Onsdag! Det betyr at det er ny episode av reality-serien «Den siste viking». Hvis dere leste den første recappen, vet dere allerede at jeg synes serien virker veldig, veldig lovende.
Hvis dere ikke leste den, visste dere ikke dette før nå.
Kort fortalt var det beste med første episode casten, programlederen, vakker foto og gryende konflikt. Nå gjelder det bare å fortsette sånn, episode to. Hehe, jeg snakker til episode to som om det var et menneske.
Da setter vi i gang, episode to:
Det begynner med at Trond «Espen» Seim erklærer følgende: «18 menn og kvinner har reist tilbake til min tid – vikingtiden».
Er vikingtiden virkelig Trond Espen Seims egen tid? Det virker veldig urealistisk. Jeg skal ikke påstå å være noen Trond-ekspert, men han er da en del av nåtiden, er han ikke?
Hvis han var en del av vikingtiden ville han vært død for minst 1000 år siden.
Men nok om det. Vi er hos Drakeleiren. Skjoldet er nettopp ferdig.
Og det ser ganske ok ut, det er tross alt designet av skjoldspesialist Nils «Akkurat tilregnelig nok til å være på TV» Leirdal. Hirden diskuterer hvordan de skal bære Håkon.
Irmelin tester ut sverdferdighetene sine på Håkon, men høvdingen ser ikke ut til å bli stressa av at han er i livsfare.
«Ingen problem. Det e ingen problem», sier han med selvtilliten til 40 000 kåte moskusokser.
Nils, aldri komfortabel med å ikke gjøre jævlig rare ting absolutt hele tiden, roper plutselig «muskelangrep», som er et begrep, og hopper på Håkon. Så slåss de litt.
Det er søtt å se på og 55-åringen viser at han kan slå fra seg i hypotetiske slåsskamper.
Stian forteller at han ikke er et frokostmenneske og at han ikke er vant til å spise grov grøt.
Er det bare meg, eller minner han veldig om Asbjørn Brekke i talemåte, utstråling og innhold? Det er ikke bare meg.
Nå skriver jeg kanskje litt mye om Nils, men han begynner i hvert fall å synge på låta «Ormen lange» som var en hit i vikingtiden og det er jo akkurat det vi vil at Nils skal gjøre.
Som om realityserien var en musikal, kan av en eller annen grunn alle de andre også teksten til denne visen, og de synger med.
I Ravneleieren holder de på å male skjoldet sitt med blod. Og May Britt får ikke helt til grøtlaginga.
Hun uttrykker dette ved å si «mmmm, nam nam» som i denne konteksten blir å regne som ironi, siden hun sier det motsatte av det hun egentlig mener.
May Britt og Mari deler et påfallende vennskapelig øyeblikk der May Britt IKKE sier noe ampert til Mari. Dette var en interessant vri.
Grøten smaker vondt, men «vi får i hvert fall krefter av det», sier May Britt og hinter nok til at Mari spiste mat i forkant av svømmekonkurransen forrige gang. Sneaky kritikk som jeg ikke tror Mari plukket opp.
Nejra sier de ikke kommer til å vinne med Mari som høvding fordi Nejra i hodet fortsatt er en liten 8 år gammel jente som har bestemt seg for å hakke på noen hun ikke liker.
Drakene og ravnene skal møtes på slagmarken. Vinnerne vil få servert «mjød», som for øvrig er det samme begrepet om øl brukt av mennesker som går i svarte klær og spiller Warhammer.
Trond forteller at den tapende høvdingen gis bort som trell til det vinnende laget. Reaksjonen på det er ganske lystig, særlig Nils benytter anledningen til å le godt.
Så får vi se Drakenes skjold. Trond sier «det er godt» med en patos Triana Iglesias aldri kunne lært seg om hun gikk i lære hos Sir Laurence Olivier i 15 år.
Apropos 15 år, Ravnene sitt skjold ser dog ut som det er laget av en 15 år gammel keramikkelev med motoriske vanskeligheter (kanskje på grunn av muskelsykdommen Cerebral Parese).
Trond sier at et ekte skjold skal kunne brukes på slagmarken, noe Ravnenes skjold ikke kan, og straffen blir å starte etter Drakene i slaget. Mats sier det ikke er rart at de gjorde det dårlig siden de brukte for lite «menneskelige ressurser».
Han er en sånn type som alltid prøver å bruke 12 prosent mer avanserte uttrykk enn han egentlig trenger, sånn at han fremstår mer intelligent. Du lurer ikke meg. Eller, «du bedrar ikke undertegnede», som du sikkert ville sagt.
Oppgaven i slaget er å bære høvdingen oppå skjoldet bort til en nøkkel de skal bruke til å åpne en kiste der det ligger en kniv de skal bruke til å skjære ned noen bøtter de skal bruke til å slukke noen flammer.
