Is it too much to ask that women be spared the daily struggle for superhuman beauty in order to offer it to the caresses of a subhumanly ugly male?
– Germaine Greer
Gran Canaria, november 2012.
Åtte kvinnelige og åtte mannlige realityhorer ramler ut av et SAS-fly og myser usikkert på hverandre i solen.
De er ikke bare realityhorer, de er kjendisrealityhorer, men ble tv-seerne tvunget til å si navnet på noen av deltagerne og hvorfor vedkommende hadde fått forstavelsen «kjendis», ville mange svart «ja, han, han og hun vet jeg, men hvem er det igjen?».
Kjendisdeltagerne, også. Det er derfor de myser usikkert på hverandre.
De neste ukene skal de – om alt går etter planen – delta i et tv-program hvor målet er å finne ut om det i det hele tatt eksisterer et «sterkeste kjønn».
Det vil bli en rekke kjønnsmessige vurderinger, for ikke å snakke om alle situasjonene hvor det blir nødvendig å utvise godt kjønn. Men kommer de som ser på til å kjønne noe av det som foregår? Eller enda viktigere – kommer de til å bry seg?
Deltagerne går amok i taxfreebutikkene og hamstrer cava og sigaretter for når kameracrewet går for kvelden da skal de dæven døtte meg finne sin indre Paradise Hotel-deltager, ass! om bord i den lille bussen som skal føre dem til huset de skal bo i de neste ukene.
Tre sangere, to hip-hopere, en rallykjører, en alpinist, to skuespillere, en politisk kommentator, en fotballspiller, en modell, en partileder og hun lesba som fremdeles blir minnet på at talkshowet hennes ble tatt av luften etter to episoder for syv år siden, men som foranledningen har fått tittelen filmkritiker.
Vi skal i en mildt forvirrende dramaturgisk prosess bli kjent med dem etter hvert.
– Jeg kunne ikke bry meg mindre om kjønn, raper Martine Aurdal, samfunnsredaktør i Dagbladet, til kamera. – Kjønn er møkk. Hvor er ølen min?
– Feminister kan ta seg et tak, supplerer Brita Møystad Engseth, perfid has-been, og legger til: – Jævla sutrehuer. Ser ut som middelaldrende lesber, alle sammen.
Sangeren Sandra Lyng klør seg litt i skrittet.
– Kvinnfolk e’ hæstkuka, grynter hun før hun snyter seg i neven. – Faen, nå kom jeg på at jeg glemte posen med pornofilm på flyet…! Ræva!
– Himmel, jeg var vel fem år da jeg leste Germaine Greers bok Den kvinnelige evnukk første gang, sukker komiker Jon Schau. – Den gjorde dypt inntrykk på meg, og…
Han tar en pause for å tørke bort en tåre.
– Unnskyld, snufser han. – Men jeg har drømt om å være kvinne siden.
Alpinisten Hans Petter Buraas, eller Burre, som vi alle kjenner ham som, fikler litt med kniplingslommetørkleet sitt mens han tenker seg om.
– Du vet, mange trodde jo at jeg farget håret mitt sjokkrosa den gangen på Lillehammer fordi jeg var sånn gæren villbasse, men det var et uhell. Kvelden før hadde jeg sittet på rommet og mikset farger for å få til den Titian-røde fargen mitt store forbilde Rita Hayworth hadde, men så glemte jeg meg da jeg skulle velge pumps til festen og lot fargen sitte for lenge.
Han kikker bort på regisssøren. – Er det sminkerom i huset, forresten?
– Jeg liker meg best hjemme, jeg, sier rallykjører Petter Solberg. – En kopp urtete, og så tenner jeg noen duftlys før jeg legger meg i badekaret med noe av Paulo Coehlo. Det tristeste med å være mann er at jeg aldri får oppleve menopausen. Folk tror det er kult å kjøre fort i bil, men jeg fantaserer om hetetokter, inntørkede slimhinner og hylende hormonstormer.
Deltagerne hygger seg med champagne og smalltalk i hagen, for på høfligst mulig vis forsøke å finne ut hvem som er hvem, da programleder Freddy Dos Santos dukker opp og ønsker velkommen.
Freddy håper intenst at han ikke har sagt ja til å lede noe som kommer til å hete Skal vi kjønnsstupe? på folkemunne.
– Dere er 16 nå, men i finalen skal det stå igjen én mann og én kvinne, som skal slåss om tittelen Det siste stup sterkeste kjønn. Tøff oppgave. Klarer dere å slå guttene, Anne Marie? spør Freddy.
