• «Billettkontrollen» er Filter Film og TVs ukentlige analyse av kinomarkedet i Norge, signert medieviter og filmkritiker Ulrik Eriksen. Spalten publiseres med støtte fra stiftelsen Fritt ord.
  • Ønsker du å få «Billettkontrollen» som mail hver mandag kan du melde deg på her.

 

HVA MÅ EN DISTRIBUTØR HA for å gjøre suksess med en premierefilm på norske kinoer?

Trenger du en god film? Store stjerner? Være en del av en filmserie? Et ferskt produkt? Høyt markedsføringsbudsjett? Rosende anmeldelser? Anmeldelser i det hele tatt?

Svaret på alle disse spørsmålene er: Nei.

Du trenger kun en grøsser med et enkelt og et lettkommuniserbart premiss, en skuespiller kjent fra en tv-serie, og at kinoene gladelig setter den bredt opp.

Da er alle andre elementer underordnet.

DENNE HELGEN HADDE «The Boy» premiere. Den ble kun anmeldt i en håndfull aviser, flesteparten tilnærmet slakt. Den har ingen kjente skuespillere bortsett fra Lauren Cohan, kjent fra «The Walking Dead».

Skrekkfilmen er tre måneder gammel, distribuert av den nye minidistributøren Selmer Media med et sparsommelig pr-budsjett.

Like fullt. «The Boy» ble sett av nesten 13 000 denne helgen.

Hvis ikke besøket faller svært fort de neste ukene, kan totalen ende på nærmere 60 000, i så fall på nivå med den langt mer påkostete lanseringen av Divergent-filmen «Allegiant».

HVORDAN ER DET mulig?

Jeg er faktisk litt usikker på hva Selmer Media har gjort som er så riktig. Men de har i hvert fall klart kunststykket å gjøre en relativt ukjent, medioker grøsser til en landsomfattende salgssuksess.

Januargrøsserne er en slags institusjon på amerikanske kinoer. Selvsagt ikke på nivå med oktobergrøsserne – som settes opp i ukene eller dagene før halloween – men like fullt såpass innarbeidet at det hvert år lanseres et par overnaturlige thrillere i årets første måned.

Dette er gjerne filmer som ble vurdert og funnet for slette for en oktoberlansering. Gjennomgående får filmene svært hard medfart i pressen, men imangel av særlig konkurranse fra andre titler, har januargrøsserne stort sett gjort det bra på kino, det være seg «The Devil Inside» (2012), «Mama» (2013), «Paranormal Activity: The Marked Ones» (2014) eller «Woman in Black 2» (2015).

I NORGE HAR DERIMOT lanseringene av disse grøsserne på langt nær klart å følge opp populariteten i hjemlandet (bortsett fra «The Marked Ones» som er en del av en svært populær filmserie).

Fjorårets «Woman in Black 2» ble for eksempel sett av 1000 publikummere premierehelgen, «The Devil Inside» oppnådde 4000 de første tre dagene på norske kinoer i 2012.

«The Boy» gikk opp på kino i USA til slakt fra en samlet amerikansk presse i januar. Like fullt spilte den inn 35 millioner dollar.

Relativt sett (i forhold til nasjonal totalomsetning på kino) er faktisk åpningen i Norge enda sterkere enn i USA.

 

DET ER OPPSIKTSVEKKENDE gode tall.

Hva det sier om filmsmaken rundt omkring i vårt langstrakte rike? Omtrent ni av ti billetter er solgt utenfor Oslo. I byer som Haugesund og Fredrikstad var det smekkfulle saler. Ingen grunn til å le hånlig av amerikaneres dårlige smak i hvert fall.

Vi har minst like semmer teft her til lands.

 

Tidligere spalter i denne serien: