- Denne episoden av «Dexter» kan du se hos Comoyo View, som nå er ute i åpen betaversjon. De to første månedene er gratis, deretter koster abonnementet kr. 99,-
Rull ut plastfolien, og gi den mørke passasjeren din en bolle med popkorn. Det er på tide med «Dexter»-recap igjen. Spoilers ahoy!
I slutten av sesongpremieren avslørte psykopatviskeren Dr. Evelyn Vogel (Charlotte Rampling) at hun vet det meste om Dexters (Michael C. Hall) hemmelig liv som seriemorder, «The Code» og hans turbulente oppvekst. Nå får vi svaret på hvordan.
Denne sesongen av «Dexter» er såpass dyster at det smitter over på disse recappene, og i denne episoden tar også alvoret overhånd. Men dette er samtidig en helt førsteklasses episode, som faktisk er enda sterkere enn den forrige. Sesong åtte understreker at serien ikke er redd for å gå nye veier, men jeg tror nok at vi alle ble skikkelig overrasket over at Debra Morgan plutselig ble besatt av demoner i andre episode:
Ok, det var bare litt tøys og tullball for å lysne opp den grimme stemningen litt. En scene fra den religiøse grøsseren «The Exorcism of Emily Rose», der Jennifer Carpenter gjør nok en kraftprestasjon. Men nok demoniske rampestreker, og over til langt mer seriøse saker. Debra har sannelig nok å slite med som det er.
Alt starter med kornete VHS–opptak av pappa Harrys (James Remar) første møter med Dr. Vogel en gang på åttitallet. Her forteller Harry hvor urolig han er for den tiårige adoptivsønnen Dexter, som ikke er som andre barn på sin alder.
I et forsøk på skremme Dexter fra sin morbide fascinasjon for død, drap og blodige bedrifter dro Harry med seg guttungen til et grotesk mordåsted. Litt av det samme prinsippet som når foreldre tar ungene sine på fersken i å smugrøyke, og tvinger dem til å røyke hele pakka til de kaster opp og lover å aldri gjøre det igjen.
Men Dexter lot seg slett ikke avskrekke, og oppdaget isteden sin livslange lidenskap for drap. Han stjal også med seg en liten suvenir fra åstedet: en blodig glassbit. Forløperen til Dexters «blood slides».
Pappa Harry bryter ut i fortvilet gråt, redd for at det er noe alvorlig galt med Dexter. Og vi hører stemmen til Dr. Vogel som forsikrer ham at redselen hans er velbegrunnet. Dexter er en psykopat, men Vogel beroliger Harry med at det er en plass i verden også for ham. Og sammen skal de finne den.
Dette er med andre ord starten på «The Code», de rigide reglene Harry innprentet i Dexter, for å forsikre seg om at han kun dreper dem som fortjener det.
La gå at Dexter har brutt disse spillereglene gjentatte ganger i det siste. Bruddene på «The Code» medfører som regel seriøse konsekvenser, nå sist for den stakkars søsteren Deb.
De fleste sesongene av serien har på hvert sitt vis dreid seg om Dexters jakt på en egen identitet, og higen etter et forholdsvis normalt liv. Og de har som regel endt med drap, død og tragedier for dem rundt ham. Så denne sesongen ser ut til å bli det logiske endepunktet: der Dexter endelig finner det han har jaktet på. Prisen blir trolig høy.
Den voksne Dexter ser disse videoopptakene på Dr. Vogels laptop, mens hun studerer bakhodet hans nøye. Så ja, Harry oppsøke Dr. Vogel for å få hjelp til å takle ti år gamle Dexter, og sammen kom de opp med «The Code» – som han har fulgt hele livet. Dr Vogel sier, med et snev av stolthet i stemmen: «I know almost everything about you, Dexter. Not just because I heard it from your father, but because I helped create you».
Den formuleringen får Dexter til å føle seg som Frankensteins monster, men det er den eneste beskrivelsen Dr. Vogel føler er passende. Hun skapte ham, totalt overbevist om at lille Dexter fulgte alle kriteriene for å være en psykopat, som ville vokse opp til å bli en drapsmann. Jeg mistenker at hun tok feil, og skapte et følsomt monster.
Vogel overbeviste Harry om at Dexters drapsimpulser ikke kunne stoppes, men at de kunne fokuseres i bestemte retninger. Hvorvidt Vogel hadde rett kommer nok til å bli et sentralt tema fremover, men teoriene hennes ble like fullt en selvoppfyllende profeti. «I can’t help but think of myself as your spiritual mother. I know we’ve only just met face to face, but this is kind of like a reunion! I should have chilled some champagne».