For øvrig, se på det her, ‘a. Det er sabla fint foto i denne serien:
I forkant av kampen, sier Håkon at laget hans er «stoka som fjell». Jeg visste ikke at fjell kunne ha den egenskapen. Å være stoka er jo å være gira på noe, og fjell er som kjent ikke i stand til å føle, siden de er laget av massiv stein og ikke organisk materiale.
Se for deg Galdhøpiggen være stoka fordi det er helg, liksom. Jeg har ikke fantasi nok til å forestille meg det.
Søtnosen Erika sier noen greier. Hun har tatt veldig liten plass så langt, og noe sier meg at det vil forbli sånn. Det går fint, Erika.
Så begynner kampen. Ravnene må begynne fem «hjerteslag» etter Drakene, men de gøtser mer når de først setter i gang, så de tar igjen forspranget kjapt. Lagene ligger lenge likt, men så plutselig bare faller Håkon av skjoldet.
Hahahaha, Håkon falt av skjoldet! Gøy med topptrente folk som klumser det til.
Samtidig er Ravne-tilskuerne helt ekstatiske og vet dere hva, Nejra jubler for noe Mari gjør! Hvem skulle trudd.
Ravnene vinner altså. Nils sier han nå har «oppdaget hvor lite han liker å tape». Ganske drøyt å ha levd i 55 år og aldri ha tapt før.
Kanskje han tidlig ble utsatt for et dilemma der han måtte velge mellom å alltid tape, eller aldri tape, men måtte gå i heldekkende, brunt skinn resten av livet.
Ravnene får en armring hver. Andreas ser ganske glad ut for å bli høvding etter Håkon, og idet han får høvdingkjedet sitter jeg og håper han skal svare med catchfrasen «takk for det», men han holder det inne i stundens alvor.
Hilde sier at nå har hun ikke noen å sove med i natt. Heeehehehe, gjett om de kommer til å boinke så jæævlig snart.
Imens begynner Håkons faktiske (!) nesten-kjæreste Anne å grine fordi han er borte. Kanskje hun tenker på alle de potensielle Ravne-damene han kan bedåre mens han er hos fienden.
Ravnene kommer hjem til et bord dekket av nøtter og øl. Mats roper «YES, det er mjød!». Når han er på byen vedder jeg på at han roper «YES, det er øl!» når han går i baren og oppdager de selger øl der.
Håkon blir satt til å hogge ved. Etter han er ferdig, gjør han så det mest ondskapsfulle jeg kan huske å ha sett i en norsk reality siden Big Brother-Jakob ble skutt i ansiktet og spist opp av de andre deltakerne i 2006-sesongen.
Håkon kaster nemlig øksesliren til Ravnene to, tre meter unna, sånn at de sannsynligvis ikke finner den igjen før etter kanskje én eller maks to dager.
Under festen har Håkon et «Jim Halpert»-øyeblikk i kamera. Han ser vel på Ravne-folket som en slags kollektiv Michael Scott.
Hos Drakene skal det bestemmes hvem som skal i Holmgang. Alexander går rundt og konspirerer med de andre som en gærning, sikkert fordi han vet han ligger tynt an.
Anne tror det blir Stian som ryker, siden han ikke har så mye annet å bidra med enn humor og godt humør.
Så kommer Alexander med en ganske grei replikk: «You don’t hate the player, hate the game, er det ikke det dem sier». Jeg har på følelsen av at jeg har hørt begrepet bli brukt før, men jeg kan ikke være helt sikker.
Klipperne velger så å vise et klipp av at Stian må skvise seg gjennom en smal åpning for så å snuble, dette for å understreke at han er et svakt ledd.
Stian tror at Nils vil ha ham unna siden han snakker mørkt og høyt. Og fordi han snorker. Nevnte jeg det med Asbjørn Brekke? Jeg vet jeg gjorde det.
Nils bader naken og Alexander har kjempelyst til å se på, så da sitter han langs bredden og later som han fokuserer på pinnen han sitter og spikker, og ikke ”pinnen” som Nils står og vasker.
Det artige med denne scenen er at Nils i forrige episode sa følgende: «Det å gå med slirekniv er en del av den norske kulturen som vi bør stå for og som vi ikke bør renonsere bare fordi vi har fått fremmedkulturelle som kommer og bruker kniv på en helt annen måte».
Den fremmedfryktende delen av Nils’ hjerne må være livredd der han står forsvarsløs og naken.
Nils sier han har tenkt å få ut Stian. Alexander sier det er sykt, for det har også han tenkt. Nils sier det er fordi stemmen til Nils skjærer gjennom marg og bein. Stian hadde med andre ord rett.
Så skal Stian og Alex på tur. Alex sier til Stian at han vil ha ut Rebekka, den luringen. Nå begynner den klassiske Robinson-konspireringen. I begynnelsen er det bare noen få og på veldig forsiktig vis, men dette kommer til å eskalere, folkens.
