et desperat forsøk på å redde broren.

Dr. Vogel hadde rett: Debra vil alltid velge lillebroren sin, hver bidige gang. Og hun traff forhåpentligvis bunnen nå. Fremfor å ende med en cliffhangeren, får vi se at Deb drar Dexter opp av vannet, før episoden slutter.

Vel, de har sikkert nok å snakke om. Neste uke blir det kanskje litt parterapi med Dr. Vogel?

GØRR: Et maltraktert drapsoffer, og en kidnappet pike med blodig stikksår i en hovedpulsåre.

SEX: Jamie Batista viser det velformede bakpartiet sitt igjen, under en runde lettere sadomasochistisk «make up sex» med Quinn.

BODYCOUNT: 1. Skuffende lav. Bare drapsofferet Dexter fotograferte i åpningen av episoden, som vi trolig får vite mer om neste gang.

FERSKE FOLK: Dexter single og sugne nabo Cassie, seriemorderen A. J. Yates, og Masukas ukjente datter Niki.

DEBRA’S FUCK–O-MATIC: Nei da, jeg hadde ikke kapasitet til å telle dem denne gangen, heller. Jeg er tross alt på ferie mens ukens recap blir skrevet, og skriver dette på hotellet sent på kvelden mens samboeren snorker høyt som en full sjømann ved siden av meg. 27 fuck–varianter høres allikevel ut som et helt plausibelt estimat. Fortsatt ingen andre der ute som holder regnskap?

BESTE REPLIKK: Ingenting utmerket seg spesielt, men Masukas «Oh my God, you have my haunting yet soulfull eyes!» er ganske gøyal.

BESTE SCENE: Debras forsøk på søskenmord/selvmord var i alle fall uventet, og Debras andre terapitime med Dr. Vogel var sterke, velspilte saker.

FORHOLDSVIS FUN FACTS: I følge bladet Entertainent Weekly ble det filmet en scene som ikke endte opp i episodens klimaks: der Debra gjenoppliver Dexter med munn–til–munn–metoden. Dette øyeblikket ble muligens fjernet fordi man følte at det var litt klamt å se søsken kysse, selv om det sto om livet. Eller muligens for å forhindre at dette ble en snuskete «meme». Ikke vet jeg.

Dette er den tredje «Dexter»-episoden regissert av Stefan Schwartz, som på nittitallet var skuespiller i «Doctor Who» og regisserte krimkomedien «Shooting Fish».

Noe sier meg at dette er Masukas favorittlåt:

Ukens offisielle Dexter-podcast:

Til slutt, en rask featurette:

KARAKTER: 7 av 10 usynlige leke–elefanter med kniv i snabelen.