Dexter er ikke like begeistret over denne gjenforeningen: «You experimented on me, is that what mothers do?». Vogel blunker ikke: «I developed a framework for your survival. That is what mothers do. Would you have preferred an institution. Death row? I could have turned my back to you. I could have let Harry do the same. I could even have notified the authorities».
Og hvorfor gjorde hun ikke det? «Well, let’s just say you got under my skin. I came to care for you, Dexter. I still do». Hun har naturligvis en baktanke med å fortelle alt dette nå. «I saved your life, and I’m afraid I need to call in a favor».
Vogel har hjernebiten til mordofferet fra forrige episode, bevart på sprit i et glass i buffeen sin. Hun hevder at den plutselig lå på dørmatten hennes, pakket inn i slaktepapir – og at morderen kan være en av hennes tidligere pasienter. Trolig en advarsel, ikke en gave. «Sooner or later someone is going to hold a piece of my brain in a jar». Nok en selvoppfyllende profeti, mon tro?
Dr. Vogel vil at Dexter sporer opp morderen, og dreper ham i henhold til oppdragelsen sin. Det er et veldig åpent spørsmål om hun snakker sant, eller har mer diabolske intensjoner. Dexter er i alle fall ikke overbevist: «I don’t take requests», og foreslår at hun tar opp denne saken med sine bekjente i FBI.
Dexter er imidlertid ikke den eneste som har blitt utsatt for Vogels alternative behandlingsformer for psykopati, og hun har gjort ting som enkelte kan anse som ulovlige. Uetiske ting som kan ødelegge hennes renommé, og muligens få henne i fengslet.
Så det finnes kanskje flere Dexters der ute: potensielle psykopater som Dr. Vogel har kondisjonert til å drepe fra en ung alder. Interessant. Dexter er fortsatt ikke interessert i å hjelpe henne med dette problemet, før han får nok en DVD av Vogel. «This will help put things into perspective». Nei, det er ikke en piratkopi av pornoversjonen «Dexxxter». Jo, den eksisterer.
Et annet sted i Miami blir en mann kvalt med plastpose, spent fast til en liggestol som minner om den typen dødsdømte fanger plasseres i når de blir henrettet med giftsprøyte. Morderen er en anonym fysak med skjegg, muligens en av Evelyn Vogels tidligere pasienter. Han unnskylder seg med at: «You don’t deserve this, but I don’t have a choice», og dreper stakkaren.
DVD–en Dexter fikk av Vogel inneholder videoopptak fra en av hennes mange samtaler med Harry. Dette leder til en av Dexters innbilte samtaler med avdøde pappa Harry, som gir oss forklaringen på hvorfor Dexter er såpass fiendtlig innstilt til Evelyn Vogel. «If she’s responsible for creating me, she’s responsible for what I’ve done to Deb».
Pappa Harrys ånd foreslår at kanskje Vogel kan hjelpe Dexter med det ødelagte forholdet til søsteren, og i det minste er hun et åpent vindu til fortiden hans. Men Dexter stoler ikke på denne psykopatviskeren, og hadde muligens foretrukket at hun var tyllet inn i plastfolie på et bord neste gang de snakker sammen.
Vel, det er fortsatt tid. Inntil videre akter Dexter å opprettholde kontakten med sine nye morsfigur, og finne ut mer om hva hun vet. Debra (Jennifer Carpenter) har et møte med arbeidsgiveren Jacob Elway (Sean Patrick Flanery), som har vanskelig for å tro at hun har brukt de siste to ukene på å finne juvelene Briggs stjal.
Du vet, gullsmedtyven som Deb bollet sår og snortet kokain sammen med, før Dexter knivet ham i hjel. Den Briggs. Også interessant at Elway ikke ante at Debra jobbet undercover, det ble gjort i all hemmelighet på hennes eget initiativ. Noe som ugyldiggjør min klage i forrige recap: at Deb er alt for kjent i media til å trygt kunne jobbe undercover.
Hun gjør trolig gjør sånne selvdestruktive greier i et slags håp om å bli straffet for sine synder. Debra har i alle fulle fall funnet nøkkelen til Briggs oppbevaringsbod, som bør inneholde de stjålne juvelene. Ingen av dem aner imidlertid at Deb fortsatt har mafia–leiemorderen El Sapo (Nick Gomez) etter seg, men pyttsan. Går sikkert bra.
