Denne helgen hadde Marvel-filmen «Guardians of the Galaxy» premiere, att på til med en viss suksess: Aldri før har en augustpremiere hatt bedre kinobesøk i USA.

Det første man får se når filmen begynner, er følgende tekstsnutt: «A Film By James Gunn». Og det er nettopp det man deretter får se – en film som ikke bare er skrevet og regissert av Gunn, men som også tydelig er formet av hans personlighet.

Ikke bare kom det brått på mange at Gunn fikk jobben. At han også fikk tilnærmet frie tøyler (samt et budsjett på 170 millioner dollar) til å lage sin versjon av superheltuniverset forundret også ham:

– For hvert steg jeg tok på veien ble jeg overrasket over hvor mye frihet Marvel ga meg. Såpass mye at jeg på et tidspunkt lurte på hvor smarte de egentlig var som ga meg så mye, sier Gunn til Film School Rejects.

At det var Gunn som fikk jobben var nemlig ikke alltid en selvfølge – tvert imot. Hans tidligere prestasjoner er nemlig ikke av av det kaliberet man umiddelbart assosierer med Marvel-eier Disneys kjerneverdier.

Gunns filmkarriere begynte hos det legendariske filmselskapet Troma, som har spesialisert seg på lavbudsjettsgrøssere av den mer gørrete sorten. For dem skrev Gunn «Tromeo & Juliet» i 1996, en film som tilførte Shakespeares univers en anseelig mengde sex, vold og … kjøttetende peniser. Blant annet:

Hos Troma fikk Gunn også spille i «Citizen Toxie: The Toxic Avenger IV», regissert av Lloyd Kaufman (som Gunn også var med på å skrive biografien til).

Fire år etter Troma-debuten skrev og produserte Gunn sin første superheltfilm, «The Specials», om hva USAs sjette eller sjuende mest populære superheltgruppe gjør på fritiden. Filmen kostet én million dollar, og hadde folk som Rob Lowe, Thomas Haden Church, Jamie Kennedy og Judy Greer – samt brødreparet James og Sean Gunn – blant skuespillerne.

Med to kinovisninger i åpningshelgen (og ikke så mange flere) dro filmen inn like over 10.000 dollar, altså noe mindre enn «Guardians»’ 160 millioner dollar på verdensbasis i helgen. Likevel regnes filmen for å være banebrytende i sin sjanger – Gunn var en av de første som viste de mindre supre sidene av superhelter.

Gunns kreative høydepunkt kan neppe sies å ha kommet i hans neste prosjekt, som manusforfatter av «Scooby Doo»-filmen i 2002 (samt oppfølgeren i 2004).

Som manusforfatter av gjenskapingen av George A. Romeros 1978-klassiker «Dawn of the Dead» i 2004 begynte imidlertid Gunn å finne formen innenfor skrekksjangeren.

Det var her han virkelig begynte å skinne da han i 1996 regidebuterte med «Slither» i 2006, en film som fortsatt har en solid fanskare til tross for påstander om plagiat (av «Night of the Creeps») og lite besøk på kino.

Fans av «The Walking Dead» vil kanskje kjenne igjen Michael «Merle» Rooker i traileren. Rooker og Gunn er nære kompiser i virkeligheten, og har samarbeidet tett siden «Slither» – nå senest i nettopp «Guardians of the Galaxy», der Gunn i et sent manusutkast skrev inn Rooker som den blåmalte hissigproppen Yondu.

James Gunn har et godt forhold til sine to brødre Brian og Sean. De tre har åpenbart mange felles preferanser, noe som blant annet har resultert i webserien «James Gunn’s PG Porn».

Med undertittelen «For people who love everything about Porn … except the sex.» får vi gjennom seriens åtte episoder oppleve skuespillere som Nathan Fillion og Michael Rosenbaum snakke med pornoskuespillere som Sasha Grey og Jenna Haze – og altså ikke noe mer enn det.

I 2010 kom så «Super», en film som dessverre ikke fikk noe kommersiell suksess til tross for at folk som Rainn Wilson, Ellen Page, Kevin Bacon og Liv Tyler spilte i den.

Her spiller Wilson en fyr som egenhendig vil stoppe byens kriminelle i full superhelthabitt, til tross for manglende superkrefter. Noe motvillig får han med seg en overivrig sidekick spilt av Page – de to begir seg etterhvert ut på en rimelig røff og minneverdig reise gjennom underverdenen.

Til tross for at altfor få så «Super», føyde den seg åpenbart til listen av ting (som blant annet også inneholder dataspillet «Chainsaw Lollipop») som samlet sett imponerte mange nok til at Marvel hanket inn James Gunn til noen år med godt betalt superheltjobbing.

Kan hende er det noen som nå puster lettet ut – det gikk faktisk bra! Men nettopp det snevet av gal- og villskap som Gunn innehar er nettopp det Marvel trengte når noen skulle levendegjøre en såpass rar og relativt ukjent gjeng som Guardians of the Galaxy faktisk utgjør.

Om man skal lage en god film med blant andre en skyteglad vaskebjørn og et snakkende tre, man nesten ha en rimelig skrudd form for humor.

Marvel har også tidligere skjønt – i motsetning til DC Comics? – at det er viktig å være på fansens side når de skal lage filmer som i all hovedsak baserer seg på det innfløkte nerdematerialet som superheltuniversene rommer.

«The Avengers» hadde for eksempel neppe blitt monsterhiten den faktisk ble uten «Buffy»– og «Firefly»-skaper (og nerdeikon) Joss Whedon bak spakene. Folk som Whedon og Gunn er åpenbart dedikerte til det de lager, noe som har vist seg å gjenspeile seg i positiv forstand på bunnlinjen til Marvel og Disney.

Til tross for enkelte uheldige rykk og napp, som da «Ant-Man» nylig mistet Edgar Wright, lover dette godt for Marvels fortsatte satsing på superheltfilmer – noe vi i hvert fall kan vente oss vil vare til 2019 (og sikkert mye lengre).

Og ikke minst for «Guardians of the Galaxy 2», som kommer i 2017. I stedet for å slappe av med velfortjente piña coladas, brukte visstnok Gunn hele rekordhelgen på å jobbe med oppfølgeren i ren iver, samt på å kommunisere med fans på sosiale medier.

Sånt kan vi like. Som Marvel-kollega Whedon (som mest sannsynlig gikk god for Gunn overfor Marvel-sjefene) sa om ham til MTV da valget ble kjent:

– Han er noe helt for seg selv. Helt sinnsyk, men samtidig svært smart og en som virkelig kjenner sitt fag. Han skaper fra hjertet.