Harajuku er en bydel i Tokyo som er kjent for å være episenter for japansk ungdomskultur. «Harajuku» er også en ny, norsk film som har kinopremiere denne helga og handler om ei 15 år gammel jente som ikke har noe bedre sted å være på lille julaften enn på Oslo S.

Ifølge flere anmeldere er det en rimelig hjerteskjærende greie.

Men filmen bryter også ny grunn ved å by på den første norske anime-sekvensen.

Altså en tegnefilmscene som legger seg opp mot den gjenkjennelige, japanske stilen kjent fra utallige animasjonsfilmer og -serier. Det er en nydelig liten snutt som filmskaperne har vært så greie å la oss dele med deg:

Vi måtte nesten spørre regissør Eirik Svensson om hva en animesekvens gjør i en norsk film:

– Filmens univers er en visuell miks av Oslo sentrum med et neon-dominert, drømmeaktig Tokyo flettet inn imellom, sett gjennom en kreativ 15-årings øyne. Hovedkarakteren Vilde lengter etter å reise til Japan, til Harajuku i Tokyo, og er inspirert av japansk anime – blant annet i måten hun kler og sminker seg på. I filmen fungerer de animeinspirerte sekvensene som en virkelighetsflukt og en annerledes måte å komme tettere på Vildes indre liv og tanker når hun lengter seg bort, sier han.

– I tillegg til en litt lengre sekvens er det også flere små øyeblikk som er animerte som små drypp i gjennom filmen som også flettes inn som bildene fra Tokyo, sier Svensson.

Måtte lære anime the hard way

Sekvensen nailer anime-stilen så godt at man skulle tro han hadde satt bort jobben til en japansk animatør. Men neida, det er det Oslo-baserte studioet Animaskin som står bak.

– Vi gikk mange runder før vi traff den riktige stilen. Det er vanskelig å forklare hva det er som kjennetegner anime, men det er veldig lett å se det når det ikke likner. Det er definitivt ikke bare å lage større øyne på en Marvel-aktig figur, og det lærte vi oss the hard way, sier Animaskin-gründer og kreativ regissør Julian Vargas til Filter Film og TV.

– Det er en ekstremt krevende stil å jobbe i, fordi der det meste animasjon benytter seg av stiliserte figurer skal karakterene i anime skal ha en menneskelig anatomi – du må forholde deg til ledd, muskler og at formene skal føles tredimensjonale, sier han.

– Samtidig skal det ikke se helt ut som et menneske. De første skissene våre måtte vi faktisk dempe anime-preget litt, fordi Eirik var opptatt med at det måtte være mulig å connecte med karakteren. Vi måtte finne en balanse sammen med ham, og endte med en slags soft utgave, sier Vargas, som anslår at hans team med fire personer jobbet fulltid med sekvensen i fem måneder, etter å ha brukt et halvt år på skisse-stadiet.

– Vi la inn mange flere timer i dette enn det var budsjett for, så det var et rent tapsprosjekt for oss. Men vi ville at det skulle bli sinnsykt bra, for vi håper å kunne gjøre mer sånt og tror det betaler seg i det lange løp, sier han.

Tenk deg forskrekkelsen da hele sekvensen var nær ved å bli klippet ut av filmen.

– Ja, det hadde jo vært helt krise for oss, men det er jo ikke noe opplagt grep, det er både utfordrende for publikum og vågalt for regissøren. Han var på et tidspunkt usikker på om sekvensen passet inn i filmen, og det måtte vi naturligvis bare respektert. Men jeg tror han er glad for at han endte opp med å beholde den, sier Vargas.

– Animasjon tar veldig lang tid å lage så det er lang vei å gå før man får se hvordan den blir til slutt i heltsuttrykket og også hvordan det spiller med helheten av filmen, sier regissøren selv.

Alt kan ryke

– Ettersom det var et relativt vågalt grep så var det noe jeg var åpen på at vi kunne vurdere hele veien om det fungerte etter intensjonen. Samtidig var det viktig å ikke feige ut for tidlig, men å gå helhjertet inn for å få det til å fungere. Det er først når man får animasjonen klippet inn i helheten, gradet den som en integert del av filmen og lagt lyd og musikk man virkelig ser hva den bidrar med og at den hører hjemme i filmfortellingen, sier Svensson.

Sånn er livet for de som jobber med animasjon og spesialeffekter: Du vet ikke hva som til sjuende og sist når ut til publikum.

– Den store jobben for oss i det siste har vært å lage de animerte rekonstruksjonsscenene i Orderud-serien. Der har vi jobbet mye for å få det så eksakt som mulig, men det var en lang sekvens som akkurat røyk fordi regissøren mente det ble for mye animasjon over et kort tidsløp i akkurat den episoden. Det må man bare akseptere, sier Vargas.

Svensson sier ideen om å bruke animasjon var med i et tidlig stadium av prosessen med å lage «Harajuku».

– Nå føles sekvensen som en sterk og emosjonelt integrert del av filmen, samdtidig som den gir et friskt pust av noe annerledes og lekent. Hele gjengen som har vært involvert i å lage animasjonen, alt fra bakgrunner til karakterdesign, har gjort en fantastisk jobb med å få til dette, sier han.

• «Harajuku» har Nicolai Cleve Broch, Ingrid Olava og Ines Høysæter Asserson (Thea i «Skam») i hovedrollene.
• Filmen er basert på et manus av Sebastian Torngren Walton, produsert av Cornelia Boysen for Maipo. og distribueres av Nordisk Film. Den har kinopremiere i dag, 23. november.