Plastpose-mordofferet blir funnet av Miami–politiet midt i en skateboard–park. «Another morning, another dead body. Miami makes more corpses than sunburns, and I’m thankful. A crime scene might be the only place left where I can still control the chaos.», mener Dexter. Og, ja: dette offeret mangler også en bit av hjernen, så nå er det offisielt snakk om en seriemorder.
Dr. Vogel dukker opp på åstedet, og kan fortelle Dexter at hun har fått nok en hjernebit levert på døren. Den burde passe bra inn i hodet til offeret de akkurat fant. Vogel lurer på om hun kunne ha gjort noe for å forhindre disse drapene, men føler bare stolthet over Dexter og hans morderiske bedrifter. Hun er en fan. «All I ever felt were pride. You’re not evil, Dexter. You’re actually making the world a better place». Vel, ikke for Debra.
Vogel er ikke det spor overrasket over at Dexter har bestemt seg for å hjelpe henne, og hevder at hun kjenner ham enda bedre enn hun kjente Harry. Dama virker en smule fiksert på Dexter, spør du meg. Harry ble kjent med Vogel etter at hun stilte opp som ekspertvitne i flere mordsaker han jobbet med, og visste at hun hadde et uortodoks syn på behandlingen av unge psykopater. «There was never any judgment on my part, unlike you towards me».
Vogel er litt av en mester når det gjelder subtil skyldfølelse-utdeling. Dexter benekter at han dømmer Evelyn, men benekter slett ikke at han har problemer med å stole på henne: «Which you should have expected, since you know me so well». Zing.
Dexter oppdager at fingeravtrykkene på plastposen som ble brukt under drapet tilhører en Lyle Sussman, og det er ikke et navn Vogel kjenner igjen. Vince Masuka (C.S. Lee) har også funnet deler av et fingeravtrykk på posen, så Dex bør trolig få ut fingeren og oppsøke drapsmannen før resten av Miami–politiet oppdager hvem han er.
Vogel synes det er merkelig at Dexter føler at han kunne ha trengt noen å snakke med etter at pappa Harry døde, siden «folk som ham» vanligvis ikke søker følelsesmessig forbindelser. Jeg tipper at drevne psykologi–studenter vil finne en del å stusse over når det gjelder beskrivelsene av kriminelle psykopater her – men så har jo heller aldri Dexter passet inn under disse kriteriene.
Han har i løpet av seriens gang fremvist alt for mye empati for menneskene rundt seg, har stadig søkt kontakt med folk. Dexter er alt for balansert og omgjengelig til å passe inn under samlebegrepet «psykopati». Undertegnede har selv jobbet med flere psykopater i årenes løp, og de har vært langt mer ustabile, uberegnelige og uegnet for livet i frihet enn det Dexter er.
La gå at disse folka forhåpentligvis ikke var seriemordere i fritiden, og at Dexter er en fiktiv figur. Oppførselen hans er muligens nærmere folk med en mild form for Aspergers syndrom – rent bortsett fra dette med mordlysten og «den mørke passasjeren», da. Men det kan jo være tillærte egenskaper Dr. Vogel har gitt ham. Vi får nå se.
Uansett, Dexter bryter seg inn i leiligheten til morderen, og det fortsatt litt forunderlig at ingen i hele Miami ser ut til å ha boligalarm. Dexter bare smetter inn over alt med hjelp av dirkesettet sitt, null problem. Han mistenker at morderen har dratt til sin jakthytte i Lake Nona, og stikker av i det løytnant Angel Batista (David Ayas) ankommer med resten av mordavsnittet.
Debra finner de stjålne smykkene i lagerrommet til Briggs, men blir overrumplet av leiemorderen El Sapo. Han ser ut å bare være interessert i å få smykkene, men Deb angriper ham uansett. En kamp hun taper, så flaks for henne at «Padda» er en gentleman som ikke dreper med mindre han har fått betalt for det. Deb ser nesten litt skuffet ut over at leiemorderen lar henne leve, men kan trøste seg med at han har banket henne helseløs.
For å legitimere at de fortsatt for lønn for denne episoden har Batista og Joey Quinn (Desmond Harrington) en liten samtale. Batista vil at Quinn skal ta jobben sin mer seriøst og studere til opptaksprøven som sersjant, mest som et påskudd for å understreke at han allerede vet at Quinn peiser på lillesøsteren hans.
Batista er tross alt en dyktig politidetektiv, men har også et eksplosivt temperament – så det er jo hyggelig for Quinn at den latinske bamsen tar alt dette såpass bra.
De er på vei til å intervjue moren til Sussman, men innen karene får noe fornuftig ut av henne blir de tilkalt til nok et mordåsted. Nei, ikke nok en stakkar som har fått hjernen sin fjernet denne gangen. Offeret er leiemorderen El Sapo, som er skutt flere ganger i bilen sin.