Nationaltheaterets representant, og den opprinnelige Hustruen, Anne Marie Ottersen, skvetter til og kikker opp fra Playgirl-bladet sitt.
– Hæ? Er’e du rører om, din valp? snerrer hun. – Jeg river a’ræ ballene om du prater til meg igjen!
Til kamera forklarer Anne Marie at hun er gammel nok til å huske kvinnekampen og at hun sto på barrikadene.
– Men helvete heller, nå er jeg lei, ass. Hele bevegelsen kan bare drite og dra. Rekker vi noen okseløp mens vi er her?
– Jeg hadde en tøff oppvekst, sier rapperen Erik Mortvedt og stemmen hans knekker litt. – Jeg fikk ikke bli drillpike, ikke være med i pikekoret, ble aldri valgt til Lucia… Så som voksen mann har jeg måttet gjemme meg bak tøff hip-hop, da, men bare vent – en dag skal jeg være med i Melodi Grand Prix!
Det oppstår en mindre konflikt idet deltagerne skal fordele husets soverom seg i mellom. Kjelleretasjen er mørk og trang, uten luft og vinduer, mens soverommene oppe er lyse og luftige, noen med walk-in-closets, privat bad og utgang til hage og svømmebasseng.
Mennene legger raskt en plan.
– Jeg elsker å vaske klær og lage mat, sier sangeren Tor Endresen. – Tenk å få stå på dette kjøkkenet hver dag!
– Jeg kan endelig få perfeksjonert cupcakesene mine! roper eks-rapper, nå artistmanager (for blant andre Sandra Lyng) Gunnar Greve begeistret.
– Men hvis vi sier vi kan lage all maten mot at vi får bo oppe, så får vi jo ikke tid til meditasjonen, samtalegruppen og The Secret-workshopen jeg har planlagt for oss, protester Petter Solberg.
– Godt poeng, sier Tor.
– Jeg vil ikke ødelegge neglene mine med oppvask, i hvert fall, sier Burre.
Etter en kort forhandling, ender mennene i kjelleren og kvinnene blant suiter og walk-in-closets.
– Jeg er ikke feminist, altså, understreker skuespiller Evy Kasseth Røsten til kamera. – Jeg tror jeg er for likestilling – er det det heter? – men egentlig er det ikke så viktig om man er for eller imot, ikke sant, for…for…nei, nå glemte jeg hva jeg skulle si. Rekker jeg å bake brød til alle?
– Jeg sto jo på barrikadene med Anne Marie på 70-tallet, forteller Tor Endresen.
– Folk tror jeg var rock’n’roll, men hjemme skrev jeg feministiske viser. Jeg drømte om å være Anne Grete Preus. Det var lilla skjerf, fotformsko, hele greia, og jeg synes jo det er leit at dagens unge kvinner er så opptatt av mote, skjønnhet, Botox og sånne greier. Jeg savner de hårete bikinilinjene fra 70-tallet!
Rødts partileder (og ifølge Elle nasjonens 33. mest sexy mann) Bjørnar Moxness forteller om sist han var i leketøysbutikken med datteren sin.
– Det var en rosa vegg med Barbiedukker for jentene og en blå vegg med actionleker for guttene, sier han. – Dette begrenser jo mulighetene for både gutter og jenter og hva de kan interesse seg for, og det synes jeg er synd.
Og dette er det eneste sannferdige sitatet jeg har gjengitt så langt.
Mimi Blix, modell og artist, har kommet frem til at kvinner klarer seg uten menn, men at menn aldri klarer seg uten kvinner.
– Burre har allerede raidet sminkepungen min, sier hun til kamera. – Og jeg har spurt Petter om jeg kan være på mekanikerteamet hans til neste år, for jeg er rå på forgassere. Petter lurte på hva en forgasser var før han spurte hva slags sjampo jeg bruker.
Petter og Burre havner på samme rom, og oppdager til sin store skuffelse at det inneholder storskjerm, Playstation og bordtennisbord.
– Du kan sette duftlysene dine på bordtennisbordet, da, trøster Burre.
– Du er den første mannen jeg deler soverom med, sier Petter, usikker og lengtende på samme tid.
Burre smiler vennlig. – Jeg har hatt utallige menn, Petter, jeg skal lære deg alt. Se her nå, jeg fikk grabbet til meg Mimis sminkepung…
Erik tilbringer sin første natt i huset sammen med butikkeier og poet Ørnulf Høyer.
– Det var opplevelsesrikt, forteller Erik mens han med vante og myke bevegelser masserer paste og gele inn i håret sitt.
– DET VAR VELDIG NÆRT! sier Ørnulf, lett henført. Og ja, stemmen hans minner om Owen Meanys.
– Det er noe med det å ligge så tett inntil en mannekropp, altså, sier Erik.
– JA, EN NATT TIL MED ERIK OG JEG KOMMER TIL Å FÅ PUPPER! sier Ørnulf. – DET BLIR FANTASTISK! HAHAHAHA! ERIK, HVOR ER PRADAVESKEN MIN?
Det ringer på døren.
Vi må ikke glemme at dette er en realitykon…en kjendisrealitykonkurranse, så det er på tide å konkurrere – i kommunikasjon.
I et forsøk på å bringe inn litt vitenskap i det hele opplyses det at menn og kvinner kommuniserer forskjellig, at menn snakker for å få resultater, mens kvinner snakker for å bli forstått – eller bare for å snakke.
Eller noe.
Kan vi komme i gang med konkurransen, eller?!
Lagkonkurranse først. Eller rangeringskonkurranse, som TV2 kaller det, slik at det skal bli litt ekstra innfløkt.
Lagene konkurrerer internt: vinneren blant kvinnene blir lagkaptein og immun, vinneren blant mennene blir det samme. Den dårligste på hvert lag risikerer å havne i en duell og blablabla – hvis du ikke kan grunnleggende realitykonkurranseregler i 2014 ser du ikke på dette programmet, uansett.
Enkelt sagt: noen kommer til å tape og skal ut av huset.
Konkurransen finner sted ute i sanddynene, med Atlanterhavet blinkende i bakgrunnen.
Oj. Det ser riktig Mesternes mester-aktig ut. Skal deltagerne sendes ut i ørkenen eller ut på havet, og finne veien tilbake på egenhånd kun ved å snakke med hverandre? Kanskje noen kommer til å skade seg? Eller enda bedre – skade seg alvorlig?
Nei.
Ute i sanden står en enorm tavle med tilfeldige bokstaver, men noen av disse bokstavene danner ord, hvis man ser nøye etter. Finn flest ord og vinn konkurransen, rett og slett.
Freddy forsvarer denne helt kjønnsnøytrale kryssordkonkurransen ved å si at det er viktig å ha et rikt ordforråd når man kommuniserer.
Mennene spurter frem og tilbake mellom tavlen og pultene sine, noe de for så vidt like gjerne kunne ha gjort i hagen i huset, men har man blåst 700 millioner kroner på å lage kjønnskamp på Gran Canaria, får man bruke omgivelsene til noe.
Erik er ikke spesielt bekymret etter konkurransen.
– Vi har en rallykjører her, fniser han. – Og han skriver jo ikke akkurat bøker.
– Ord er ikke min sterke side, det er riktig, bekrefter Petter. – Jeg er jo mer opptatt av følelser, sjel, ånd – det indre livet, hvor man kommuniserer med farger, dufter, eller gjerne gjennom ekspresjonistisk dans.
Martine og Brita er enige om at en ordkonkurranse er skikkelig kleint.
– Ord, ord, ord, ord…! stønner Martine. – Jeg er samfunnsredaktør i Dagbladet, jeg drukner i meningsløse ord hver eneste dag! Kunne de ikke bare hatt en drikkelek?
– Eller se hvem som kan røyke 60 sigaretter fortest, hoster Brita, som er kvalm av tanken på å måtte løpe de 20 meterne frem og tilbake mellom ordtavlen og pulten uten røykepauser.
Sandra håper ordene er korte (kuk, øl, fitte, sprit, pule og sånn ting), fotballspiller Solveig Gulbrandsen (som vi ennå ikke har blitt ordentlig presentert for) sier at selv om ordforrådet hennes kanskje ikke er det største, så er hun ganske flink til å løpe.
God taktikk.
Anne Marie, derimot, kobler hjernehalvdelene sine helt fra hverandre, og i stedet for å lete etter ordene som faktisk finnes på tavlen, lager hun ord hun liker av bokstavene hun ser.
Freddy kommer for å presentere resultatene.
I kvinneklassen er Evy vinner og lagkaptein, mens taperen er Anne Marie.
– Min jobb som skuespiller er å ta materialet og gjøre det levende, forklarer Anne Marie. – Og er det noe dette programmet trenger, så er det liv.
Jon vinner herreklassen og er lagkaptein, mens taperen er Petter.
Kjønnskamp. Her skal lagkapteinen bestemme hvilke tre som skal konkurrere for å hindre at noen taper – i motsetning til andre konkurranser, for eksempel, hvor det gjelder å tape.
