Regissør Damien Chazelle og superstjerne Ryan Gosling lagde publikumssuksessen og Oscar-grossisten «La La Land» (2016) før de ga seg i kast med å filmatisere historien om USAs kanskje aller stolteste øyeblikk.

I helga ble «First Man» vist for første gang på filmfestivalen i Venezia, og de fleste kritikerne er samstemte om at filmen om Neil Armstrong, Apollo 11-ferden og den første månelandinga i 1969 er en vellykket affære.

Likevel rases det nå mot filmen i amerikanske mediekanaler. Årsak: Den viser ikke øyeblikket der Armstrong setter det amerikanske flagget i bakken på månen.

Selv om flagget ellers skal være synlig i flere scener, har utelatelsen av selve plantinga skapt reaksjoner helt til topps i amerikansk politikk. Den republikanske senatoren og presidentvalgkandidaten Marco Rubio mener det er «totalt galskap».

«Det amerikanske folket betalte for den ferden, som ble gjennomført med raketter bygget av amerikanere, med amerikansk teknologi og amerikanske astronauter ombord. Det var ikke et FN-oppdrag», skriver Rubio på Twitter.

Også flere av pionerene fra romprogrammet ser ut til å ha engasjert seg i kontroversen.

Armstrong selv gikk bort i 2012 (og hadde aldri for vane å uttale seg offentlig om noe som helst), men hans Apollo 11-kollega Edwin «Buzz» Aldrin – det andre mennesket som satte sine bein på månen – postet et bilde av flagg-plantinga med hashtags som «stolt av å være amerikaner»:

Selv Chuck Yeager – den nå 95 år gamle testpiloten som i sin tid var første menneske som brøt lydmuren – reagerer når noen på Twitter hevder «First Man» portretterer Armstrong som «liberal, progressiv, i ånden anti-Trump, ikke-flagg-veivende» (neppe en gjengivelse fra noen som ser filmen med vennlig innstilt blikk):

I Venezia har imidlertid Chapelle og Gosling forsvart filmen.

– Jeg mener månelandingen i det store og hele ble ansett for å være en av menneskehetens prestasjoner, og det var slik vi valgte å framstille det, sa skuespilleren på pressekonferansen etter filmpremieren, ifølge The Telegraph.

– Jeg tror også Neil var svært ydmyk, i likhet med mange av astronautene. Igjen og igjen ledet han fokus mot de 400 000 menneskene som gjorde ferden mulig. Jeg tror ikke Neil så på seg selv om en amerikansk helt. Ut fra samtaler jeg har hatt med hans familie og andre som kjente ham, var han tvert imot det motsatte. Og det ville vi at filmen skulle reflektere, sier Gosling.

Regissør Chazelle betoner at det ikke var ment som noe politisk statement å utelate flaggplantinga.

– Det var bare ett av flere øyeblikk fra måneferden som vi valgte å ikke fokusere på. Målet med filmen var å dele med publikum de ukjente aspektene ved måneferden, især Neil Armstrongs personlige reise og hva han kan ha tenkt og følt, sier regissøren, ifølge Associated Press.