To fine små nyheter om Quentin Tarantinos «Django Unchained» på en mandagsmorgen!
Først til den enkleste – en ny tv-spot fra filmen- er sluppet. Tarantino og Jamie Foxx delte ut pris under gårsdagens BET Awards, der de presenterte spoten:
Etter at den første teasertraileren ble møtt med litt varierende mottakelse, virket stemningen langt mer positiv da den internasjonale traileren ble sluppet. Denne tv-spoten er også veldig effektiv, selv om det ikke er veldig mye nytt (ut over at vi får noen flere glimt av en fryktelig gretten Samuel L. Jackson):
Så skal man forresten også påpeke at filmen ikke engang er ferdig innspilt. Seinest for et par uker siden ble for eksempel Jonah Hill castet, og innspillingen foregår nå for fullt i New Orleans.
Så til den andre nyheten, som kommer via The Playlist, og som er av det mer interessante slaget. For det er jo ikke til å komme bort ifra at slavehandel-tematikken i «Django Unchained» potensielt er følsom, og Tarantinos forhold til svart kultur og svart populærkultur har tidligere vært gjenstand for debatt, kanskje særlig da Tarantino var litt mindre kjent (blant annet husker jeg han måtte stille på Ricki Lake for å forsvare bruken av ordet «nigger» i «Pulp Fiction», etter å ha blitt kritisert av Spike Lee).
I den forbindelse har produsent Reginald Hudlin gjort et intervju med magasinet Ebony, der han forklarer bakgrunnen for «Django Unchained». Den er vokst fram av en oppfatning av at tidligere filmer som har handlet om slaveri ikke har holdt mål:
– Da Quentin Tarantino og jeg møttes begynte vi å diskutere filmer om slaveri, og jeg var veldig ærlig på at jeg hatet 90 prosent av dem. Tranfilmer, kalte jeg dem – filmer som smaker vondt, men som man liksom skal svelge likevel fordi det er bra for deg. Jeg skjønte aldri dette. Er ikke filmen underholdende, er det ikke noe du har lyst til å se, skjønner jeg ikke hvorfor man skal bry seg. Jeg følte at filmene burde være spennende, fulle av action, og – viktigst av alt – de burde ha massevis av rumpesparking, for er det noe verden trenger er det historier om svarte mennesker som sloss tilbake, sier Hudlin.
Han peker på at hovedkarakteren i mange slavefilmer har en moralsk kodeks som gjør filmene kjedelige:
– Du vet slutten av «Roots», der den hvite plantasjeeieren er bundet til en stolpe og slaven har en pisk, men sier: «Å, jeg kan ikke slå deg, da ville jeg sunket til ditt nivå…?» Som barn i East St. Louis så begynte jeg å skrike til tv’en da jeg så den scenen: «Nei, for helsike»!!! Jeg har aldri sett John Wayne si «Å nei, jeg kan ikke gjøre det der». John Wayne gjør det han må i slutten av hver film, men når oppgjørets time kommer med en svart karakter er reglene plutselig annerledes. Og faktum er at Quentin vokste opp i South Bay, California, og hadde akkurat samme reaksjon, han også skrek mot tv’en. Så når vi har en svart mann som går løs på en hvit slaveeier med hans egen pisk, er det – såvidt jeg vet – første gang i kinoens historie. Det blir litt sånn, «wow, nå gjør vi jobben vår».
«Django Unchained» står forresten nå med norsk releasedato 8. februar, noe jeg håper er en feil. I USA slippes den halvannen måned tidligere, 25. desember.