Er det Deb som har sluppet løs sin egen mørke passasjer?
Dexter oppsøker Debra i leiligheten, men hun er som forventet ikke særlig interessert i å snakke med ham. Hun har funnet en fin balanse mellom full og fyllesjuk, og ber Dexter pelle seg vekk. «I didn’t want to hate you… I wanted the opposite. Guess it didn’t work out like that in the end, huh? I can’t change the way I feel, so will you go, please? Jesus fucin’ Christ, Dexter – get the fuck out!».
Forelskelsen Debra hadde for stebroren sin i lurker fortsatt i bakgrunnen, og kan være en medvirkende årsak til at hun takler alt dette så dårlig. Vel, tonefallet hennes var litt mer dempet denne gangen, så det kan jo ses som et lite skritt i riktig retning. Siden søsteren ikke vil ha hjelpen hans, drar Dexter for å finne seriemorderen Sussmann. Jakthytta hans er full av slaktevåpen, men Sussmann selv henger i en kjøttkrok. Død som en nyslaktet sild.
Snodig. Muffens på ferde, her.
Da Dexter forteller Dr. Vogel denne nyheten legger hun ut om sin filosofi rundt psykopati, siden Dexter ikke har giddet å lese bøkene hennes. «If you had, you’d known that I believe that psychopaths are not a mistake of nature. They’re a gift. They’re alpha wolves, who help the human race survive long enough to become civilized. An indespensable demographic».
Høres ut som noe en psykopat ville ha sagt, men det vekker Dexters interesse. «Did you know that psychopathic traits can be found in the most successful CEOs? In the most effective politicians? Without psychopaths mankind would not exist today». Som Dexter helt riktig påpeker er det jo også temmelig mange som ikke eksisterer på grunn av dem.
En av Vogels psykopatiske alfahanner er fortsatt ute i friluft, og vil neppe slutte å drepe med det første.
Dexter er ikke interessert i å diskutere Debra med Dr. Vogel, mens Jamie Batista (Aimee Garcia) begynner å bli mektig lei av at Quinn ikke klarer å slutte å snakke om Debra. Dagen etter oppdager Dexter at Debs blod var på den knuste bilruta til El Sapo, og blir overbevist om at det var hun som drepte ham.
Personlig er jeg ikke like overbevist, blodet hennes kan jo ha kommet fra slagsmålet deres. Vi så i alle fall at El Sapo tørket bort blodet hennes fra fjeset sitt i bilen, og Debra husker ingenting. Så noe sier meg at det skjuler seg noen overraskelser her. Litt senere dukker Debra opp på politistasjonen, tilkalt av Quinn.
Han er på jakt etter ledetråder om El Sapo–drapet, men Deb virker veldig ubekvem – og får et angstanfall mens Quinn viser henne åstedsbildene. Fyllenerver?
Dexter redder henne fra avhøret, og forteller at han vet at hun sto bak drapet på El Sapo. Selv er hun ikke sikker på hva i helvete som skjedde, siden hun hadde en blackout etter basketaket. Men så fikk hun jo også skikkelig noen harde slag i skolten. Debra hevder at slettes ikke ville ringe Dexter for å få hjelp. «You’re the one that gets me into trouble, not out of it».
Et annet problem er at de fant Debras pistol i hanskerommet til El Sapos bil, men det kan jo alltids Dexter ordne opp i. «What if I weren’t here to cover your ass?». Ikke det mest taktfulle Dexter kunne ha sagt i denne situasjonen, og Debras øyne blir svarte igjen: «You really want to play the «what if?» game? What if you weren’t a serial killer? What if Harry had left you in that fuckin’ shipping container?!». Jeez. Krasse saker, kaptein Emo.
Dexter begynner å innse at den gamle Deb døde sammen med La Guerta, og han er urolig over hvem som kan ha tatt hennes plass. Senere på kvelden dukker deppe-Deb opp ved baren til Angel Batista, og det er jo hyggelig at han ikke har kvittet seg med dette vannhullet – selv om jeg ikke helt begriper hvordan han klarer å kombinere politijobben med å drive en bar sentralt i Miami. Særlig siden han tilbringer såpass mye av fritiden med å ligge på sofaen hjemme hos lillesøsteren mens han ser på reprisesendinger av telenovellas.
Debra observerer kollegaene på avstand fra bilen sin, men så fort Quinn får øye på henne kjører hun trist av gårde. Dexter får en telefon fra Evelyn Vogel, som er urolig over at noen kan ha brutt seg inn i leiligheten hennes. Det er ingen der, bare en rød DVD. Et videoopptak av Sussmans plastposedrap.