Og jeg må jo bare si det, uten å dvele for dypt i analogien: det er noe veldig «Fluenes herre»-aktig over denne plutselige misnøyen mot Stian.
Ravnene chillern i mellomtiden. Håkon flørter med Nejra, eller Nala som han kaller henne.
«Hvis Nala hadde bydd på seg sjøl, hva ville jeg gjort?», forteller han henne at han har spurt de andre. «Det som skjer det skjer», sier han så.
Og hun er heeeeelt på kroken. Herregud, han eier ingen skam. Og jeg elsker det. Han er som en slags uartikulert James Bond som vil bruke kroppen sin som et seksuelt våpen for å vinne over det andre laget.
Han sier har fått høre at hvis han ser jenter i øynene og biter i leppene så kan det få fram et smil. Ofte er det sikkert snakk om et høflig smil, du vet, sånne smil man smiler for at den sosiale situasjonen ikke skal bli uutholdelig.
Thorbjørn og Mari flørter ved å hogge ved. Thorbjørn hadde hatt noe i mot det hvis ting hadde utviklet seg videre.
Det er TING! Holmgjengere skal nomineres. Alle skal avgi to stemmer, en per holmgjenger.
Man kan ikke stemme på seg selv eller bruke begge stemmene på samme person. De skal så dyppe dolken (hehe) og sverdet sitt i en krukke med maling som står foran hvert navn, og sette dem i hver sin tønne.
Det stemmes. Her er resultatet: Den som fikk flest stemmer var Stian, den mest nest flest var Rebekka.
Rebekka skjønner ikke at hun skal ut i Holmgang når hun er så flink til å lage mat.
Hun har for øvrig en aksent som er tilnærmet 90 prosent perfekt, men som sprekker innimellom. Jeg klarer ikke plassere det, gjør dere? Finner ikke no info om hvor hun eventuelt har det fra.
Holmgangen heter «Hods øvelser». De skal ha på en maske som gjør dem blinde, finne fire steiner i en hinderløype og få tak i en kniv som skjærer opp noen sekker der nøkkelen til masken ligger gjemt. Den som får av masken først, vinner.
Stian mener Rebekka er vimsete og at det er en fordel. Rebekka sier hennes fordel er at hun er mer smidig enn ham. Hyggelig at hun velger å ordlegge seg på en måte der hun ikke sier noe om vekten hans.
Så følger hun opp med «han kan være kjapp selv om han er stor. Det ser man jo på elefanter, de løper etter deg i nesten 60 kilometer i timen». Hahaha. Åh. Ikke forlat serien, Rebekka.
Så begynner Holmgangen. Stian begynner med å løpe rett ut til siden og finner ingenting der, merkelig nok.
«Å ikke kunne se noe var veldig spesielt», sier Stian. Sikkert fordi vi mennesker stort sett er utstyrt med sansen «syn» og dermed er vant til at vi er i stand til å se ting rundt oss når øynene våre er åpne.
Han er helt i villrede. Vi visste alle det ville gå sånn. Kom igjen. Vi visste det. Til slutt finner Rebekka nøkkelen, får av seg masken og vinner.
Med andre ord er det Stian som blir den første som må forlate ”Den siste viking”. Er det bare meg, eller føles dette litt som da Atle Antonsens karakter i «Nissene på loven» måtte ut?
Trond Espen kan røpe at Stian fikk syv stemmer, altså ville alle ha ham ut. Sympatisk av produksjonsteamet at Stian kunne få den beskjeden før han forlot dem sånn at vi alle kan være sikre på at han vil gråte seg i søvn.
Trist øyeblikk. Uff.
Og det var det. Jeg hadde håpet på LITT mer action og syting og dolkestøt i ryggen, må jeg innrømme. Og jeg er litt skuffet over at May Britt ikke syter over alt Mari sier lenger. Programmet trenger den bitchinga.
Men jeg ser at det ulmer nå, og har på følelsen av at det nokså snart vil eskalere. Nå er tross alt humørspredern Stian ute av Ravneflokken (som hittil har vært det harmoniske laget) og jeg tipper dette vil få følger.
«Den siste viking» er fortsatt veldig lovende. Hva tenker dere, a? Har vi begynt å få noen favoritter?
Jeg har ennå ingen jeg virkelig ønsker skal vinne, men det kommer. Husk hvordan alle hatet Birger i starten av fjorårets Paradise og intenst håpet han skulle vinne mot slutten. Ting vil skje, folkens.
Avslutningsvis sier jeg som vikingene sa:
Vanklok mann
veit alt, han trur,
der mellom bergi han bur.
Men når framandfolk
honom finn,
rådlaus røynest han då.
Jeg har ikke peiling på hva det skal bety, det er et random copy/pastet sitat jeg fant.