Oppgaven er samarbeid. Evy plukker ut Solveig, Martine og Brita fordi hun mener de har utvist evne til samarbeide i sine respektive karrierer.
Hvor hun har lært at filmkritikere og samfunnsredaktører er de beste til å samarbeide – med noen i det hele tatt – er et mysterium, som tidligere landslagsspiller med både olympiske og europeiske medaljer rundt halsen er Solveig det eneste rette valget.
Jon på sin side velger Erik, Ørnulf og Bjørnar – en rapper, en butikkeier og en kommunist. Tre menn og tre yrkesgrupper også kjent for sine evner til samarbeide.
Freddy forklarer at kjønnskampen er programmets viktigste konkurranse, fordi det tapende laget mister en deltager i duellen.
Jeg var der, jeg forstår det fremdeles ikke, men poenget er: noen skal ut av huset. Ok?
Akkurat denne kjønnskampen har jeg ikke krefter til å beskrive eller forklare i detalj, men den involverer tau, dingser med magneter på som løfter brikker fra bakken som skal ned i esker og hver brikke gir poeng, og det er morsommere å delta enn å se på, men plutselig er det hele over og Freddy kommer ned for å fortelle at herrene vant.
Med gentlemansaktig og politisk korrekt oppførsel hojer guttene som nylig kjønnsmodne orangutanger og kaster seg over hverandre.
Men Anne Marie helt rolig.
– Er det konkurranse, så er det konkurranse, sier hun lakonisk mens hun pakker kofferten, og smelter dermed tusenvis av hjerter. En av de programmets aller lyseste stjerner skal da vel ikke ut allerede nå??
Herrene må finne ut hvem som skal møte Anne Marie i duell, så de samler seg i stuen for å rådslå.
– ER DET NOEN JEG KOMMER TIL SLÅ I ABSOLUTT ALLE KONKURRANER SÅ ER DET SANDRA OG MIMI! sier Ørnulf, som jo er så utviklet som mann at han fremdeles mener at man ikke kan være pen og smart på samme tid. – HVER ENESTE GANG! SÅ DE MÅ JO BLI IGJEN!
De andre mennene føler et vagt ubehag over dette – de er under alle punchlinene, brekingen og fistpumpingen, ganske dannede og moderne menn – så de velger til slutt Mimi fordi hun kom nest sist, ikke av noen annen grunn. Ingen debatt de om forskjellige kvinnenes styrker og svakheter, bortsett fra Ørnulfs neandertalbrøl om at han kan slå Mimi og Sandra i alle konkurranser.
Men først er det middag med underholdning, og den er nok hyggeligst for deltagerne, så den spoler vi raskt over.
Freddy dukker brått opp sammen med Trond Espen Siem for å be mennene bestemme seg for hvem som kommer til å havne i holmgang.
– Nei, hos oss heter det duell, protester Freddy.
– Ser du kostymet mitt, eller? bjeffer Trond Espen. – Jeg har sverd, vil du yppe?! Det blir som jeg sier: HOLMGANG!
– Det er bare idéen til programmet som er tusen år gammel, ikke oppførselen, sier Freddy og Trond Espen tramper furtent vekk.
Jon forklarer på mildt vis at de valgte den som kom nest sist, og det er Mimi.
Og Mimi reagerer slik alle realitydeltagere bør gjøre – kjendiser eller ikke – over å bli sendt hjem først: hun får et lite sammenbrudd og trekker seg fra hele programmet.
– Det ble litt mye reising og jobbing før dette, sier hun mens hun pakker kofferten sin. – Så jeg er litt sliten. Derfor er det bedre at en energisk vinner som Anne-Marie får bli igjen.
Ute på holmgangduellarenaen forklarer Freddy til Anne Marie at Mimi har trukket seg, og Anne Marie hikster et helt ekte Nationalteateret-sukk, men klarer ikke å skjule sin begeistring over å få noen dager til med sol og vin for å bevise hvem som er tøffest av menn og kvinner.
Og om Mimi ikke var frynsete fra før, blir hun det nå når hun ser med hvilken jubel Anne Marie tas imot av de andre deltagerne.
Reality er gøy – helt til det blir virkelig.
Neste uke: Bjørnar Moxness knuser Ørnulf Høyers påstander om at kvinner simpelthen ELSKER deltidsarbeid og lav lønn.
Neida.
Dette er jo et familieprogram – så derfor blir det oppblåsbare dyr og gymsokker i stedet.