Men Sussman er ikke alene. Er mørk skikkelse med blå gummihansker tvang Sussman til å begå mordet, og vi skal ikke se helt bort i fra at denne skikkelsen egentlig er Evelyn Vogel. Hun er i alle fall så opptatt av å forherlige psykopater at det er lett å dra den konklusjonen at hun er en psykopat selv. Vanskelig å si hvor alt dette vil ende bare to episoder ut i sesongen.
Dexter er uansett oppbrakt, men Vogel fersker at dette ikke dreier seg om mordene. Dette dreier seg om Debra. «I’ve destroyed Deb. She’s gone. You’re wrong about me. I’m a mistake». Vogel gir ham en creepy klem, med ordene: «You’re exactly what you need to be. You’re perfect». Og Dexter klemmer henne forsiktig tilbake.
Nok en sterk, dyster episode uten nevneverdig mye humor. Dr. Evelyn Vogel er den mest interessante bifiguren serien har hatt siden John Lithgows sprøyte gale Arthur Mitchell i sesong fire. Lithgow vant blant annet en Emmy og en Golden Globe for denne rollen, så det skal bli spennende å se om Charlotte Rampling gjør det samme til neste år. Hun er uansett helt glimrende her, og har en interessant kjemi med Michael C. Hall.
Jeg synes også at samspillet mellom Hall og ekskona Jennifer Carpenter har blitt mye sterkere etter at forholdet mellom Dexter og Deb ble så anstrengt. Hver eneste øyeblikk de har sammen gnistrer virkelig, uten at jeg skal påstå at det har noe som helst å gjøre med at de i virkeligheten er fraskilte. Dette ligger uansett an til å bli en av de sterkeste «Dexter»–sesongene på lenge, med gripende skuespillerprestasjoner og et virkelig interessant plott.
Så vi ses her til omtrent samme tid neste uke.
GØRR: Minimalt. En kar blir kvalt med plastpose, og oppdages senere med hjerneskallen saget opp. El Sapo blir skutt i hjel, men ikke noe vi mister nattesøvnen over.
SEX: Nix.
BODYCOUNT: 2.
FERSKE FOLK: Bare seriemorderen Sussmann, og han er jo allerede drept.
DEBRAS FUCK-O-METER: Noen der ute som holder tellingen over fyordene hennes?
BESTE REPLIKK: Vogels lange monolog om hennes entusiasme for psykopater er bra greier, men Debras bitre triade mot Dexter etterlot et enda sterkere inntrykk: «You know, El Sapo isn’t first person I’ve fuckin’ shot, and it may not be the fuckin’ last! Anything can happen in this hellhole that is now my life. Your gift to me, Dexter!».
BESTE SCENE: Trolig de første ti minuttene, der Dr. Vogel avslører sin forbindelse til Dexters oppvekst og seriemorder–utdannelse. De såre samtalene mellom Dexter og Debra er også glimrende skrevet og spilt.
FORHOLDSVIS FUN FACTS:
Denne episoden er skikkelig stødig regissert, noe som er desto mer imponerende fordi regissøren er hovedrolleinnehaver Michael C. Hall – som aldri har regissert noe før i det hele tatt. Litt av en debut, det får en virkelig si. La gå at han har jobbet som sjefsprodusent for serien de siste årene, og virkelig er på hjemmebane. Uansett et åpenbart regitalent.
Her er et nesten to timer langt, ferskt intervju med Michael C. Hall på «Kevin Pollak’s Chat Show» (selve samtalen startet etter åtte minutter):
Charlotte Rampling har jobbet som skuespiller i nærmere femti år, og har dukket opp i personlige favoritter som «The Verdict», «Swimming Pool» og «Angel Heart». For dem som måtte være i tvil om at 67-åringen Charlotte var litt av en skjønnhet i sin tid, her er et klipp fra italienske «Yuppi du» fra 1975:
Pluss en samling bilder fra hennes tid som modell på sekstitallet. Litt av en dame:
KARAKTER: 9 av 10 hjernebiter pakket inn i brunt kjøkkenpapir på dørmatten til Dr. Vogel.
- Denne episoden av «Dexter» kan du se hos Comoyo View, som nå er ute i åpen betaversjon. De to første månedene er gratis, deretter koster abonnementet kr. 99,-
Les også tidligere recaps av «Dexter»:
Episode 01: Debra på skråplanet, en blodig kosepuddel og begynnelsen på slutten
